Fylkesnytt fra Telemark 3/2016

• Høy aktivitet med bygging og ombygging av skogsveier i Telemark
• Tømmerbiler på offentlige veier – kampanje for oppskriving av kommunalt veinett
• Ny forskrift om vernskog i Telemark
• 'En smak av suksess' – Inspirasjonsseminar med fokus på nye muligheter i landbruket
• Telemark har fått egen ØKOUKE – Positive erfaringer og spennende mulighet for landbruket 

Høy aktivitet med bygging og ombygging av skogsveier i Telemark

Utbygging og istandsetting av skogsbilveinettet i landet er et prioritert satsingsområde, også i Telemark. Det legges for tiden ned en stor innsats i investering i skogsveinettet i Telemark. 

Bygging og ombygging av skogsbilveier bygges i økende grad med høy byggekvalitet for å gi veianlegg med høy bæreevne for tømmerbiler, varige og stabile veianlegg, veianlegg som tåler økt nedbør og flom og som gir et enklere og rimeligere veivedlikehold i framtida. Dette er skogsveier som kan prioriteres med tilskudd. Mengden tømmer og skogsareal i skogområdet skogsbilveien dekker, lønnsomhet for veiprosjektet, grad av samarbeidstiltak mv. har stor betydning for mengden tilskudd som tildeles til det enkelte veianlegg. For tilskudd er det satt krav om fullstendig byggeplan og minste stikkrennedimensjon er økt til 400 mm innvendig diameter. 

I 2015 ble det innvilget tilskudd på hele 9,4 millioner kroner til bygging og ombygging av skogsveier til nærmere 90 veianlegg med en kostnad på 25,9 millioner kroner. Dette er en vesentlig større mengde tilskudd til investering i skogsbilveinettet enn noen gang tidligere for et enkelt år. For 2016 er det fra sentralt hold tildelt 6,0 millioner kroner til skogsvegprosjekter der 5,8 millioner kroner er tildelt skogsbilveiprosjekter hittil i år. 

For 2015 ble det ferdig godkjent hele 40 skogsveier i Telemark til en samlet kostnad på 14,5 millioner kroner og ferdig bygget 8,3 km nye skogsbilveier til en kostnad på 6,1 millioner kroner, og ombygd 23,4 km eldre skogsbilveier til en kostnad på 7,5 millioner kroner. Kostnaden for traktorveier bygd med tilskudd var på 1,0 million kroner og utgjør en mindre del av anleggene med tilskudd i Telemark. Dette innebærer en dobling av kostnaden for ferdig godkjente skogsbilveier i 2015 i forhold til nivået i 2014. 

Byggekostnaden pr. meter gir et godt uttrykk for byggekvalitet, bygging og ombygging med bruk av moderne byggeteknikk med sprengt og knust fjell i forsterkingslag og bærelag har normalt en kostnad fra 600 – 900 kroner pr. meter. Byggekostnader er i gjennomsnitt for hele Telemark på 728 kroner pr. meter for ferdige nyanlegg og 320 kroner pr. meter for ombygde skogsbilveier i 2015. For hittil i 2016 er tilsvarende byggekostnad 680 kroner pr. meter for nye skogsbilveier og økt til 507 kroner pr. meter for ombygde bilveier. 

Tømmerbiler på offentlige veier – kampanje for oppskriving av kommunalt veinett 

I 2013 åpnet Statens vegvesen for å kjøre tømmervogntog med en totalvekt på inntil 60 tonn på norske veier. Det har lenge vært et behov for skogbruket og skogindustrien å øke lasstørrelsen på tømmerbilene. Lønnsomheten i skognæringen er avhengig av at tømmerbilene kan utnytte lastekapasiteten. Med større lass reduseres antall turer og transportkostnadene går ned.

Sammenlignet med kjøring med 50 tonns tømmerbiler kan 60 tonn totalvekt frakte 33 prosent mer på hvert lass og antall transporter reduseres med 25 prosent. Dette medfører igjen at kostnader, drivstofforbruk og klimagassutslipp reduseres med 15–20 prosent. 

Det er fortsatt mange veier som ikke er i en bruksklasse som tillater inntil 60 tonn transport med tømmerbiler. Det er et nasjonalt mål å arbeide for at flest mulig veier, både offentlige veier og private skogsbilveier, tåler en totalvekt for tømmerbiler på 60 tonn. 

Informasjonsmøte 2016 – tømmerbiltransport på offentlig vei

På et informasjonsmøte i Bø i høst ble det fokusert på tømmertransport på offentlig veinett og mulighetene for å oppskrive kommunale veier til en høyere bruksklasse. Møtet ble gjennomført med god deltakelse fra kommunene og med representanter fra Statens vegvesen, Norges skogeierforbund, AT Skog og Fylkesmannen. Analyser gjennomført av Norges Skogeierforbund gir indikasjoner på at det på mange kommunale veier er potensiale for oppskriving av bruksklasse og totalvekt for tømmerbiler. 

Europaveier og fylkesveier

Europaveiene E18 og E134 gjennom Telemark kan kjøres med 60 tonns tømmerbiler. Fylkesveiene er også i stor grad oppskrevet til høyest mulig bruksklasse (Bk 10), men her kan flaskehalser i form av bruer, svinger o.l. være en begrensende faktor som vil kreve utbedringer før en kan benytte 60 tonns tømmerbiler. 

Oppskriving av kommunale veger

Veilista viser at mange kommunale veier i Telemark ikke er åpnet for 60 tonns tømmertransporter. Fylkesmannen i Telemark vil sammen med Statens vegvesen arrangere kommune- og regionsvise møter for å gjennomgå veilistene for å sjekke ut om alle kommunale veier som kan brukes til transport med tømmerbiler er skrevet opp til høyest mulige bruksklasse (Bk 10). 

Gjennomgangen av veilistene for kommunale veier vil også avdekke behov for utbedring av brukar, kurvatur, veibredder og bæreevne der dette ikke er tilstrekkelig for en oppskriving til ønskelig bruksklasse. 

Statens vegvesen skriver opp veilistene to ganger i året og møtene med kommunene vil derfor bli gjennomført innen første del av 2017. 

Veilister

Veiliste for fylkes- og kommunale veier i Telemark inneholder opplysninger om veiens tillatte bruksklasse sommer og vinter og tillatt totalvekt og vogntoglengde m.m. Tømmertransport på vogntog mellom 19,5 og 24 meter med minst 7 aksler tillates på veier der det er angitt i lista. Tømmerbiler med en totalvekt på 56 eller 60 tonn på vei hvor det er angitt i lista, der dette ikke er angitt gjelder generell tillatt totalvekt også for slike kjøretøy. 

Ny forskrift om vernskog i Telemark 

Fylkesmannen i Telemark har fastsatt ny forskrift om forvaltning av vernskog i fylket. Forskriften trådte i kraft 01.07.2016 og erstatter "Retningslinjer for forvaltning av vernskog i Telemark" fra 1994. Formålet med forskriften er å sikre vernskogfunksjonen samtidig som næringsvirksomhet i vernskog kan drives i den grad det er forsvarlig og bærekraftig. 

Arbeidet med å modernisere reglene for forvaltning av vernskogen ble satt i gang av flere årsaker. De gamle retningslinjene hadde i praksis fungert godt, men det var behov for å modernisere språkbruken og tilpasse innholdet til dagens situasjon og rammevilkår i skogbruket. Forskriften kunne videre hjemles i «Lov om skogbruk» som trådde i kraft 01.01.2006 og samordnes med reglene om foryngelse av skog i «Forskrift om berekraftig skogbruk» av 01.07.2006.  

Klimaendringer medfører at skoggrensene flyttes høyere mot fjellet, samtidig som et fuktigere klima vil kunne gi økt risiko for ras, skred og flom. Uheldig hogstføring kan øke risikoen for naturskader på bygninger og annen infrastruktur. I Telemark er det flere eksempler på bebyggelse i dalsidene der ras- og skredfaren kan øke betydelig med feilaktig hogst og terrenginngrep ovenfor.

I den nye vernskogforskriften er det åpnet for å kunne etablere vernskog på nye arealer der skogen har en viktig funksjon som beskyttelse mot ras og skred. Det er kommunen som søker Fylkesmannen om å opprette nye vernskogområder eller utvide eksisterende. 

I vernskog må det sendes melding til kommunen før en kan sette i gang med hogst. Har kommunen ikke gitt svar på meldingen innen 3 uker fra meldingen kom fram til kommunen, kan hogsten regnes som godkjent. Da kan det meldte tiltaket gjennomføres i samsvar med denne forskriften og etter de vanlige reglene for et bærekraftig skogbruk. Kommunen kan innenfor denne fristen i et eget vedtak sette vilkår for hogsten, eller nekte hogst helt eller delvis.

• Hele forskriften kan leses på Lovdata

‘En smak av suksess’ – Inspirasjonsseminar med fokus på nye muligheter i landbruket

«Eier du et gårdsbruk, skal du kanskje ta over en gård, er du interessert i landbruket og har du lyst til å bli inspirert av mulighetene landbruket kan tilby? Da er ‘EN SMAK AV SUKSESS’ noe for deg. 

Landbruket er næringen som berører hverdagen for oss alle. Hver dag spiser vi mat, og landbruket har en stor betydning for landskapet vi bor i. I landbruket finnes det et bredt spekter med forskjellige bedrifter, fra tradisjonelle gårdsbruk til bedrifter med unike produkter og tilleggsnæringer. 

Vi er stolte av å være en aktør innen norsk landbruk, en spennende næring med utviklingspotensial. Vårt mål er at seminaret kan bidra til å løfte fram idéer og muligheter.» 

Dette er teksten som er brukt til å markedsføre inspirasjonsseminarer for landbruket som arrangeres for første gang under Gründeruka. Gründeruka som arrangeres hvert år i november er Telemarks gründer- og innovasjonsuke som har til formål å fremme og utvikle entreprenørskap og inspirere etablerte bedrifter til vekst. Fylkesmannens landbruksavdeling har sammen med Etablererkontoret i Vest-Telemark tatt initiativ til å organisere arrangementer innen Gründeruka rettet mot landbruk. I lag med forskjellige organisasjoner (Innovasjon Norge, Etablererkontorene, kommunal landbruksforvaltning, Bondelaget, NLR, Nome videregående skole avd. Søve ) organiseres det to inspirasjonsseminarer med fokus på nye muligheter i landbruket. Seminaret har som tittel: ‘En smak av suksess’. 

De to arrangementene gjennomføres 14. november i Vinje (på Kafe Matglede i Øyfjell) for øvre deler av Telemark og 15. november i Skien (på Århus Gård) for nedre deler av Telemark. Foredragsholder er Dag Fredrik Eftedal som driver Eftedal Gård i Larvik. På gården produseres det gourmetpoteter med en unik historie og det finnes en topp moderne potetpakkeri. Deretter skal Eivind Haalien holde et foredrag. Han er produktgruppesjef for lokalmat hos Norgesgruppen og med hans erfaring er han med rette en ambassadør for norsk mat. På begge seminarer skal tre lokale bedrifter fortelle noe om virksomheten og hva det innebærer til å være entreprenør innen norsk landbruk. I Vinje er det Gro Hommo (Lega Ost), Jenny Fossum Grønn (Øvre Gunleiksrud) og Trude Flatland (Kafe Matglede). I Skien stiller Jos Steegh (Vår Gård), Petter Borgestad (Borgestad Gård) og Per Arne Hoppestad (Hoppestad Gård). På seminaret finnes det også mulighet for interesserte å stille spørsmål, drøfte idéer, be om råd og komme i kontakt med de forskjellige organisasjoner som er tilstede. 

På seminaret i Vinje overrekker ordførere fra Vinje og Sauherad ‘Spesialitet-merket’ fra Matmerk til Lega Ost for sin ekte geitost og til Nyhuus Gård for sin to eplemoster: Gravenstein og Aroma.  

Telemark har fått egen ØKOUKE – Positive erfaringer og spennende mulighet for landbruket 

Siste uka i september blei det arrangert ØKOUKE i Telemark, for første gang – www.okouka.no Dette var en del av en nasjonal satsing, hvor vi sammen med 10 andre fylker/byer satte fokus på hvilke verdier og muligheter som ligger i økologiske produkter og produksjonsformer. Målgruppe var både produsent og forbruker. Responsen i fra deltakere og media har vært god, og mye tyder på at uka har kommet for å bli. 

Telemark Landbruksselskap tok initiativ, i nært samarbeid med Fylkesmannen i Telemark, Landbruksavdelinga. Bakgrunnen var Stortinget sitt mål om 15 prosent økologisk matproduksjon og forbruk innen 2020, parallelt med den økte etterspørselen i markedet. Salget i dagligvare økte i fjor med 15 prosent og første halvår 2016 med 22 prosent. Her ligger det et betydelig næringspotensial for det norske landbruket. 

I Telemark ligger vi på 4. plass nasjonalt hva gjelder størrelsen på økologisk areal med 6,4 prosent av totalarealet. Gras utgjør ca. 90 prosent av dette. Og det er liten tvil om at forutsetningene for økt økologisk drift er til stede i et fylke som Telemark. Vi har bl.a. en aktiv og oppegående økologisk melkeklyngene i Grenland med ca 1 million liter, vi har et aktivt og innovativt frukt- og bær-miljø i Midt-Telemark med et voksende økologisk areal, og vi har betydelige gras- og beite-ressurser, spesielt i midtre og øvre deler av fylket. I tillegg har vi en god fremvekst av andelsgårder, noe som uten tvil bidrar til at etterspørselen etter økologisk og bærekraftig mat øker. 

De to mest sentrale temakveldene for landbruket hadde fokus på mulighetene knyttet til et mer grasfôrbasert storfehold og på økologisk korndyrking, og da også de bevaringsverdige kornsortene. Til møtet om storfe fikk vi besøk av to spennende fagpersoner. Den erfarne og kunnskapsrike øko-bonden Trond Qvale fra Horgen Gard, Nes på Romerike, som med sine Aberdeen Angus driver en 100 prosent grasfôr-basert kjøttproduksjon, og Bent Egil Elve fra Nortura, region Vest. Nortura lanserer i år deres nye kjøttkvalitet med minst 90 prosent gras via Gilde og prosjekt «Grønne enger». Møtet om korn blei arrangert i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving Østafjells og Silja Valand, som til daglig jobber som rådgiver bl.a. med de bevaringsverdige kornsortene. I tillegg orienterte Halfdan Svalheim, økologisk kulturkorn-bonde i fra Sandsvær i Kongsberg og medeierne i Økologisk Spesialkorn, om dyrking og markedsmuligheter.