Fylkesnytt fra Nord-Trøndelag 2/2016

• Kartlegging av tilstanden i skogplantefelt
• Klimabetinget avlingsskadeerstatning
• Melkebøndene øker produksjonen og er mer fornøyd
• Smak på Trøndelag

Kartlegging av tilstand i skogplantefelt

For å få bedre oversikt over tilstanden på skogplantefelt i fylket engasjerte Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i sommer skogbruksstudenten Trude Rønning Okkenhaug til et kartleggingsarbeid. Registreringene besto i å telle levende, døde og skadde granplanter og vurdere skadeårsak på skadde planter. Fylkesmannen har blitt oppmerksom på enkelte tilfeller med store angrep fra gransnutebillen, og var spesielt interessert i å få oversikt over omfanget av slike skader og finne ut om dette er en lokal eller regional utfordring.

Liten differensiering i antall planter etter bonitet

Kartleggingen viste at det er liten forskjell i antall levende planter pr dekar etter boniteten. Ett år etter planting var det i snitt 140 pl/da på G11, 165 pl/da på G14 og 155 pl/da på G17. Dette inkluderer også naturlig foryngede planter og planter med skade. Resultatet er bra for lav og middels bonitet, men det burde vært høyere for høy bonitet. Kartleggingen kunne ikke påvise større avgang på høg bonitet noe som tyder på at man jevnt over har plantet for få planter på de beste bonitetene.

Registrerte skader

Snutebilleskader og tørke/frost skader var de hyppigste skadeårsakene som ble registrert. Av alle levende planter var 6,8 prosent skadet av snutebiller. 4,5 prosent av plantene hadde tørke/frost-skader, mens 3,3 prosent av plantene hadde beiteskader fra ulike vilt. Det ble funnet få utgåtte (døde) planter. En del av de skadde plantene vil komme til å dø, mens en del vil overleve.

Snutebiller:

Det var stor variasjon i skadefrekvens mellom de ulike prøvefeltene. I de fire verste prøvefeltene var over 30 prosent av plantene skadet av snutebiller. I hvert femte prøvefelt var over 15 prosent av plantene skadet av gransnutebillen. Dersom angrepet fører til at plantene dør, blir det behov for suppleringsplanting på flere av disse feltene. Samtidig var det 45 prosent av feltene som ikke hadde angrep fra gransnutebillen i hele tatt. I utgangspunktet ser det ut til at feltene med mest snutebilleskader fordeler seg over hele fylket og at det ikke er noen klar logikk over hvor snutebillene har slått til. Dette skal vi imidlertid se nærmere på.

Kontaktperson:
Rune Saursaunet, tlf.: 74 16 82 15, e-post: fmntrsa@fylkesmannen.no

Klimabetinget avlingsskadeerstatning

Som en følge av fjorårets vekstsesong med mye regn og kaldt vær har Fylkesmannen i Nord-Trøndelag behandlet i underkant av 350 søknader om erstatning etter avlingssvikt, og det er utbetalt 8,75 millioner kroner.

Korn hardest rammet

De fleste erstatningssakene for 2015 i Nord-Trøndelag gjaldt avlingssvikt i vekstgruppe korn. Av de totalt 442 søknadene om erstatning etter avlingssvikt på korn på landsbasis, var 323 søknader fra foretak i Nord-Trøndelag. Det våte og kalde klimaet førte til forsinket våronn for mange, og en god del areal ble ikke sådd før langt ut i juni måned.   Vekstforholdene var ikke optimal i store deler av fylket, men enkelte områder var mer utsatt enn andre. Steinkjer kommune var hardest rammet i fjor, og nesten halvparten av alle søknadene behandlet av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag kommer fra Steinkjer kommune.

Noen får ikke erstatning

Ikke alle som søkte har fått utbetalt erstatning, 87 av søknadene er avslått eller avvist. Hovedårsaken til at søknadene ble avslått er at det er 30 prosent egenandel på ordningen. Det vil si at avlingsmengden må være under 70 prosent av normal avling. I tillegg betales det ikke ut erstatning for beløp under 5.000 kroner. Manglende melding og oversittelse av søknadsfrist er grunn for at søknader er avvist.

Selv om det sist år kom inn langt flere søknader enn normalt, er det langt igjen til «rekordåret». I 2007 mottok Fylkesmannen i Nord-Trøndelag hele 700 søknader.

Kontaktperson:
Gunhild Halvorsen tlf.: 74 16 81 88, e-post: fmntgha@fylkesmannen.no

Melkebøndene øker produksjonen og er mer fornøyd

Nordtrønderske melkebønder er langt mer fornøyde med yrkesvalget sitt i dag enn de var for fem år siden. I 2011 ville under halvparten valgt å bli melkebonde igjen om de skulle gjøre yrkesvalget på nytt, mens andelen i 2016 er 67 prosent. Over 40 prosent ønsker å øke melkeproduksjonen på bruket sitt i løpet av det nærmeste tiåret. Den største utfordringen i forhold til vekst var i 2011 økonomi, i dag oppgir melkebøndene derimot at det er tilgang på melkekvoter og leiejord som er den største utfordringen for å øke produksjon.

Spørreundersøkelse til melkeprodusenter i 4 fylker

Spørreundersøkelsen ble initiert av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, men Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Troms valgte også å henge seg på. Det betyr at undersøkelsen samlet dekker 30 prosent av norsk melkeproduksjon.

Gledelig økning i tilfredshet med yrket

Noen av spørsmålene i undersøkelsen ble også stilt til nordtrønderske melkebønder i 2011. Det er en gledelig økning i andelen som er fornøyd med yrket sitt, og bra at 42 prosent ønsker å øke produksjonen. Når vi sammenligner med 2011 må vi også ha med oss at antallet melkeprodusenter i Nord-Trøndelag er redusert med 40 prosent siden den gangen, og det har skjedd store endringer i driftsform.

Offensive melkerobot-bønder

Den viktigste endringen er kanskje at langt flere melkeprodusenter i dag har robotfjøs. Blant de som har svart på undersøkelsen har en av tre melkebønder løsdriftsfjøs med melkerobot. Denne andelen er dobbelt så høy som i 2011. Både det tradisjonelle båsfjøset og løsdriftsfjøs med melkestall er på vikende front, men fortsatt er om lag halvparten av fjøsene båsfjøs. Disse står imidlertid for under en tredjedel av produksjonen.

Det er de som har melkerobot som er mest offensive og har planer for produksjonsøkning. 60 prosent ønsker økt produksjon, for å øke inntektsgrunnlaget på gården. Den største utfordringen oppgis å være tilgang til melkekvoter og leiejord til riktig pris.

Bedre økonomi - for de største

I undersøkelsen fra 2011 ble dårlig investeringslønnsomhet oppfattet som den mest tyngende utfordringen i forhold til framtidsvalg om investering og produksjonsøkning. I dag er det et markert skille mellom større og mindre bruk, hvor de mindre brukene oppfatter lønnsomheten som krevende, mens de større brukene har hovedfokus på tilgang og pris på melkekvote og leiejord.

Framtida for bruk med båsfjøs

Undersøkelsen ble foretatt før man i årets jordbruksforhandlinger forlenget fristen for å avvikle produksjon i båsfjøs fra 2024 til 2034. Med dette som utgangspunkt svarte halvparten at de planla å investere i framtidigs melkeproduksjon, mens 40 prosent ville avvikle produksjonen. Av de som ville avvikle svarer omtrent halvparten at de ville ta ut pensjon, mens resterende ville etablere andre jordbruksproduksjoner.

Rådgivning og produsentmiljø

Ikke overrakende er Tine Rådgivning rangert som den viktigste leverandør av kunnskap til melkeprodusentene. Deretter rangeres regnskapsfører/økonomirådgiver og kollegaer like viktige kilder til kunnskap. Dette viser at produksjonsmiljø med god bonde til bondekommunikasjon er viktig for næringa. 

Kontaktperson:
Jon Olav Veie, tlf.: 74 16 82 06, e-post: fmntjov@fylkesmannen.no

Smak av Tøndelag

Trøndersk matfestivalen ble i år arrangert 4.-6. august og selv for beskjedne trøndere må det være lov til å si at Trøndersk matfestival er verdt en byferie i Trondheim.

Regionvise stands

I tillegg til at festivalen skaper en mangfoldig matopplevelsesarena, så jobber nettverket rundt Trøndersk matfestival hardt for å bruke dette arrangementet til å skape samarbeid og utvikling av det gårdsbaserte reiselivet i Trøndelag. I år ble det satt opp innbydende stander fra Namdalskysten, fra Den Gylne Omvei, Frosta, Fosen, Oppdal og Røros. Bondens marked hadde også sitt område og det var et eget økologiske telt med mange utstillere.  Det sentrale i de regionvise standene, er at lokalmaten løftes fram som opplevelseselement for reiselivet. Som et supplement for å tydeliggjøre dette, er det utviklet bookbare opplevelser som presenteres i en egen brosjyre og på reiselivets nettsider, bl.a. på www.trondelag.com

Rekordbesøk

Trøndersk Matfestival framstår som er kvalitetsmessig god festival der publikum bruker anledningen til både å oppleve og til å handle. Med stor sceneaktivitet, kurs og ulike kåringer ble festivalen også i år en fantastisk arena for matinteresserte, og publikum så ut til å nyte smakfulle godbiter av alle slag.  Aldri før har så mange besøkt Trøndersk Matfestival – det var nærmere 200.000 besøkende på disse tre dagene. Publikum var målrettet og møtte opp i god tid for å sikre seg de beste lokalmatproduktene. Det ble omsatt mat- og drikkespesialiteter fra regionen for hele 9,7 mill kr under årets matfestival. Det er en økning på 2,2 mill kr fra i fjor. Trøndersk matfestival er også med på å løfte fram nyheter. I år var det rekordmange påmeldinger til kåringen av «Årets nykommer». Får man omtale her, kommer kundene raskt på banen for å sikre seg produktene.   Det var også rekord i antall nye utstillere. De nye utstillerne får med stolthet vist fram sine produkter til et større publikum og fortalt dets historie og opprinnelse. For de nye er festivalen en viktig læringsarena, ikke minst med tanke på å jobbe videre med produktutviklingen.

Kontaktperson:
Kari Kolle,  tlf.: 74 16 82 10, e-post: fmntkko@fylkesmannen.no