Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Troms 2/2016

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Troms er ute med ny utgave av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om at skoler og helse og omsorg får flere muligheter til å gi varierte undervisnings- og omsorgstjenester til de som trenger det.

Lærerik og trivelig skogdag for 5. trinn ved Fagerlidal skole

Fagerlidal skole i Målselv bruker læreverket GAIA i natur- og samfunnsfag. Det første kapittelet i boka handler om skogen. Skolen har også uteundervisning så dermed lå alt til rette for en lærerik skogdag for elevene.

Full aktivitet på hogstflata.
Full aktivitet på hogstflata. Foto: Trude H. Hagen

Fylkesmannen inviterte heile 5. trinn til skogdag i området rundt Skogbrukets hus på Andselv. Her fikk 32 elever og 5 lærere se og lære om mye av det de leser om i læreboka si i praksis. Om barskog, lauvskog, edellauvskog og hva som skjer når skogen tar over. I tillegg fikk de også med seg kunnskap om frø, planter og planting, fotosyntesen og skogstreas vekst og hva vi kan bruke tømmeret til.  

Pølsegrilling hører med på skoleskogdag.
Pølsegrilling hører med på skoleskogdag. Foto: Trude H. Hagen

I barskogen fikk alle som ville smake på gaukesyre. Det var nytt for mange, men falt tydeligvis i smak. Sjelden det har blitt plukka så mye gaukesyre på så kort tid. På et lite hogstfelt fikk alle prøve å plante hver sine granplanter og telle årringer på stubbene. Elevene var interesserte og både svarte på og stilte spørsmål om skogen. De fikk også med seg et lite hefte med oppgaver som de kan gjøre på skolen. Skogdagen blei avslutta med pølsesteiking som seg hør og bør. En trivelig og lærerik dag for flotte elever og lærere.

Hansen Elevene koser seg med pølser.
Hansen Elevene koser seg med pølser. Foto: Trude H. Hagen

Kontaktperson: 
Trude Hagen Hansen, Fylkesmannen i Troms


Jubileumsutstilling for Nordlandshest og Lyngshest i Troms

Alslaget for Lyngshest i Troms fyller 70 år i år. Dette ble feira med ei jubileumsutstilling for rasen på Tromsø Rideskole siste helga i august. Til sammen 58 Nordlandshester/Lyngshester ble vist fram. 30 hopper, 16 unghingster, 11 vallaker og gammelhingsten Kimo ble vist fram med eksteriørbedømming og bruksprøver, for de som skulle ha bruksprøve. Programmet for utstillingen inneholdt også festmiddag, hovpleiekurs og teaterforestilling om Lyngshesten.

Mange var glad for å se en frisk og fin Katjas Mirakel sammen med mormor Liven. Katjas Mirakel ble tatt med keisersnitt før termin, da moren ble syk og dessverre måtte avlives. Dette er et eksempel på at det er stor velvilje, begeistring og dugnadsånd for å ta vare på hesterasen.

Nord Norsk Hestesenter AS i Målselv er et nasjonalt kompetansesenter for Nordlandshest/Lyngshest. Nordlandshest/Lyngshest er i dag en allsidig rase som blir brukt til dressur, sprang, turrindning og kjøring. Den er en god familiehest og er velegnet for bruk i rideskole. Det er et utmerket dyr i Inn på tunet sammenheng og mye brukt i der.

Nord Troms Museum vil 01.oktober åpne en egen utstilling om Lyngshesten. I sommer fikk dyrlege Geirmund Vik kongens fortjenestemedalje for sitt arbeid for å bevare hesterasen.

Nordlandshest/Lyngshest var en passende hesterase for det nordnorske landbruket. Fylkesagronom i husdyrbruk J. Tyssø i 1948 beskriver at det «ofte er et utslag av stormannsgalskap og tegn på dårlig økonomisk sans når det på et lite bruk er en større hest enn det i virkeligheten er bruk for». Dette er vel betraktinger som kan gjøre seg gjeldene for enkelte traktorkjøp i dag.

Stall Liland på utstilling med Katjas Mirakel og Mormor Liven.
Stall Liland på utstilling med Katjas Mirakel og Mormor Liven. Foto: Gerd Lockertsen

Kontaktperson:
Marit Gåre, Fylkesmannen i Troms

Nå kan du plukke perler i Troms

Brosjyren Arktiske perler i Troms er en gave fra prosjekt Grønt reiseliv – bygdeturisme i Troms. Den er laget for å fremme reiseliv og lokalmat, stimulere reiselyst og utforskertrang. I brosjyren presenteres et utvalg av reiselivsperler, både gårder og andre kjente og mindre kjente perler som finnes i vårt flotte fylke. 

Tromsø opplever en stor økning i turister fra alle verdensdeler. De kommer for å oppleve en arktisk by med trivelige folk, storslagen natur, nordlyset og midnattssola. Distriktene kan by på natur og opplevelser som ikke finnes i byen, for eksempel gårdsopplevelser, laksefiske, villmarksliv og vandring i nasjonalparkene.

I Troms har vi fortsatt bosetting i distriktene, langs fjorder og i innlandet. Landbruket bidrar til flotte kulturlandskap, og sammen med reindriften og fisket, vår historie og tradisjoner har vi et godt utgangspunkt for å tilby attraktive opplevelser og aktiviteter, overnatting og lokalmat av høy kvalitet.

Arktiske perler i Troms.
Arktiske perler i Troms. Foto: Fylkesmannen i Troms

Kontaktperson:
Ethel Seljevold, Fylkesmannen i Troms

10 års jubileum for Moen Kulturlåve på Moen i Målselv

Sverre Hågbo og Lina Plaude er bønder og driver et tradisjonelt melkebruk med 40 årskyr på Moen i Målselv. Sverre er også musiker og begge er kulturelt interessert. For 10 år siden ryddet de høylåven fra 1957 og ominnredet den til et lokale som kan brukes til konserter, teater, konfirmasjon, bryllup mm. Lokalet kan huse maksimalt 430 personer.

Lina Plaude og Sverre Hågbo.
Lina Plaude og Sverre Hågbo. Foto: Fylkesmannen i Troms

Det var mye arbeid før låven kunne tas i bruk for 10 år siden, forteller Hågbo. Vi måtte bygge låvebru, forsterke golvet og lage branntrapp.  Benkene som er sitteplasser i amfiet er laget av bjørk fra egen skog. Vi laget 3 store bord av ei diger furu som ble skåret til plank på oppgangssaga i Aursfjord.

Teatergruppa «Visjoner teater» innviet låven for 10 år siden med forestillinga «Markens grøde» av Hamsun. Siden den gang er Kulturlåven blitt en viktig samlingsplass i bygda for kulturelle arrangementer. Det er mye folk som må være på plass til vaktstyrke og servering til arrangementene. Vi må samarbeide med naboer, lag og foreninger for å klare på dette. Kalottspel er også en spesielt viktig samarbeidspartner for oss med flere arrangementer årlig på Kulturlåven, forteller Sverre og Lina.

Yrende folkeliv på utsida av Moen Kulturlåve.
Yrende folkeliv på utsida av Moen Kulturlåve. Foto: Odd Inge Larsen

I samme bygning som konsertlokalet er også husdyrene. Hågbo forteller at dyrene er rolige under konserter – og det tyder på at de har det bra. Det blir nok spesielt godt grunnlag for kulturmelk etter en konsert, humrer musikerbonden.

Kulturlåven har arrangementer fra slutten av mai til oktober. Flere kjente band og artister har gjesta låven i løpet av sommeren og høsten: Charlie Rackstead And The Stickelsbergen Ramblers, Odd Nordstoga og Senjahopen. Vamp, Staut og Hekla stålstenger har også gjesta lokalet tidligere. Hålogaland Teater har også nylig gjestet låven med forestillinga «Zappfe».

Odd Nordstoga på Scenen.
Odd Nordstoga på Scenen. Foto: Odd-Inge Larsen

Kontaktperson:
Brynjar Jørgensen, Fylkesmannen i Troms

SMAK Nordnorsk Matfestival 2016

20.-25 september arrangeres SMAK Nordnorsk Matfestival i Tromsø for fjerde gang. 51 utstillere er klar til å tilby lokalmat og nisjeprodukter fra Nord-Norge. Ca 70.000 besøkende får oppleve et mangfold av råvarer, matkultur og matkompetanse fra landsdelen. Storgata i Tromsø blir en folkefest med lokalmat som hovedtema.

Aktivitetene er mange. Film med matopplevevelser, økologisk frokost, kurs om lefsebaking og sying av lammeull er eksempler på aktiviteter. Det er egne matkurs for barn og barn kan «ta på fisken». Barnas Matfestival på Holt 4H-gård er populært for barnefamilier på søndagen.

Fylkesmennene i de tre nordnorske fylkene vil dele ut Nordnorsk økomatpris under festmiddagen Det Nordnorske Måltid. Tidligere vinnere er Astrid og Oddbjørn Olsen fra Kjerringøy gård (2015), Torill Bakken Kåven fra Nordlysmat (2014) og Tove og Knut Aaland fra Aaland gård (2013).

SMAK Nordnorsk matfestival tilbyr i samarbeid med Fylkesmannen i Troms gratis standplass for inntil 10 småskalaprodusenter fra hele landsdelen. SMAK er en flott arena for bedrifter for direktekontakt mot kunder og markedsføring av produkter.

Grilling og mathygge i Storgata under SMAK 2015.
Grilling og mathygge i Storgata under SMAK 2015. Foto: SMAK nordnorsk matfestival

Kontaktperson:
Marit Gåre, Fylkesmannen i Troms

Skoler og helse og omsorg får flere muligheter til å gi varierte undervisnings- og omsorgstjenester til de som trenger det

Prosjektet lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriften er et treårig nasjonalt prosjekt, og er et samarbeid mellom staten og Norske reindriftssamers landsforbund (NRL). Prosjektet er i en forberedelse, avklarings- og mobiliseringsfase før et eventuelt permanent tilbud i reindriftsfylkene. Prosjektet settes i gang etter inspirasjon fra Inn på tunet, som er landbrukets tilsvarende tilbud med gården som arena. Erfaringer fra pilotprosjektet «Ut på vidda» som ble gjennomført i Finnmark i 2013/2014, er også tatt med.

Læring, mestring og trivsel med siida som arena

I landets reindriftsfylker er befolkningen sammensatt av flere folkegrupper, mange har samiske røtter og et behov for å bli bedre kjent med sin samiske bakgrunn. Samiske næringer har tradisjonelt vært knyttet til naturen. Samene har hentet levebrød og inntekt gjennom høsting av utmarksressurser, fiske, jordbruk og reindrift. Dette har gitt råvarer til duodji og ulike videreforedlingsprodukter. Mennesker som opplever ulike utfordringer knyttet til læring, sosial kompetanse og helse-/omsorg kan finne velferdstjenester i reindriften motiverende og utviklende.

Lokale ressurser

Prosjektet ser nærmere på hvordan reindriftens menneskelige og materielle ressurser kan anvendes for å utvikle lærings- og omsorgstjenester i kommunen. Lokale ressurser som samisk språk, kultur, næringer, tradisjon og historie skal benyttes og er en viktig del av innholdet i tilbudet.

Lokalsamfunnet får tilgang på gode og tilpassede tilbud til sine brukere som har samiske røtter og identitet, og andre brukere med særskilte behov.  Tjenestene skal bidra til læring, mestring og trivsel, og være knyttet til samisk reindriftskultur, det daglige livet og arbeidet i siida (boplassen). Kontakten med reindriften som kulturbærende næring og det samiske folket i nærområdet, kan bidra til å styrke identitet, fremme forståelse og virke konfliktdempende.

Samarbeid om utvikling av tjenestene er viktig

Lærings- og omsorgstjenestene utvikles med utgangpunkt i brukernes behov, i et samarbeid mellom tilbyder (reineier), kjøper og bruker. Prosjektet er et kontaktpunkt for veiledning og knutepunkt for informasjon, nettverk og samarbeid. Det legges til rette for tiltak og møteplasser som fremmer kompetanseutvikling, erfaringsdeling, nettverksbygging og faglig kvalitetssikring.

Kontaktliste og nyhetsbrev

Fylkesmannen i Troms har ansvaret for sekretariat og prosjektledelse.

Reineiere, skoler, NAV, barnevernet, hjemmetjenesten, psykiatri og rusomsorgen i reindriftsfylkene vil få informasjon om prosjektet i ulike kanaler fremover.

Har du ønsker om å stå på prosjektets kontaktliste og få nyhetsbrev og annen informasjon? Send en e-post til prosjektleder Ethel Seljevold.

Ersvika samiske siida utenfor Bodø, har gjennom 10 år gitt tilbud til barnehager, skoleklasser, barn med spesielle læringsbehov og barnevernet.
Ersvika samiske siida utenfor Bodø, har gjennom 10 år gitt tilbud til barnehager, skoleklasser, barn med spesielle læringsbehov og barnevernet. Foto: Fylkesmannen i Troms

Kontaktperson:
Ethel Seljevold, prosjektleder, Fylkesmannen i Troms