Fylkesnytt fra Oslo og Akershus 3/2017

• Stor interesse for bruk av tre i offentlige bygg
• Og vinneren er: Et bærekraftig måltid
• Kommersiell matproduksjon i urbant landbruk
• Stor satsing på nye driftsbygninger i Follo

Stor interesse for bruk av tre i offentlige bygg

Ordførere, rådmenn og kommunale byggekomiteer har nærmest kjørt i kø til Aurskog-Høland for å bivåne oppføringen av Bjørkelangen skole. Kommunen har nå overtatt skolen – to måneder før skjema.

Aurskog-Høland kommune startet byggingen av nye Bjørkelangen skole i 2016, og har i løpet av byggeperioden hatt besøk av mer enn 300 representanter fra ulike kommuner på Østlandet og fra Sverige, som vurderer eller planlegger å reise kommunale bygg i tre.

Jens-Kristian Waaler har ledet byggeprosjektet og forteller at da kommunen valgte å oppføre skolen med utstrakt bruk av tre, var valget godt forankret i kommunens klima- og energiplan, og i anbudsdokumentene, sa kommunen klart ifra at de ønsket å bygge i tre.

Bjørn Lier i Trebruk AS anbefalte å trekke inn trekompetanse tidlig, og etter en konkurranse ble iTRE AS engasjert. De har vært rådgiver i prosjektet. Ønsket om å bygge med tre ble lagt til grunn for prosjekteringen helt fra starten. Dette ga gode løsninger og et fornuftig nivå på prosjekteringskostnadene. Det ble gjennomført kompetansehevingsdager i anbudsfasen, for å sikre entreprenørenes kompetanse.

Kommunen overtok skolebygget 22. november, to måneder før skjema og innenfor budsjett. Waaler forteller begeistret at alt fungerer som det skal.

Klimagassregnskapet viser at totalutslippet til skolen, i dens levetid på 60 år, er redusert med 42 prosent sammenlignet med referansebygg. Dette tilsvarer maksimal score for klimagassreduksjon i BREEAM som er det vanligste miljøsertifiseringssystemet i Europa.

Bygget er svært energieffektivt og bidrar sammen med bruken av bioenergi (flisfyring), solceller og solfangere til det gunstige klimagassregnskapet. Det er Aurskog-Høland Nærvarme som leverer biovarme fra lokalprodusert hogd flis.

Innovasjon Norge har støttet planleggingsfasen økonomisk gjennom Trebasert innovasjonsprogram. Fylkesmannens landbruksavdeling har et ansvar for å bidra til økt bruk av skogråstoff til bioenergi og økt bruk av tre. Dette er nedfelt i strategisk plan for skogbruket i Akershus og Oslo (2016-2019).

• Les mer i strategisk plan på Fylkesmannens nettsider

Og vinneren er: Et bærekraftig måltid

«Konseptet «Et bærekraftig måltid» setter økologisk sertifisert produksjon inn i en større og mer omfattende sammenheng med bærekraft som et overordnet siktemål. Dette feiret vi, ved å hedre verdige vinnere av Matprisen», sier Elizabeth Brockfield, prosjektleder for ØQ – økologisk mat i storhusholdninger som eies av Fylkesmannen i Oslo/Akershus og Østfold. Matprisen gikk av stabelen 13. november for 4. gang.

Konseptet «Et bærekraftig måltid» er utviklet sammen med DebioInfo, som utfører oppdrag for ØQ. Det er definert seks råd som også er premisser for juryens arbeid:

• Lag mat fra bunnen av
• Bruk mer grønnsaker, belgvekster og korn
• Tenk sesong
• Gjør bevisste valg av kjøtt og sjømat
• Reduser matsvinnet og
• Bruk mer økologisk 

«Da Idun Leinaas, leder for DebioInfo, og jeg på vegne av ØQ, begynte å arbeide med ideen om å etablere Matprisen, var målet å lage en fest for kokker som jobber med bærekraftperspektiver. Vi ville hedre de som setter bærekraft først. Sett fra ØQs ståsted er sertifisert økologisk produksjon et element i dette, men vi anerkjenner at det jobbes med bærekraft i matproduksjonen på ulike måter», sier Brockfield. I løpet av de siste fire årene har Matprisen gjort nettopp dette i praksis. Prisutdelingen har vært i stadig utvikling og omfatter i dag mye mer enn økologi. Og dette mener Brockfield er i tråd med de verdiene som hele det norske landbruket bygger på: Ta vare på matjorda, mikrolivet, landskapet og et rikt biologisk mangfold, og å legge føre-vâr prinsippet til grunn.

I år ble det delt ut åtte priser. De nominerte dekket et bredt spekter fra kokk til bonde, fra formidlere til organisasjoner og bedrifter. Felles for alle er at de representerer en eller flere deler av bærekraftige matvaresystemer og de seks rådene på en måte som viser vei for andre.  Matprisen har økt i omfang, både med hensyn til priskategorier og samarbeidspartnere, som er med å gjøre Matprisen mulig: Coop, Cultura Bank, Holdbart, Meny, Nortura, Oatly, TINE, Rema 1000 og ikke minst Landbruksdirektoratet. Samarbeidspartnerne speiler også grunnlaget for bærekraftige måltider i sin virksomhet: 

• Cultura bank - gir transparente lån til bedrifter som setter bærekraftmål
• Tine - tar vare på norsk melk og har et stort økologisk tilbud
• Nortura - leverte svinndeler av oksekjøtt til menyen på Matprisen og økologiske lam
• holdbart.no - reduserer matsvinn
• Oatly som jobber med nordiske råvarer og som har utviklet et alternativ til dem som ikke drikker melk

Matprisen heter Matprisen fordi den handler om mat og heier på dem som i sin hverdag viser vei til hvordan vi kan produsere og spise også bærekraftig i fremtiden.

• Les mer om vinnerne av Matprisen på Fylkesmannens nettsider

Kommersiell matproduksjon i urbant landbruk

Det er en utbredt oppfatning at urbant landbruk handler kun om pallerkarmer, takhager, parsellhager og hobbydyrking. En annen og mindre kjent del av det urbane landbruket er de kommersielle aktørene, - som gårdbrukerne, gartnere og andre i og ved byen som tilbyr varer og tjenester direkte til forbrukerne.  Nyeste tilskudd i Oslo er dyrking av mikro-urter i kontrollert klima, med kunstig belysning og urtebed i hyller.  Tåsen Microgreens heter firmaet som har startet produksjon av mikro-urter, i kjellerlokalet til Norges Bondelag i Landbrukskvartalet i Schweigaardsgate. Bedriften ved Christoffer Rodriguez mottok i høst Bedriftsutviklingsprisen for Oslo på Nyskapingskonferansen.  Juryen sa bl.a.: «… at vinneren har bygget opp et bærekraftig konsept innenfor en nisje som i fremtiden har et lovende potensiale. Tidligere importerte produkter produseres nå lokalt og sentralt, i lokaler som stod tomme. Tåsen Microgreens er innovativ og pioner innenfor urbant landbruk, både lokalt og nasjonalt».

Microgreens er en mellomting mellom spirer og krydderurter, der man klipper av den øverste delen av planten og bruker den rå i matlaging. Microgreens gir en annen opplevelse enn krydderurter til tross for at man kan bruke de samme sortene i produksjon (eks. sitronbasilikum, koriander og persille). Tåsen Microgreens dyrker også kålsorter, både nordiske og asiatiske varianter. Til produksjonen bruker man flere frø, og høster avlingen tidligere enn i vanlig krydderurtproduksjon, og dermed blir smaken, næringstettheten og utseendet forskjellig. I den tidlige utviklingen av planten er det påvist høyere innhold av vitaminer og antioksidanter, men den viktigste grunnen til å bruke microgreens er at de hever matopplevelsen, både gjennom utseendet og med spennende smaker.

Firmaet leverer mikro-urter til restauranter, cateringselskaper og spesialforretninger i Oslo.

Juryen til Innovasjon Norges bedriftsutviklingsprise 2017 for Oslo avslutter sin begrunnelse for å tildele prisen til Tåsen Microgreens slik: «Gjennom høy fagkunnskap, forskning, ny teknologi og entusiasme har de på kort tid oppnådd gode resultater og aksept i markedet med sine kvalitetsprodukter».  

Urbant landbruk er et satsingsområde i Fylkesmannens Handlingsprogram for landbruksbasert næringsutvikling med tilskudd til utredning og tilrettelegging.

Stor satsing på nye driftsbygninger i Follo

Landbrukskontoret i Follo dekker de seks kommunene Frogn, Nesodden, Oppegård Ski, Vestby og Ås. Landbrukssjef Lars Martin Julseth forteller om stor interesse for investeringer i landbruket i Follo de siste årene. De fleste som ønsker å investere i bruksutbygging eller oppstart av tradisjonell eller utradisjonell virksomhet på sin landbrukseiendom søker støtte fra Innovasjon Norge (IN). Kommunene v/landbrukskontoret er førstelinjemyndighet for IN og gir veiledning til søkere om støtte til bruksutbygging innen tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer.

I 2017 har syv bruk i Follo fått innvilget støtte fra Innovasjon Norge til investeringer i nye bygg innenfor tradisjonelt landbruk, mens i 2016 var det fem bruk. 

Samlet kostnad for investeringene i år har vært ca. 25 millioner kroner. Tilskudd fra Innovasjon Norge utgjorde 3,5 millioner kroner. Av disse gjaldt:

• tre saker om utvidelse eller nybygg for kjøttproduksjon på storfe (ammekyr)
• tre saker om tørke/lageranlegg for korn
• en sak om lagerbygg for kålrot

Til sammen siste tre år er det gjennomført større investeringer med støtte fra Innovasjon Norge på 27 landbrukseiendommer i Follo. Dette er nærmere 10 prosent av antall bruk i drift. Av disse gjaldt:

• syv-åtte saker om tørke/lageranlegg for korn,
• fire saker om lager/produksjonsbygg for grønnsaker,
• seks saker om fjøs for storfekjøttproduksjon (ammekyr)
• to saker om nye driftsbygninger for melkeproduksjon i Follo. 

En del bruk har søkt og mottatt støtte til tilleggsnæring/bedriftsutvikling:

• to besøksgårder
• planlegging av to videreforedlingsanlegg for kjøtt
• hjorteoppdrett
• vinproduksjon
• produksjonskjøkken
• markedsutvikling  
• økologisk eggproduksjon 

Det blir færre aktive yrkesutøvere i landbruket i Follo for hvert år, men de som satser har stor interesse og investeringslyst. Dette er viktig for å opprettholde kvaliteten i landbruksdrifta og også for å øke produksjonen for å opprettholde inntektene Begge faktorer er nødvendig for å etterkomme økende effektivitetskrav i landbruksnæringa. 

Follo er et område med tett befolkning og et stort nærmarked. I tillegg er det gunstig jordsmonn og godt klima for matproduksjon, blant annet for mathvete, grønnsaker og bær. Det er stor interesse i befolkningen for kortreist mat, opplevelser og omsorgstjenester fra landbruket. Noen satser på å utvikle gården sin for å dekke slike markeder, men det kunne godt vært flere.