Grasfôra husdyr preger jordbruket i nord

– For å kunne meine og ta gode avgjerder, treng vi god dokumentasjon. Vi treng kunnskap om jordbruksareala i landet vårt, kvar dei finst og om eigenskapane og kvaliteten på ressursane. Slik innsikt gir Arealbarometera frå NIBIO, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale.

Jordbruk tufta på gras og utmark

Jordbruket i Norges tre nordligste fylker står sterkt innenfor enkelte produksjoner. Troms er landets største geitemelksprodusent med vel 6,1 millioner liter tildelt melkekvote i 2017. Neste på lista er Møre og Romsdal med 3,5 millioner liter. Kvotene i Norge er totalt 22,6 millioner liter.

Grovfôrbasert husdyrproduksjon er viktig for jordbruket i Troms. Utmarksbeitene i Troms gir godt grunnlag for geite- og sauehold. Dyrka jord med innmarksbeite og gras er en forutsetning for helårsproduksjonen. 

• Se arealbarometeret for Troms

Også i Nordland er grovfôrproduksjon bærebjelken i jordbruket. Tilnærmet alt jordbruksareal er i bruk som innmarksbeite, eller til produksjon av gras. 

• Se arealbarometeret for Nordland

I Finnmark drives jordbruket under svært marginale forhold, med kort vekstsesong og lite varme. Langs kysten er det i dag få gårdsbruk i drift. 60 prosent av gårdsbrukene i fylket er i Alta og Tana. Melkeproduksjon og saueholdet har vokst de siste årene, og det er en positiv utvikling i tråd med målsettingen om å øke jordbruksproduksjonen i Finnmark.  

• Se arealbarometeret for Finnmark

Konkurranse om matjorda

Nordland, Troms og Finnmark har til felles at lokalsamfunn og jordbruksareal ligger spredt. Småskala-jordbruket er viktig for bosetting og landskapsstruktur. Den beste jorda ligger rundt byene og tettstedene med de utfordninger det gir for spørsmål om omdisponering av jordbruksareal til for eksempel boligbygging og samferdselsprosjekter. Landbruksdirektørene i de tre fylkene peker på at gode planprosesser vil være avgjørende for å sikre jordvernet framover. Troms fylkeskommune har innført at landbrukets kjerneområder skal innarbeides i kommunenes samfunns- og arealplan. Dette for at kommunene skal vektlegge jordvern og omdisponere mindre dyrket mark.

Kartlegger landbruksressursene i Norge

Data som blir presentert gjennom Arealbarometera blir brukt i konsekvensutredninger, arealplanlegging og i søknadar om ulike tilskudd i landbruket. Det er Landbruks- og matdepartementet som har tildelt NIBIO oppgaven med å kartlegge landbruksressursene i Norge, og formidle kunnskapen. Arealbarometerne er viktige verktøy i formidlingen.