Fylkesnytt fra Finnmark 1/2017

• Reinen i Finnmark telles
• Finnmarksfuru i værharde strøk
• Bedre fagmiljø for gårdbrukerne
• Feiring av samefolkets dag hos Fylkesmannen i Finnmark

Reinen i Finnmark telles

Reindriftsavdelinga hos Fylkesmannen i Finnmark gjennomfører hvert år reintellinger av distrikt eller siidaer. Tellinger gjennomføres for å kontrollere at det enkelte distrikt/siida ikke har for høyt reintall, samt at vilkårene for tilskuddsutbetaling er til stede.

Telling skjer vanligvis i forbindelse med skilling før innflytting til vinterbeite fra november til januar. Tidspunktet avhenger helt av reinens trekk det enkelte år. Vi teller hele flyttesystemer for å sikre oss mot feil på grunn av sammenblandinger. Mange av gjerdene på vinterbeite ligger langt fra brøytet vei. Dette medfører at tellingene blir ressurskrevende.  

For ikke å stresse dyrene unødvendig, blir tellinger forsøkt gjennomført i forbindelse med at reinen er i gjerdeanlegg for skilling og/eller uttak av slaktedyr. Reinen samles da innenfor et større gjerde (beitehage) og tas puljevis inn i en liten innhegning med høyt plankegjerde (kverna).

Fra kverna går det porter ut til mindre innhegninger som omkranser kverna. Disse kalles kontorer. De enkelte reineierne trekker sine rein fram til porten til sitt kontor. Før reinen slippes inn i kontoret, kontrolleres eierskapet og kjønn og alder registreres. Reinen merkes deretter med spraymaling, slik at man vet at den er telt.  Kontroll og spraying gjøres av personell innleid av Fylkesmannen.

• Les mer om reindrift og telling hos Fylkesmannen i Finnmark

Finnmarksfuru i værharde strøk

Varanger mottar stadig flere fugleturister, særlig i vinterhalvåret når sjeldne arter som praktærfugl og stellersand opptrer i store mengder. Det Vardøbaserte arkitektfirmaet Biotope, har spesialisert seg på prosjektering og bygging av skjul for fuglekikkere, og en rekke bygg er satt opp på sentrale plasser langs Varangerfjorden. Byggene er satt opp i ubehandlet furu med høy andel kjerneved. Det brukes sentvokst furu fra Pasvik i så stor grad som mulig. 

Selv om det ikke er brukt 100 prosent kjerneved i produktene forventes det likevel god holdbarhet. På tross av at byggene står nær havet, er klimaet i Varanger relativt kaldt og tørt. Finnmark er det fylket i Norge med minst nedbør. I indre og midtre kyststrøk ligger den på 3-500 mm per år. Erfaringsmessig kan ubehandlet tre stå svært lenge uten å råtne i dette klimaet.

Finnmark har en rekke mindre sagbruk som produserer villmarkspanel, kjernevedbord og materialer på bestilling. Materialene i fuglekikkerskjulene er levert av Ben Arne Sotkajærvi fra Vaggetem i Pasvik.

• Les mer om Finnmarksfuru og sagbruk i Finnmark hosl Finnmark treforum
• Se mer om fuglekikkerturisme og arkitektur i Varanger hos Biotope

Bedre fagmiljø for gårdbrukerne 

For 3 år siden gikk 3 kommuner sammen for å snu en negativ trend. Det var sterk nedgang i jordbruket i Ávjovárri. Derfor ble prosjektet “Jordbruk og vekst i Ávjovárri” satt i gang.  Målet var å bidra til nyetablering og utvikling i jordbruket i Karasjok, Kautokeino og Porsanger. Siden har det vært full fokus på rekruttering og generasjonsskifte, bruksutbygging, driftsøkonomi og effektivitet. 

Prosjektet har tilbudt et bredt spekter av kurs, fagmøter, studieturer, veiledning og rådgiving. Resultatene så langt viser at det har lønt seg å legge innsats i dette. Selv om det fortsatt er noen som avslutter drifta, er det flere som begynner med jordbruk, tar over gårdsbruk, og flere som planlegger bruksutbygging. Deltakelsen fra næringsaktørene viser at tilbudet har vært populært, og mye tyder på at fagmiljøet har blitt sterkere. 

En suksessfaktor har vært en direkte involvering og oppfølging av gårdbrukerne. Dette, kombinert med at man har hatt handlingsrom til å prioritere det gårdbrukerne ønsker, har gjort at prosjektet har hatt gode effekter. En annen suksessfaktor har vært prosjektets rolle som formidler av viktig informasjon og kompetanse ut til næringen. Man har jobbet med langsiktige utviklingsprosesser, og det er grunn til å tro at man vil kunne se effekter av innsatsen i flere år fremover. 

I disse dager avsluttes prosjektet “Jordbruk og vekst i Ávjovárri”. Som siste begivenhet i prosjektet dro flere melkeprodusenter fra regionen på studietur i eget fylke i januar i år. Fylkesmannens landbruksavdeling stilte med guide på turen. Målet for studieturen var å besøke melkeprodusenter i Tana, Vadsø og Sør-Varanger som har lagt om til løsdrift, eller som er i en prosess med omlegging. På studieturen fikk deltakerne se mange ulike løsninger, både melkerobot og melkestall, nybygde løsdriftsfjøs og ombygde båsfjøs. Vi fikk til og med sett et «teltfjøs». Dette viser at man ikke alltid trenger å reise så langt for å se spennende nyheter.

I februar tar et nytt prosjekt, SápmiAgri over. Denne gangen er også kommuneneTana og Nesseby kommet med. Det nye prosjektet vil ha enda større fokus på primærproduksjon innen kjøtt og melk, og kompetanse i produsentmiljøene. Porsanger kommune vil være vertskap også for dette prosjektet.

Feiring av samefolkets dag hos Fylkesmannen i Finnmark

6. februar er samefolkets dag, og i år var det også 100- årsjubileum for det første samiske landsmøtet. Dagen ble behørig markert hos Fylkesmannen i Finnmark med kake og faglige foredrag.

Allerede fredag 3. februar hadde vi besøk av bonde og lokalhistoriker Øystein Nilsen. Han ga oss et innblikk i 100 år med samisk historie fra Varanger. Vi fikk bla. høre om Johan Roska fra Nesseby, og hans rolle i den tidlige samebevegelsen.

Den 6. februar, Samefolkets dag, ble markert på embetet med tale fra ass. fylkesmann Stian Lindgård.  Han påpekte at Fylkesmannen i Finnmark skal øke sin innsats innen det samiske, og viste til høringsuttalelsen embetet har avgitt i forbindelse med Fylkesmennenes fremtidige struktur. Der har vi foreslått blant annet at et nytt nasjonalt tilsyns-, klage- og veilederansvar for nordsamisk og kvenskopplæring legges til Fylkesmannen i Finnmark.

Vi fikk også et foredrag om reindriftens omdømme av reindriftsdirektør Trond Aarseth. Den samiske reindriften er en kultur- og tradisjonsbærer, og en primærnæring som ikke sliter med rekruttering. Det finnes ingen ledige siidaandeler (konsesjoner) innen næringen. Hvis noen velger å gå ut av næringen, så er det som regel kø om å få overta. Men næringen sliter med et negativt omdømme. Noe er selvforskyldt, men mye er knyttet til myter. Mytene fikk vi ryddet unna.