Fylkesnytt fra Østfold 1/2017
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 15.02.2017
Fylkesmannen i Østfold er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. I denne utgaven finner du blant annet en artikkel om bygdeutviklingsmidler som gir resultater i Østfold.
- Bygdeutviklingsmidler gir resultater i Østfold
- Skogbruksplanlegging med oppstart i 2017
- Høy tømmeravvirkning i Østfold i 2016
- Fra restprodukter til søt innovasjon
- Foreslår nye utvalgte kulturlandskap
Bygdeutviklingsmidler gir resultater i Østfold
Smaalensgås er en utrydningstruet husdyrrase. I 2011 tok Fylkesmannen i Østfold initiativ til å redde gåsa ved å få den tilbake på matbordet. Seks år senere 2017 selges Smaalensgås fra Østfold både til restauranter og til private.
Prosjektet ”Smaalensgås, lokal mat i Østfold” var et samarbeid mellom Fylkesmannen i Østfold og Norsk Genressurssenter, finansiert bl.a. av bygdeutviklingsmidler (nå utrednings- og tilretteleggingsmidler). Prosjektet hadde mål om at hold av smaalensgås skulle bli tilleggsnæring for bønder i Østfold, samtidig som man bevarte og bygget opp en bærekraftig bestand av den sterkt trua rasen.
Våren 2014 gikk tre gårder sammen og dannet Smaalensgås fra Østfold AS – Skulberg gård i Spydeberg, Taraldrud gård i Marker og Manstad i Fredrikstad. Takket være hardt arbeid av de målrettede bøndene er prosjektet blitt en suksess. Bøndene tar hånd om alle deler av produksjonen selv – alt fra arbeid med livdyrflokk, kyllinger, røkting av slaktedyr, organisering av slakting, transport, distribusjon, markedsføring og salg. Kjøttet selges til både restauranter og private her i Norge.
Nylig startet de et samarbeid med Felloni Spekehus i Akershus. Det har resultert i flere spekeprodukter av gås, produkter som ingen andre produserer i Norge per i dag. Produktene har blitt tatt godt imot og de tre Østfold-gårdene hadde med seg disse produktene til Grüne Woche i Berlin i januar 2017, hvor de representerte Osloregionen på den norske standen.
Smaalensgås fra Østfold er et av flere eksempler på viktig og vellykket bruk av bygdeutviklingsmidler (nå: utvikling- og tilretteleggingsmidler) for å fremme landbruksbasert næringsutvikling i landbruket. Østfolds Handlingsplan for landbruksbasert næringsutvikling 2017 viser hva som skal satses på dette året!
Skogbruksplanlegging med oppstart i 2017
I 2017 går vi i gang med de største skogbruksplanleggingsprosjektene vi har hatt noen gang i Østfold. Da skal nesten 800.000 dekar av et totalareal på 2.340.000 dekar produktiv skog under lupen.
Prosjektet fordeler seg på Hobøl, Aremark, Sarpsborg, Moss og Idd i Halden. Det er nå omkring 15 år siden disse områdene ble taksert forrige gang, og skogen har opplagt forandret seg mye på den tiden. Ved en skogbruksplanlegging deler man inn skogen i bestand (behandlingsenheter) etter treslag, bonitet (produksjonsevne) og hogstklasse (utviklingstrinn). Videre finner man tilvekst, alder, volum. Samtidig blir også miljøverdier kartlagt og disse områdene blir underlagt et spesielt behandlings- eller fredningsregime. Nesten alle dataene fremskaffes ved hjelp av fjernmålinger fra flybilder og laserscanning, men med kontrollmålinger i skogen i tillegg. Skogbruksplanene som utarbeides er et viktig verktøy for skogeierne, tømmerkjøperne og entreprenørene som utfører stell og hogst i skogene.
Høy tømmeravvirkning i Østfold i 2016
Avirkningen i Østfold for salg til industri var høy også i 2016. Totalt ble det avvirket ca. 737.500 m3. Det er riktignok 4 prosent mindre enn i rekordåret 2015, men det er fremdeles det nest høyeste volumet siden begynnelsen av 50-tallet.
Den viktigste årsaken til de høye tallene er enkel: Høye tømmerpriser sammenlignet med de foregående årene. Målt i reelle kroner er riktignok tømmerprisene halvert i forhold til hva de var for 30 år siden, men de prisene synes urealistiske i dagens marked.
Andre faktorer for stor avvirkning er at tømmerkjøperne prismessig belønner store kvanta og at de helmekaniserte driftene gjør det mulig å avvirke så store volum på kort tid. I tidligere år var driftsforholdene avgjørende for tømmerdriftene. Kalde vintre med mye tele var ofte synonymt med store avvirkninger. I denne delen av landet synes nå vintrene å være mer eller mindre kronisk telefrie, så tele er ikke avgjørende for størrelsen på avvirkningen lenger.
Fra restprodukter til søt innovasjon
I januar lanserte Bamsrudlåven sitt nye produkt «Sorbé av gårdseple». Sorbéen er basert på restprodukter fra eplegården Dyre gård og Bamsrudlåvens iskremproduksjon.
Bamsrudlåven i Eidsberg har de siste årene hatt stor suksess med sin «Gårdsis» laget av melk fra naboens kuer og egg fra gårdens høner. Til «gårdisen» bruker de imidlertid kun eggeplommene, og inntil nå har all eggehviten vært et restprodukt som har gått tilbake til jordene rundt gården som gjødsel.
Da Hans Olav Bjerketvedt fra Dyre gård i Moss kom og spurte «Kan dere lage noe ut av bunnfallet fra eplemostproduksjonen vår?», var prosessen med «Sorbé av gårdseple» i gang. I eplemostproduksjonen blir det en god del bunnfall i tankene, som til nå har blitt slått ut. Fra høsten 2016 har bunnfallet blitt fryst ned på Dyre gård, hentet til Bamsrudlåven og tatt i bruk i sorbé-produksjonen.
– Det er en veldig god følelse å utnytte disse restproduktene, sier Elin Klufterud fra Bamsrudlåven.
God hjelp fra studenter
En gruppe matteknikk-studenter fra Fagskolen i Østfold har bidratt med god hjelp for å lage den rette oppskriften og har skrevet en oppgave om sorbéen.
– Det har vært kjempefint med all hjelpen vi har fått fra Fagskolen i Østfold. All eggehviten i sorbéen gjør at konsistensen er luftig og god. Mange tror faktisk at det er krem eller melk i den, sier Elin.
Familien Klufterud driver i tillegg til isproduksjonen fulltid med utleie av selskapslokale på Bamsrudlåven. Selskapslokalet har også vært nyttig i utviklingen av sorbéen. – Vi har testa ut sorbéen på julebordsgjestene i 2016, ler Elin Klufterud. – Og tilbakemeldingene har vært veldig gode.
Lansering i butikk og på en av verdens største matmesser
«Gårdsis» selges allerede i en lang rekke matbutikker rundt Oslofjorden og i januar ble også «Sorbét av gårdseple» plassert i butikkenes frysedisker.
Familien Klufterud var også en av Østfold-bedriftene som ble valgt ut til å representere Osloregionen i januar, på den norske standen på Grüne Woche i Berlin – en av verdens største mat- og landbruksmesser. Der fikk de testet sorbéen på tyske forbrukere og utvidet nettverket blant nærmere 80 norske utstillere - matprodusenter, kokker og reiselivsbedrifter.
Nok et Spesialitet-merke til Bamsrudlåven
Berlin-besøket ble toppet med at de fikk tidelt Matmerks Spesialitet-merke for sin nye sorbé av restprodukter.
– Det er utrolig moro å klare å skape et nytt produkt av to produsenters restprodukter, og i tillegg komme igjennom det nåløyet det er å få Spesialitet-merket. Det er et bevis på at det arbeidet vi har gjort for å skape dette produktet har vært vellykket og at produktet har god kvalitet. Merkeordningen hjelper til å gjøre produktet vårt mer kjent hos forbruker. Spesialitet-merket gir dessuten et nettverk av andre merkebrukere som er lidenskapelig opptatt av mat. Det var sånn vi kom i kontakt med Dyre Gård og startet utviklingen av ”Sorbé av gårdseple”, sier Elin Klufterud fra Bamsrudlåven.
Med dette har Bamsrudlåven tre produkter med Spesialitet-merket. Fra før har deres «Gårdsis vanilje» og «Gårdsis krokan» blitt tildelt det ettertraktede merket.
Spesialitet-merket
- er et informasjonsmerke for norsk produsert mat og drikke, basert på de beste lokale råvarene, særegne lokale oppskrifter og stolte fagfolk. Per i dag er det 425 produkter og 86 produsenter rundt i Norge som har Spesialitet-merktet. Det er Matmerk som tildelerer Spesialitet-merket.
Sorbéen er det 18. produktet fra Østfold som får Spesialtitet-merket. Fra Østfold er det Bamserudlåven og seks andre produsenter som kan skilte med Spesialitet-merkede mat- og drikkeprodukter:
| Produsent | Prodkukter med Spesialitet-merket i Østfold |
| Ek Gårdspakkeri, Fredrikstad |
Panna cotta, Moccapudding, Karamellpudding, Crème Brulée, Egg fra frittgående høner |
| Troll Salmon, Fredrikstad | Varmrøkt pepperlaks, Varmrøkt dillaks, Røkelaks |
| Coop Handel Norge | Gullbygg middagsbygg, Gullbygg byggrynsgrøt |
| Bamserudlåven | Gårdsis vanilje, Gårdsis krokan |
| Den Sorte Havre | Havregryn steel cut |
| Lippert drikke | Rå bringebærsaft |
Foreslår nye utvalgte kulturlandskap
Herregårdslandskapet ved Værne Kloster i Rygge er et av flere forslag til potensielle nye utvalgte kulturlandskap i Østfold.
I disse dager er fylkene i gang med å sende inn forslag til mulige kandidater til nye «utvalgte kulturlandskap i jordbruket».
I tillegg til Værne Kloster er følgende kulturlandskap foreslått fra Østfold:
- Lystgårdlandskapet på Søndre Jeløy
- Ravinelandskapet ved Sandtangen i Trøgstad og ved Dynjan i Eidsberg
- Oldtidsveien i Skjeberg med sitt jordbrukslandskap med arkeologiske kulturminner
Det er Fylkesmennene ved landbruksavdelingen og miljøvernavdelingen som i tett samarbeid med fylkeskonservatoren har plukket ut forslagene fra Østfold.
Forslagene er første ledd i prosessen og i løpet av våren vil direktoratene plukke ut hvilke områder de ønsker det skal jobbes videre med. Lokal forankring, utkast til forvaltningsplaner, skjøtselsplaner, budsjett og kartleggingsbehov er noe av det som må avklares.
Forslagene kommer etter bestilling fra Riksantikvaren, Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet. Etter budsjettforliket før jul ble det gitt økte bevilgninger til Klima og miljøverndepartementet for økt satsing på utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Nye områder skal velges ut og innlemmes i utvalget fra og med 2017.
Fra før er Bøensætre med plasser i Aremark utvalgt kulturlandskap i Østfold. Bøensætre med plasser utgjør et levende bilde av et typisk husmannsplassamfunn i skogsbygdene nær svenskegrensen fra tiden 1850-1950.
Bøensætre eies og drives nå av Hedda og Egil Kortnes som tilbyr opplevelser, kurs og overnatting på den historiske husmannsplassen.
- Les mer på Bøensætres hjemmeside
Hva er Utvalgte kulturlandskap i jordbruket?
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er landskapsområder med store kulturhistoriske og biologiske verdier. De er helhetlige landskap formet av langvarig bruk, med landskapselementer og -strukturer preget av tradisjonelle driftsformer og byggeskikk. Områdene skal sikres langsiktig forvaltning, ved forutsigbar drift, skjøtsel og vedlikehold.
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket skal gi kunnskap og opplevelser og være en ressurs for framtiden, både for eieren/brukeren, for lokalsamfunnet ellers, for tilreisende og for forvaltning og forskning.
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket skal velges fra allerede registrerte, verdisatte eller kjente områder. Utvalgte kulturlandskap i jordbruket kan omfatte både inn- og utmark, private og offentlig eide områder, og områder i drift og ute av drift.
Satsingen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er en oppfølging av nasjonale mål om å ivareta kulturlandskapet. Dette er et samarbeid og spleiselag mellom landbruksmyndigheter og miljømyndigheter. Satsingen er basert på frivillige avtaler mellom staten og grunneierne. 22 utvalgte områder er nå med, fordelt med minst ett område i hvert fylke.
