Fylkesnytt fra Troms 2/2017
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 07.06.2017
Fylkesmannen i Troms er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. Dette nummeret har blant annet en artikkel om Camp Senja – rekruttering til landbruket.
- Camp Senja – rekruttering til landbruket
- Reindrifta er en fantastisk ressurs - kan den brukes til å tilby lærings- og omsorgstjenester?
- Hvordan kan Inn på tunet-gårder brukes i integreringen av flyktninger i Troms?
- Grønnsakseventyret fortsetter i Troms
- Sammen for en brannsikker hverdag på gårdsbruk i Troms
- Internasjonalt besøk i tromsskogen
Camp Senja – rekruttering til landbruket
For 5. år på rad inviterer Senja videregående skole alle 8. klassinger i Troms til Camp Senja - en 3-dagers naturbruksleir for å vekke interesse for landbruket og naturbruksutdanningen. I år har søkningen til leira vært større enn noen gang og mer enn 80 elever har meldt seg på til leira som skal være 16.-18. juni.
I løpet av campen skal ungdommene ha fått en god og grundig opplevelse av og forståelse for hva en naturbruksutdanning er, hva den kan brukes til, og hvilke karrieremuligheter som finnes. I løpet av helga skal ungdommene ha vært innom naturbasert aktivitet, arbeid i fjøs (ku og geit), hesteaktiviteter, grilling, ribbkjøring m.m. Opplegget samkjøres med leir for de maritime næringene.
Rekruttering både til skole og næring er viktige stikkord for framtidens landbruk i Troms. Med Camp Senja ønsker Senja videregående skole å bidra til rekruttering både til skolen og til landbruksnæringa. Forskning viser at den viktigste faktoren for å få elever til å søke et utdanningsløp, er at de har et forhold til og kjennskap til utdanningsprogrammet, samt at de er kjent med personer og stedet tilbudet gis på. Det handler om tidlig å vekke elevenes interesse for naturbruksnæringene. Senja videregående skole og Senja som helhet er spesielt godt egnet til slikt rekrutteringsarbeid, med skolens fasiliteter (gårdsbruk), og de naturgitte forutsetninger som innbyr til friluftsaktiviteter.
Krav til kompetanse i landbruket blir større og større, og Senja videregående skole er den eneste skolen i Troms som gir tilbud om full opplæring innenfor landbruk.
Kontaktperson:
Oddny Asbøl, Troms landbruksfaglige senter, oddny.asbol@tromsfylke.no.
Reindrifta er en fantastisk ressurs - kan den brukes til å tilby lærings- og omsorgstjenester?
Reindrifta er en spennende, lokal ressurs som også kan brukes i læring og omsorg. Reinflokken, samisk håndverk (doudji), kultur, språk og naturen kan gi læring, mestring, trivsel og utvikling. Mange ønsker også nærmere kontakt med sine røtter og samiske samfunn.
Vi håper at Ut på vidda skal bli et tilbud om lærings- og omsorgstjenester i reindrifta. Prosjektet er i startfasen. Målet er at reindriftsfamilier skal tilby tjenester fra 2018.
Avklarer behov for tjenestene
Mange som driver med rein har høyere utdanning i tillegg til den tradisjonelle kunnskapen de har opparbeidet seg gjennom reindrifta. For eksempel kan utdanning som førstskolelærer, pedagog, sosionom, sykepleier eller lignende være et godt grunnlag for å utvikle og tilby lærings- og omsorgstjenester.
Nå avklarer vi om kommuner vil kjøpe lærings- og omsorgstjenester, og hvilke krav de har til slike tilbud. Vi har kontaktmøter med representanter innenfor tjenesteområdene oppvekst, helse/sosial, barnevernet, flyktningetjenesten og NAV.
Dersom det viser seg at kommunene ønsker tilbud fra reindriftsfamilier til sine innbyggere, går prosjektet videre med å hjelpe interesserte reineiere med å komme i gang.
Aktuelle brukere av Ut på vidda
Reindriftsfamilier, livet og arbeidet i reingjerdet, boplassen og naturen i nærheten er sjeldne og spennende arenaer for ulike brukergrupper. For eksempel for barn og unge med lærings- eller adferdsutfordringer, og andre behov for tilrettelagt undervisning og omsorg. Det kan også være skoleklasser som har behov for alternativ læringsarena, eller barn i barnevernet med behov for omsorg, aktiviteter og helgeavlastning.
Videre kan det være voksne som trenger arbeidstrening, rehabilitering gjennom fysisk aktivitet, eller eldre personer med demens som trenger dagaktiviteter. Det kan være unge og voksne som er i rus- og psykiatribehandling, flyktninger, unge som er i arbeid for trygd, eller som faller fra videregående skole.
Brukergruppene er mange, og tilbudene må tilrettelegges slik at de passer for alder, fysiske og mentale forutsetninger.
En del reineiere har allerede tatt kontakt
I dag finnes det reineiere som på høstparten ved samling, øremerking og slakting av reinsdyra inviterer barnehager og skoleklasser til et besøk i reingjerdet. Ingen reindriftsfamilier har så langt etablert mer permanente lærings- og omsorgstilbud, så vidt vi vet. Dette kan komme til å bli en interessant og svært samfunnsnyttig tilleggsnæring.
Reineiere som ønsker å etablere tilbud anbefaler vi å velge en eller to brukergrupper. Det gjør det lettere å bygge opp kompetanse, få erfaring og bruke tid på å tilrettelegge best mulig. Reineiere vil få tilbud om kurs, seminarer og nettverk. Prosjekt Ut på vidda skal være tilgjengelig og gi råd og veiledning i etableringsfasen og videre utover.
Noen er ivrige etter å komme i gang med tilbud, og flere har allerede tatt kontakt med prosjektet. Dette er positivt og vi tar godt imot alle. Prosjektet er fortsatt i avklaringsfasen, og vi kan ikke gi tydelige råd ennå - det er for tidlig. Vi arbeider jevnt og trutt med å få på plass et godt fundament, vi henter inn kunnskap om brukere, kjøpere, kompetansebehov og virkemidler. Dette skal bidra til støtte og lavere risiko til de som velger å starte opp.
Reindriftsavtalen
Ut på vidda dekker landets fem reindriftsfylker: Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag. Det er reindrifts-avtalepartene Landbruks- og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund som eier prosjektet. Sametinget og Kommunal- og moderniserings-departementet er representert i styringsgruppa sammen med prosjekteierne. Fylkesmannen i Troms har prosjektleder og sekretariat. Prosjektet er også omtalt i Reindriftsmeldingen. I reindriftsavtalen er det øremerket om lag 1 millioner kroner til prosjektet. Prosjektet avsluttes ved utgangen av 2018.
Kontaktperson:
prosjektleder Ethel Seljevold, fmtrese@fylkesmannen.no, tlf. 77 64 20 11.
Hvordan kan Inn på tunet-gårder brukes i integreringen av flyktninger i Troms?
Landbruket har rikelig med ressurser å spille på i arbeidet med å integrere flyktninger. Inn på tunet er godt egnet som brobygger i integreringsarbeidet. Inn på tunet og integrering er tema på flere seminarer i Troms i juni.
Mange flyktninger har hatt tilknytning til landbruket i sine hjemland, og kan få positive opplevelser og motivasjon på Inn på tunet-gårder. De får møte arbeid og aktiviteter som de kjenner seg igjen i. Dette mener vi kan være et godt utgangspunkt for å oppnå god integrering gjennom aktiv bruk av språket gjennom daglige gjøremål og erfaringsutveksling. Kultur, verdier, tradisjoner og historie tas med i en naturlig sammenheng.
Fylkesmannen i Troms i samarbeid med IMDi, Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid (FFKF) og Fagforum Inn på tunet – Troms, arrangerer idémøter om Inn på tunet og integrering i Målselv 13. juni og i Kvæfjord 14. juni.
Utgangspunktet er Meld.St. 30 (2015-2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk som har fokus på tidlig integrering med hensyn til bosetting, arbeid og kvalifisering, deltakelse i fellesskapet og hverdagsintegrering.
Til idèmøtene inviteres kommunenes flyktningetjeneste, barnevernet, sjumilssteg-koordinatorene, voksenopplæringen, landbruksforvaltningen, flyktningmottakene, Inn på tunet-tilbydere og andre interesserte.
Målet er at kommunene velger dagaktiviteter på Inn på tunet-gårder i Troms som en del av integreringsarbeidet og introduksjonsprogrammet. Inn på tunet-gårder har ressurser og muligheter for samarbeid med kommunene, og kan bidra å legge til rette dagaktiviteter for flyktninger. Inn på tunet-gårdene kan dermed utvide sitt samfunnsnyttige arbeid til også å inkludere flyktninger som en ny brukergruppe.
Idèmøtene tar opp viktige og interessante spørsmål rundt integreringsarbeidet, og avsluttes med besøk på Inn på tunet-gårdene Eggen Gård i Bardu og Wikeland Gård i Kvæfjord.
Grønnsakseventyret fortsetter i Troms
Det første steget med å (re)etablere en arktisk grønnsaksproduksjon er nå gjennomført. For å lykkes fremover med å øke og stabilisere tilgangen på arktiske grønnsaker, er det satt i gang flere nye aktiviteter, blant annet med Målselvnepa i fokus, for en ting er sikkert – ingenting slår nyhøstet, saftig og frisk Målselnepe på høsten!
Satsing på produksjon av arktiske grønnsaker i regi av Produsentorganisasjonen OTTAR, Tromspotet AS og Art Nor AS startet i 2014 med rekruttering av produsenter, oppstart av et treårig kompetanse- og nettverksprosjekt og investering i maskiner for grønnsaksdyrking. Resultatet i 2016 ble 170 tonn grønnsaker produsert av 11 lokale dyrkere. Over halvparten av dette volumet er kålrot, som har blitt brukt i produksjon av kålrotstappe hos Art Nor AS på Silsand. Videre har det i 2015 og 2016 vært en flott vekst i salg av Målselvnepe til konsum, mens man i gulrotproduksjonen jobber med ytterlige mekanisering for å kunne øke produksjonen vesentlig.
Frøproduksjon av Målselvnepe
Målselvnepe har lang tradisjon som matvekst i nord. Dens historie strekker seg vel 150 år tilbake til pomorhandelen mellom russiske og norske handelsmenn på 17- og 18-hundretallet, og til dedikerte frøforedlere blant annet i Målselvregionen. En av disse var Ole Enok Olsen, som over mange år valgte ut sirkelrunde, gule neper med innhult rotfeste. I snart 100 år har Senja videregående skole – den gang Troms Amts Landbruksskole – vedlikeholdt denne gamle landsorten og produsert frø hvert år. Etterspørselen etter frø har økt de siste årene uten at produksjonen har økt tilsvarende. Det ligger imidlertid gode inntektsmuligheter i denne nepesorten, og dyrkerne gjennom Produsentorganisasjonen Ottar, jobber nå sammen med Senja videregående skole om prosjektet «Frøproduksjon av Målselvnepe». Målet er å sikre at det også i fremtiden er nok frø av god kvalitet å få tak i. Arbeidet støttes økonomisk av Fylkesmannen i Troms og Tromspotet AS.
Kvalitetssikring av frøavlsmaterialet for Målselvnepe
Målselvnepa (stamme Gibostad) er registrert på den norske sortslista. Som gammel landsort er den imidlertid mer utsatt for variasjon i kvalitet enn moderne hybridsorter som genetisk sett er mye mer ensartet. Mens de fleste nepene er slik Ole Enok Olsen ønsket – rund, gul og med innhulet rotfeste, forekommer det også røtter med grønnfarget skall og/eller bitter smak i selve roten. Disse er ikke salgsvare, og utsorteringen av neper pga. grønnfarging og bitter smak er større enn man ønsker.
NIBIO Holt, med prosjektleder Jørgen Mølmann i spissen, vil nå i samarbeid med produsentmiljøet i Midt-Troms, kartlegge om kvalitetsfeil har genetiske eller dyrkingstekniske årsaker – eller en kombinasjon av disse. Man ønsker også å kunne identifisere tiltak for å sikre homogenitet i frøavl og dyrking av Målselvnepe. Kanskje må en endre dyrkingsopplegget, kanskje må avl av frø justeres, kanskje en kombinasjon av begge deler. Resultatene fra prosjektet vil forhåpentligvis gi oss en pekepinn! Dette prosjektet er delfinansiert av Grofondet som eies av tre store aktører innen omsetning av frukt og grønt i Norge: Bama AS, Gartnerhallen AS og NorgesGruppen ASA.
Beskyttet geografisk betegnelse for Målselvnepe
Produsentorganisasjonen Ottar har søkt om Beskyttet geografisk betegnelse for Målselvnepe fra Nord-Norge. Denne merkeordningen vil kunne gi Målselvnepe samme geografiske vern som for eksempel Parmaskinke og Parmesan. Blir søknaden godkjent, vil dette gi produsentene god drahjelp i markedsføring og sikre Målselvnepas opphav og tilhørighet. Fra før er Ottar rettmessig eier av Beskyttet opprinnelsesbetegnelse for Gulløye fra Nord-Norge.
Unge bønder – vi heier på dere!
Ekstra gledelig er det at flere unge bønder i Troms satser på volumproduksjon av grønnsaker som en supplerende produksjon til dagens drift – eller som hovedproduksjon på gården. Dette gir ekstra optimisme. Det er flere tiår siden landbruket i denne regionen har opplevd en slik satsing på arktiske grønnsaker. De omtalte prosjektene styrker produksjon- og produksjonsmiljøet, og er svært viktig for videre satsing og utvikling av grønnsaksproduksjonen i nord. Produsenter og industrimiljøet på Silsand takker alle samarbeidspartnere som gjør arbeidet med arktiske grønnsaker mulig!
Kontaktperson:
Ulrike Naumann, ulrike@tromspotet.no.
Sammen for en brannsikker hverdag på gårdsbruk i Troms
Hvert år skjer det om lag fire større fjøsbranner i Troms. I tillegg forkommer det en hel del mindre branner og branntilløp. Ved godt forebyggende arbeid, kan vi unngå at branner oppstår og være forberedt om det skulle begynne å brenne. Da kan dyrebare minutter bli spart og liv bli reddet. Dette er hovedfokuset for et nyoppstartet samarbeid mellom Tromsø brann og redning, Mattilsynet og Fylkesmannen i Troms.
Stor interesse for økt kunnskap om brannvern i landbruket
Tromsø brann og redning så i 2016 behov for mer kunnskap om brann i landbruksbygg for å bedre beredskapen. De har siden våren 2016 jobbet med å kartlegge behovet for forebyggende brannvern ved landbruksbygg i kommunene Tromsø, Karlsøy, Balsfjord og Storfjord. Det startet som et lite prosjekt som ble så uendelig mye større enn først planlagt. Dette fordi de har møtt så mange som har vært interessert i prosjektet og som ønsker å bidra inn i det videre arbeidet.
Samarbeid
Tromsø brann og redning har hatt godt samarbeid med Mattilsynet hele veien om prosjektet. Fra vinteren 2017 ble Fylkesmannen i Troms med for å bidra til at kunnskapen fra prosjektet skulle nå gårdbrukere og brannmannskap også i resten av fylket. Arbeidet har blitt godt mottatt i næringa og det har vært nær dialog med Troms bondelag og Landbruk Nord (Norsk landbruksrådgiving).
De tre etatene har sammen vært på befaring i flere typer landbruksbygg. Det har gitt kunnskap som er viktig for brannmannskapene å ha med seg ved ankomst til denne typen bygninger. Befaringene og samtalene med gårdbrukerne har også gitt god kunnskap om hva vi kan bidra med av forebyggende arbeid.
Brannsikring i landbruksbygg er regulert i en rekke regelverk. Gjennom KSL (Kvalitetssikring i landbruket) er det krav til egenrevisjon for å sikre at regelverket etterfølges. Det finnes også masse god informasjon om godt brannvern i landbruket – særlig gjennom Landbrukets brannvernkomite. Konklusjonen er at regelverk og informasjon er på plass og tilgjengelig. Det viktigste vi kan gjøre sammen er å sette fokus på viktigheten av god brannberedskap, informere om vanlige feil og mangler og gi opplæring både til brannmannskaper og gårdbrukere.
Samarbeidet vil fortsette også i tida fremover. De tre etatene skal ha en felles stand på Landbruksmessa i Balsfjord (juni 2017), det skal utarbeides en informasjonsbrosjyre og det planlegges kurs for gårdbrukere.
Tryggere sammen - Troms
Norges Bondelag har laget et undervisningsopplegg for beredskap i landbruket kalt Tryggere sammen. Der er det blant annet en leksjon om brannberedskap. De oppfordrer alle sine lokallag til å gjennomføre opplegget for sine medlemmer.
Troms bondelag har tatt tak i dette og har etablert prosjekt Tryggere sammen Troms som er delfinansiert med støtte fra Fylkesmannen. Gjennom prosjektet vil de bidra til at alle gårdbrukere i fylket tar kurset. Gjennom kursene som har blitt holdt så langt, har det blitt uttrykt behov for å ha et oversiktsskilt på gården for å forenkle arbeidet ved eventuell brann. Troms bondelag har tatt dette videre og vil gjennom prosjektet få utformet en skiltmal og bidra med støtte til de som ønsker å få laget et skilt til sin gård. Skiltet skal være frittstående på tunet og vise hvor man finner vann, strøm, dyr osv.
Kontaktperson:
Marianne Vileid Uleberg, fmtrmvu@fylkesmannen.no, tlf 77 64 21 20.
Internasjonalt besøk i tromsskogen
23. mai var skogforskere fra hele verden på studietur i tromsskogen. Forskerne er tilknyttet et rådgivende utvalg for UNECE/FAO, seksjon for skogbruk og tømmer. De møtte et klima og skogforhold som var uvant for de fleste, og fleire ga inntrykk av at det ga nye perspektiv til klassifisering av skogareala.
«Team of Specialists on Monitoring Sustainable Forest Management» er ett av fleire rådgivende utvalg i forhold til UNECE/FAO Forestry and Timber Section ved FN-kontoret i Geneve. Gruppa har som regel ett årlig møte. Hovedoppgavene til gruppa er å gi innspill til FAO’s verdensomfattende program for innsamling av skogstatistikk FRA, samt til FOREST EUROPE (Den europeiske Ministerkonferansen for skog). Av oppgavebeskrivelsen framgår også andre oppgaver relatert til skoglig rapportering, indikatorer for bærekraftig skogbruk m.m.
Fra Norge er Stein Tomter fra Landsskogtakseringen, Divisjon for skog og utmark ved NIBIO, medlem i gruppa. I år var det Norges tur til å arrangere møtet som blei lagt til Tromsø 22.-24. mai. Deltakerne, 28 i tallet, kom fra 16 europeiske land, samt USA og Japan. Fylkesmannen la opp en utferd rundt Lyngen for deltakerne 23. mai.
Første stopp på turen var på et gårdsbruk i Ramfjord som utnytter skogressursene sine godt. Skogen til Tor-Jostein Karlstrøm består i stor grad av gammel bjørk. Han produserer ca 250 m3 ved for salg som omsettes i Tromsø. På gården lager han også små bygninger som jaktbuer, grillhytter og boder av innkjøpte materialer. Skogareala i fylket består i hovedsak av gammel utvokst bjørkeskog som egner seg til ved, energiflis, sponplater o.l. I snitt står det 5 – 6 m3 pr da. Ca 10 prosent av arealet er furuskog og kun 4 prosent er plantefelt med gran.
I Rivertzskogen på Lyngseidet har NIBIO fleire produksjonsflater i gran. Trolig de nordligste produksjonsflatene i gran i verden. Deltakerne gikk ei lita vandring gjennom granskogen, og var også innom bjørkeskogareala på naboeiendommen. Formålet var å vise det store produksjonspotensialet ved treslagsskifte. Det blei og en diskusjon i gruppa om hvordan slike areal skal klassifiseres i skogstatistikken.
Produksjonsflatene i Rivertzskogen blei revidert i 2016. Flate 712 er 97 år, er tynna 4 ganger, har stående volum på 46 m3/da, middeltilvekst på 0,73 m3/da og løpende tilvekst på 0,81 m3/da. Totalproduksjonen i feltet er over 70 m3/da.
Etter dette gikk turen til Aurora Spirit i Årøybukt. Her er det bygd et whiskydestilleri og turistsenter på areala etter et nedlagt kystfort. Bygget er av massivtre levert av norske Woodcon AS, men produsert i Østerrike. Eierne er meget fornøyd med byggeprosessen og bygget. Det blei et rimelig bygg og tok svært kort tid å sette opp. Etter å ha sett den fine granskogen på Rivertzeiendommen var det enighet om at slike bygg må det være mulig å produsere av nordnorsk virke.
Returen til Tromsø gikk med ferge over Ullsfjorden. Fra Fylkesmannen setter vi stor pris på å få besøk, og er glad for muligheten til å kunne vise fram noe av det skogbruket i nord holder på med.
Kontaktperson:
Trude Hagen Hansen, fmtrthh@fylkesmannen.no, 77 64 21 71.