Fylkesnytt fra Nord-Trøndelag 2/2017

• Skogbrukets driftsteknikk i et endra klima
• Nytt UKL i Kvelia Kvesjøen frå 2017
• Differanse i registrert jordbruksareal
• Regionalt bygdeutviklingsprogram – status
• Nytt embete i Trøndelag

Skogbrukets driftsteknikk i et endra klima

Kombinasjonen milde vintre, mer nedbør og moderne skogsdrift byr på utfordringer. Industrien ønsker jevnere råstofftilgang, samtidig som at det blir stadig mer krevende å drive i skogen. Vinteren 2017 var et godt eksempel på dette. Tilnærmet fravær av tele i lavlandet igjennom hele vinteren gjorde at planlagte skogsdrifter ikke kunne gjennomføres. Om vi skal sikre industrien jevn råstofftilgangen, til tross for et endret klima, må vi tenke smart og handle deretter.

Fylkesmannsembetene i Nord- og Sør-Trøndelag samarbeider nå med Skogstyrelsen i Jämtland og Västernorrland om å utarbeide en Interreg-søknad som omhandler hvordan vi skal få tømmer fra stubbe til industri i et endret klima.

Vi har fått Interreg-midler til et forprosjekt hvor det skal utarbeides en søknad til et hovedprosjekt. Så langt i forprosjektet har vi hatt møter og workshop med aktuelle partnere på norsk og svensk side for å stake ut kursen fram mot et hovedprosjekt. Det er viktig at prosjektet er godt forankret i næringa, og at det bygges rundt behov og ønsker som næringa har.

Det er gjennomført flere prosjekt med tilgrensende tema de siste årene både på norsk og svensk side av grensen. Nå må vi sørge for at kunnskapen vi allerede har blir tatt i bruk i det operative skogbruket. I alle bransjer har vi noen som utmerker seg med god praksis. Dette ønsker vi å utnytte i et hovedprosjekt, og sørge for arenaer hvor vi kan utveksle erfaringer og lære av hverandre.

Skogbruket på begge sider av riksgrensen har store ulikheter. I Jämtland er avvirkningsvolumet 10 ganger større enn i Nord-Trøndelag. Dette er like mye som i hele den norske avvirkningen.  Samtidig har vi mange av de samme utfordringene. Skogbruket i Jämtland og Västernorrland har historisk sett hatt lange kalde vintre med gode driftsforhold. Også den svenske skognæringa ser nå at vintrene blir stadig mildere og gir utfordringer for skogsdrift.  Med skogbrukets dimensjoner og betydning i Sverige er det åpenbart at trøndersk skogbruk har noe å lære av våre svenske kollegaer. Et godt eksempel på dette er svenskenes arbeid med skogdrift og vannveger.  

Kontaktperson:
Dag Okkenhaug Bævre, fmntdob@fylkesmannen.no, tlf.: 74 16 81 99.

Nytt UKL i Kvelia Kvesjøen frå 2017

Det vart gledeleg motteke i Lierne og Kvelia-Kvesjøen at området blir tatt med som nytt utvald kulturlandskap. Med Kvelia-Kvesjøen får Nord-Trøndelag og med fjellandbruket i utvald kulturlandskap, og får her vist fram eit heilheitleg landskap med samanhengen jord-skog-fjell og vatn.  

I Kvelia ligg Oppgården, eit freda gardsanlegg med 11 bygningar som er i relativt god stand. På foregangsbruket Oppgården kan ein sjå «100 år gamal moderne drift»,medan ein på bruka rundt har «dagens moderne drift». 

UKL området er på totalt 90.000 dekar, men det meste er utmark, ca 3000 dekar er innmark.  I Kvelia -Kvesjøen er det slåttemarker som har vore drivne i uminnelege tider og som av den grunn har svært høg verdi. Utmarka har alltid vore viktig for jordbruksdrifta, både som beiting, utmarksslått og setring. Noko av dette vil ein og få  tatt vare på og vist fram med UKL-satsinga. 

Det har vore eit intenst arbeid for å få fram nye UKL-området etter at budsjettforliket før jul gav rom for det. Fylkesmannen og fylkeskommunen har hatt møter med både grenda og kommunen for å finna ut om dei ville ha ei slik satsing, noko dei var udelt positive til. Både kommunen og grunneigarar har vore aktive med på å skaffa fram informasjon om verdiar i området og kva som bør gjerast framover. 

Nord-Trøndelag har og spelt inn Frostating som UKL-område. Kommunen og grunneigarar her er og svært positive til å få UKL-statusen. Med Frostating så får vi med det store intensive jordbruket ved Trondheimsfjorden og eit av landets viktigaste kulturhistoriske område. I dette intensive jordbrukslandskapet er det enno ein del viktige biologiske verdiar som ei UKL-satsing vil kunna vera med på å ivareta og styrke. Om Frostating blir UKL-område er enno ikkje heilt bestemt, men står på lista over dei aktuelle, så vi håper! 

Kontaktperson:
Anders Mona, fmntamo@fylkesmannen.no, tlf.: 74 16 81 98.

Differanse i registrert jordbruksareal

Med bakgrunn i at kommunene fra og med høsten 2018 får automatisk oppdatering av jordregisteret, ønsket Fylkesmannen i Nord-Trøndelag å få klarhet i differanse mellom jordbruksareal registrert i jordregisteret og jordbruksareal registrert i markslagskart AR5 i fylket. Det ble derfor hentet ut jordregister for samtlige kommuner i fylket, og det ble laget en oversikt over kommunenes siste kontinuerlige ajourhold av AR5 og årstall for siste bestilling av jordregister.

Det viste seg at det var en differanse på totalt over 18 000 daa registrert jordbruksareal mellom jordregisteret og markslagskart AR5 i Nord-Trøndelag, og det var store forskjeller mellom kommunene. Differansen skyldes i hovedsak tre feilkilder; feil i matrikkelen, feil i landbruksregisteret og feil i markslagskart AR5.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ønsker at denne differansen skal reduseres fram mot at jordregisteret blir automatisk oppdatert, og har derfor sendt et brev til administrativ ledelse i samtlige kommuner og bedt om orientering om hva slags rutiner kommunen har for arbeidet med oppdatert markslagskart AR5 og hvilke tiltak kommunen tenker å sette inn fram mot 2018. Det er ønskelig med en økt bevissthet rundt dette arbeidet. Fylkesmannen har tilbudt bistand til de kommunene som måtte trenge det, både når det gjelder oppdatering av landbruksregisteret og arbeid med oppdatering i kart. Bistanden skal først og fremst være veiledning til hvordan kommunene selv skal kunne gjøre jobben.

Så langt har Fylkesmannen stort sett fått positive tilbakemeldinger på initiativet, og kommunene ønsker å ta tak i utfordringene. Tilbakemeldingene viser at kommunene løser dette på forskjellige måter, men felles for de fleste er utfordringer med å ha nok ressurser til å løse oppgavene på en god måte. Fylkesmannen i Nord Trøndelag håper å kunne bistå kommunene, slik at differansen er så liten som mulig den dagen jordregisteret blir automatisk oppdatert.

Kontaktperson:
Reidun Gomo, fmntrgo@fylkesmannen.no, tlf.: 74 16 81 33.

Regionalt bygdeutviklingsprogram – status

Arbeidet med ny fylkesplan for Trøndelag har startet og Regionalt bygdeutviklingsprogram skal fornyes. Som bakgrunn for å peke ut nye mål og strategier, har partnerskapet i Trøndelag utarbeidet en felles statusrapport per utgangen av 2016, med utgangspunkt i målene i Regionalt bygdeutviklingsprogram.

Fylkesmennene, fylkeskommunene og Innovasjon Norge forvalter viktige ordningene og virkemidlene for utvikling av landbruket. I perioden 2013-2016 er det gitt tilskudd til utvikling av trøndersk landbruk i størrelsesorden 700 millioner kroner. Regionalt bygdeutviklingsprogram konkretiserte produksjonsmålet til en vekst i matproduksjon på 1,5 prosent per år. Videre ble avvirkningsmålet for skogbruket satt til en økning på 25 prosent innen 3 år fra 2013. I tillegg ble det fastsatt mål for økt verdiskaping innenfor nye landbruksbaserte næringer, mål om økt utnyttelse av lokale ressurser, mål om miljøriktig og bærekraftig produksjon og mål for kunnskapsbasert utvikling.

Målet om økt avvirkning i skogbruket er nådd med god margin. Det er også vekst i matproduksjonen, med en samlet vekst på kaloribasis på 1 prosent over fire år. Når det gjelder matspesialiteter fra Trøndelag og andre landbruksbaserte næringer, er det stor vekst i antall bedrifter og omsetning. NIBIO og Trøndelag forskning og Utvikling gjennomfører i 2017 en analyse av landbrukets betydning, som vil gi ny kunnskap om dette.

Trøndelag er en foregangsregion i landbrukssammenheng for arbeidet med kompetanseutvikling og kunnskapsspredning. I landbruksmelding for Trøndelag vektlegges målet om å skape en attraktiv næring for kompetente mennesker. Dette har man lyktes godt med å følge opp. Gode eksempler er Grønn forskning i Midt-Norge, Kompetanseløft Trøndersk landbruk og Landbruk21Trøndelag.

Kontaktperson:
Jon Olav Veie, fmntjov@fylkesmannen.no, tlf.: 74 16 82 06.

Nytt embete i Trøndelag

Fylkesmannsembetene i Nord- og Sør-Trøndelag vil fra 1. januar 2018 bli Fylkesmannen i Trøndelag. Embetet vil ha kontorer i Steinkjer og Trondheim, og i tillegg vil avdeling reindrift ha kontorer på Røros og i Snåsa. Det er utarbeidet to målbilder, ett for oppstart i 2018 og ett bilde for 2021. Organisasjonskartet er likt, med en administrasjonsavdeling og seks fagavdelinger. Steinkjer er valgt som hovedsete, hvor fylkesmannen og de funksjoner som er nødvendige for å utøve rollen, vil ha kontorsted.

Hver avdeling inndeles i seksjoner, med angivelse av tyngdepunkt, Steinkjer eller Trondheim, og hvor fagmiljøet skal ledes fra. Det legges opp til at fagmiljøet i tyngdepunktene skal styrkes i perioden 2018 til 2021. Seksjonene skal ledes av en seksjonsleder, med fag- og personalansvar. Denne innplasseringsprosessen skal være avsluttet til 17. juni 2017.

Verneombudene og tillitsvalgte har tatt initiativ til gjennomføring av en medarbeiderundersøkelse med tema hvordan de ansatte opplever omstillingsarbeidet. Undersøkelsen gjennomføres i mai måned. Innplassering av alle ansatte i organisasjonen skal være fullført innen 1. oktober 2017. Samkjøring av to embeter er tidkrevende. Arbeidet med å samkjøre forvaltningspraksis og velge framtidas beslutningsstøttesystemer har pågått over lengre tid.

Kontaktperson:
Landbruksdirektør Kirsten Indgjerd Værdal, fmntkva@fylkesmannen.no, tlf.: 74 16 81 94.