Fylkesnytt fra Nordland 2/2017

• NINA-rapport om reinpåkjørsler på Nordlandsbanen
• Gås til glede og besvær
• Tapsforebyggende tiltak mot rovviltskader

NINA-rapport om reinpåkjørsler på Nordlandsbanen 

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har på oppdrag fra Bane NOR utarbeidet en rapport om reinpåkjørsler på Nordlandsbanen. Rapporten konkluderer med at viltgjerder samlet sett er det mest effektive tiltaket for å forhindre påkjørsler av hjortedyr.

Bane NOR (tidligere Jernbaneverket) ønsket mer kunnskap om problematikken rundt tamreinpåkjørsler, og hvilke tiltak som kan være aktuelle for å redusere omfanget. Dette inkluderer kunnskap om hva som gjør at tamrein blir påkjørt på jernbanen, og hvilke tiltak som potensielt kan iverksettes for å redusere antallet tamreinpåkjørsler.

Rapporten inneholder en oppdatert litteraturstudie og en analyse av den varierende påkjørselsfrekvensen av tamrein på Nordlandsbanen, samt effekten av gjennomførte tiltak. Det er også gjort en analyse av jernbanens direkte og indirekte konsekvenser for reindrifta i området.

Rapporten konkluderer med at etablering av gjerder samlet sett er den mest effektive løsningen på problemene med tamreinpåkjørsler og redusert bruk av beiteområder langs Nordlandsbanen.

• NINA Rapport 1326 - Tamreinpåkjørsler på Nordlandsbanen. Utfordringer og tiltak i Nord-Trøndelag og Nordland

Gås til glede og besvær

Trekkende gås på tur til Svalbard er et vakkert syn, men gåsa trenger også mat og kvile. I mai går dette hardt ut over spirende jorder i Nordland og Nord-Trøndelag.

I noen hektiske uker i mai er ca. 75 000 kortnebbgås på vei til hekkeområdene på Svalbard. Det største trykket av denne bestanden er i Nord-Trøndelag, men Nordland får i tillegg besøk av ca. 40 000 hvitkinngås som skal samme vei. Det er særlig bønder i Vesterålen og på Helgelandskysten som merker dette.

Begge disse bestandene er økende, og samtidig er det en stor og økende bestand av hekkende grågås i hele fylket. I flere områder går gåsebeitinga hardt ut over grasavlingene. Undersøkelser fra Vesterålen viser avlingstap på 17 prosent ved første slått, og helt opp i 30 prosent ved andre slått.

Hvitkinngåsa, som er fredet, fortrenger kortnebbgåsa i stadig større grad i Nordland. I forhold til kortnebbgåsa beiter den graset lavere og med dobbelt hastighet. Antall hvitkinngjess har økt betydelig i Nordland i løpet av de siste par tiåra. Den intensive beiting er ekstra utfordrende for Nordland siden det beites i opp mot 22 timer i døgnet på grunn av den lyse våren. Gjessene beiter også hovedsakelig på graseng.

I Nordland og Nord-Trøndelag gis det miljøtilskudd til bønder som på våren lar kortnebb- og hvitkinngås beite på innmarka uten å bli jaget. For noen bønder er slike tilskudd ikke et alternativ. De må jage gåsa slik at de sikrer nok vårmat til sau og lam før snøen smelter og dyra kan slippes til fjells.

Gås er prima mat, men det jaktes for lite på de jaktbare artene. Bestandene øker også på grunn av bedre vinteroverlevelse i Skottland, Belgia, Nederland og Danmark, og fordi klimaendringene gir bedre betingelser for hekkingen på Svalbard.

Løsningen på problemene med beitende gås er ikke minst avhengig av internasjonal enighet rundt bestandsmålene for hvitkinn- og kortnebbgås. Samtidig må det organiseres mer jakt der det er tillatt. Bøndene må fortsatt få miljøtilskudd til friarealer for gås, og det må utvikles nye lokaltilpassa grasarter som tåler gåsebeitinga bedre.

Tapsforebyggende tiltak mot rovviltskader 

Tilskudd til iverksetting av tapsforebyggende tiltak mot rovviltskader er et viktig virkemiddel i rovviltforvaltninga. I 2017 er den økonomiske rammen i rovviltregion 7, Nordland på 7 millioner kroner. 

Størsteparten av midlene fordeles til søkere innenfor sauenæringa og reindriftsnæringa. I tillegg tildeles det midler til kompetanseheving knyttet til jakt/felling, godtgjøring av kommunale skadefellingslag og til konfliktdempende tiltak. 

Den regionale rovviltnemnda har satt av kr 2 350 000,- til tiltak i sauenæringa. Følgende tiltak er prioritert:

• Gjeting/utvida tilsyn i regi av beitelag/kommuner
• Elektronisk overvåking (radiobjeller/e-bjeller)
• Planlagt tidlig sanking
• Kadaverhundarbeid (kurs)
• Beredskapsareal 

Samme beløp er forbeholdt tiltak i reindrifta, til følgende prioriterte tiltak:

• Flytting til mindre rovdyrutsatte beiteområder
• Intensiv gjeting i kombinasjon med tilleggsfôring i tilknytning til kalvinga
• Tilleggsfôring på vinteren som alternativ til flytting til mindre rovdyrutsatte beiteområder
• Tidlig slakting av kalv
• Elektronisk overvåking (radiobjeller/e-bjeller) 
   
• Fordeling av midler til de enkelte søknader kan sees hos Fylkesmannen