Fylkesnytt fra Sør-Trøndelag 2/2017

• Sammen bygger vi ny landbruksavdeling i Trøndelag
• Landbruket i det nye Trøndelag – Tenkeloft Trøndersk Landbruk
• Foryngelsesprosjekt i Midtre Gauldal 2016
• Stor interesse for landskapsbilder i Budalen!
• Malvik kommune foreslås som kandidat til nasjonal jordvernpris
• HANEN styrker merkevaren
• Lønnsomt å gjødsle skog

Sammen bygger vi ny landbruksavdeling i Trøndelag

Den første januar 2018 er Fylkesmannsembetene i Trøndelag slått sammen og en landbruksavdeling med knapt 40 årsverk er en realitet.

Vi tror at en ny organisasjon gir styrke i gjennomføring av landbrukspolitikken og bli en sterk bidragsyter for utvikling av trøndersk landbruk.

Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Trøndelag vil bestå av en jordseksjon, skogseksjon, utviklingsseksjon og en seksjon for plan og areal.

Det er lagt opp til en omfattende prosess for å komme i mål til årsskiftet. Medarbeidere skal bli kjent med hverandre, oppgaver skal kartlegges og forvaltningsrutiner og bruk av virkemidler skal harmoniseres.

Følgende prinsipper er lagt til grunn i forhold til organiseringen:

• God tilgjengelighet for kommuner og innbyggere
• Styrkede forutsetninger for samvirke og samordning i Staten
• Rettssikkerhet
• Styrking av fagmiljøene
• Effektivisering
• Satsing på fyrtårn, noe som blir mulig grunnet sammenslåingen

Kontaktperson: Tore Bjørkli 

Landbruket i det nye Trøndelag – Tenkeloft Trøndersk Landbruk

Det skal utarbeides en ny Fylkesplan for Trøndelag og Regionalt bygdeutviklingsprogram skal revideres. Hva er en mer naturlig arena for å diskutere mål og strategier for landbruket i Trøndelag enn Tenkeloft Trøndersk landbruk?

Flere store satsinger er unnfanget på Tenkeloftet. Kompetanseløft Trøndersk Landbruk, Grønn Forskning, Landbruk 21 Trøndelag og Oi Trøndersk mat og drikke, er noen av dem. Her samles landbrukspartnerskapet som består av offentlige aktører, organisasjoner og kompetansemiljøer for å drøfte strategier som legger grunnlag for satsinger framover. Målet er samhandling om det Trønderske landbruket. Trøndelag er en viktig landbruksregion med dyktige bønder, intakte verdikjeder innen både jord- og skogbruk samt sterke kompetansemiljøer.

19. og 20. april var Ny Fylkesplan for Trøndelag og revidering av Regionalt bygdeutviklingsprogram tema for Tenkeloftet.  De fleste beslutningstakere i det Trønderske landbruket var representert.  Gjennom faglige innledninger og en god prosess har vi nå et godt faglig grunnlag og forankring til å gå videre i planprosessen med. Klima, teknologiutvikling, kompetanse og verdikjedeperspektivet er noen av stikkordene det jobbes videre med. 

Fylkesplanen skal opp til politisk behandling våren 2018 og arbeidet med Regionalt Bygdeutviklingsprogram skal startes opp i 2017. Alt utarbeides for et samlet Trøndelag fra 2018. 

Kontaktperson: Kari Frøseth. 

Foryngelsesprosjekt i Midtre Gauldal 2016 

En gjennomgang i Midtre Gauldal kommune viste indikasjoner på manglende foryngelse for store arealer. I perioden 2004-2014 var foryngelsen for et samlet areal på 5 400 daa uavklart. Dette resulterte i et foryngelsesprosjekt i kommunen.

Alle skogeiere skal plante eller legge til rette for foryngelse innen tre år etter hogst. For å kontrollere at dette utføres, gjennomfører skogbruksmyndigheten foryngelseskontroller basert på et risikobasert uttrekk fra Landbruksdirektoratet.

Med det som bakgrunn ønsket kommunen å få en bedre status på tilstand av foryngelsen. Prosjektet valgte å undersøke all hogst over 50 kubikkmeter som ble avvirket i 2013. Hogstene ble undersøkt i felt basert opplysninger om avvirkning fra Skogfondsregnskapet, nye ortofoto og kart over avvirkning fra tømmerkjøperne. Skogeiere med avvik i forhold til kravene i Forskrift om bærekraftig skogbruk, ble lagt inn som lokale felt i foryngelseskontrollen og fikk tilsendt egenmeldingsskjema. Skogeiere som fortsatt har avvik følges nå opp av kommunen gjennom skogbrukslovens bestemmelser.

I 2013 hadde kommunen 91 skogeiere med avvirkning på 50 kubikkmeter eller mer. Av disse hadde 56 prosent helt eller delvis manglende foryngelse etter bærekraftforskriftens kriterier. Arealet som ikke er tilfredsstillende forynget, utgjorde 37 prosent av det undersøkte arealet. Prosjektet viser at en veldig stor andel av avvirkningen i 2013, ikke er tilstrekkelig fulgt opp med foryngelsestiltak.

Arealer som er forynget har en gjennomsnittlig feltstørrelse på 58 daa, mens felt som ikke er forynget er på 27 daa. Prosjektet viser at det også kan være behov for å gjennomføre foryngelseskontroller på avvirkning som ikke inngår i Landbruksdirektoratet sitt uttrekk. 

Tilgang på kartdata over avvirkningsarealene vil forbedre skogbruksmyndighetens muligheter for mer effektive og grundigere foryngelseskontroller.

Tilsvarende undersøkelse ble også gjennomført i Rennebu kommune. Her var resultatet noe bedre. Begge kommuner følger opp med tilsvarende prosjekt i år med avvirkning i 2014 som grunnlag. Flere andre kommuner i fylket planlegger foryngelsesprosjekter i 2017.   

Kontaktpersoner:
Gaute Arnekleiv, hos Fylkesmannen og 
Kai Borge Amdal i Midtre Gauldal kommune. 

Stor interesse for landskapsbilder i Budalen! 

Svært mange ville høre Oskar Puschmann fra NIBIO holde foredrag med bilder fra det utvalgte kulturlandskapet Seterdalene i Budalen i Budal flerbrukshus en mandagskveld i mars. Vel 170 var møtt fram, dette utgjør en tredel av alle de som sokner til seterdalene.

Seterdalene i Budalen er ett av to områder i Sør-Trøndelag med statusen utvalgt kulturlandskap i jordbruket. Seterdalene i Budal representerer et landskap som er preget av variert og kontinuerlig bruk gjennom lang tid. Her har våre forfedre satt spor etter seg gjennom årtusener. Disse sporene ser vi i dag i form av steinalderboplasser, fangstanlegg, jernvinneanlegg, kullmiler, høyløer, seteranlegg, beiteområder og slåtteområder med stort mangfold av plantearter. Pilegrimsleden går også gjennom området. I Budal har det vært drevet setring og slått siden 1600-tallet, og mange av bygningene i området er fra 1700-tallet.

Seterlandskapene i landet er truet av gjengroing, noe som også er tilfelle i deler av dette området. Endringsbildene viser at gjengroing skjer fort på setervoller der det ikke lenger er drift med slått og beiting. Der det har vært kontinuerlig drift er det nesten ikke forskjell på gamle og nye bilder. Sammenlikner en gamle bilder av seterbuer med dagens buer, ser en at de har fått et mer hyttepreg.

Det gjøres en stor innsats for å ivareta kulturlandskapsverdiene, der videreføring av setring og beiting er aller viktigst. I 2016 var 5 500 sauer, 200 melkekyr og 450 kalver og ungdyr på beite her. Statusen som utvalgt kulturlandskap skaper stort engasjement og gir bedre muligheter til å få til tiltak som utsiktsrydding langs seterveier, istandsetting av seterbygninger, bygging av bruer og oppsetting av gjerder for å opprettholde setring og beiting. I Budalen arrangeres det også slåttedager og kulturarrangementet «Setersmak».

Bak arrangementet sto Budal Bondelag, Fjellbonden bonde og småbrukerlag, Midtre Gauldal kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Nå skal ti av bildeparene – før og nå - pryde veggene på samvirkelaget i Budalen, et sted de fleste som ferdes i området er innom. 

Kontaktperson: Laila Marie Sorte 

Malvik kommune foreslås som kandidat til nasjonal jordvernpris 

Som en del av den nasjonale jordvernstrategien skal det for første gang deles ut en nasjonal jordvernpris. Landbruks- og matdepartementet har bedt fylkesmennene om å foreslå kandidater fra eget fylke. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har utpekt Malvik kommune som kandidat. 

Opprettelsen av en jordvernpris er et tiltak for å styrke jordvernet. Prisen skal bidra til å øke oppmerksomheten om jordvernet, særlig i kommunene og fylkeskommunene, og få fram gode ideer og eksempler på tiltak, planer og strategier for å ta vare på dyrka mark. Prisen skal deles ut annethvert år til en kommune eller fylkeskommune. Juryen ledes av landbruks- og matministeren, og prisen skal deles ut på nasjonal jordvernkonferanse i Oslo 7. juni. 

• Brev -_Nasjonal_jordvernpris - forslag til kandidat (pdf)

Malvik er en av Sør-Trøndelag sine bynære kommuner og presset på arealene er stort. Bakgrunnen for vårt kandidatvalg er at Malvik i mange år har tatt et sterkt jordvernansvar i sin arealforvaltning. Kommunen har markert seg som en tydelig jordvernaktør både i regional og kommunal sammenheng. Blant annet har Malvik kommune fremmet innsigelse til revidering av Trondheim kommuneplan i 2012. Dette ut fra at det foreslåtte forbruket av dyrka mark til utbyggingsformål var i stor konflikt med den vedtatte interkommunale arealplanen (IKAP) for Trondheimsregionen. 

I kommuneplansammenheng har Malvik satset på fortetting og konsentrert utbygging i sentrumsområdene. Kombinert med en restriktiv linje i rene jordvernsspørsmål, har dette bidratt til å redusere presset på de verdifulle jordbruksområdene i kommunen. For perioden 2005-14 rapporterte kommunen en omdisponering av dyrka mark på totalt 33 daa til andre formål. For en tiårsperiode er dette svært lavt sammenlignet med andre kommuner i Sør-Trøndelag. 

I den senere tiden har planlegging av E6 Øst vært utfordrende for jordvernet i kommunen. Dobbeltspor for jernbanen fra Trondheim til Stjørdal kan det også bli, dette sporet vil gå rett igjennom Malvik. Kommunen skal i nær framtid behandle Bane NOR sitt forslag til trasé. Her har kommunen signalisert at de setter jordvern i fokus, bl.a. med ønske om et tunnelalternativ. Fylkesmannen har store forventninger til at det gode jordvernarbeidet videreføres – både i nevnte samferdselssaker, igangsatt kommuneplanrullering og øvrig enkeltsaksbehandling. 

Kontaktperson: Margrethe Halsan. 

HANEN styrker merkevaren 

HANEN Trøndelag samlet sine medlemmer til arbeidsverksted på Fantasigården i Stjørdal 16.mars. Formålet med verkstedet var å bli bedre i kommunikasjon med forbrukeren, for å øke verdiskapingen hos den enkelte bedrift, samt styrke merkevaren HANEN. 

Det var Kjell Reenskaug fra designbyrået Bleed som ledet arbeidsverkstedet. Han var innom tema som verdivalg, felles holdninger, historie, posisjonering og konseptutvikling. Han ga tips og råd til hvordan medlemmene, på en enkelt og god måte, kan formidle hva HANEN er og hvilke opplevelser de representerer. Reenskaug hadde et spesielt fokus på strategiske og reisbare fortellinger. 

– Vi vil rett og slett at flere skal bli oppmerksomme på opplevelsene HANEN tilbyr, sier Bjørn Sandnes, som var en av deltakerne på arbeidsverkstedet. Sandnes driver bedriften Aursundgris på Røros, som er en av HANEN Trøndelags om lag 70 medlemmer. 

Seminardeltakerne fikk prøve seg på mange praktiske øvelser gjennom dagen. De fikk innblikk i en metode, og en måte og tenke og arbeide på, som de kan bruke til å forme, forbedre og øke verdiskapingen på egne produkter, opplevelser og merkevare. Dette skal også bidra til å tydeliggjøre fellesmerkevaren HANEN.  

– En av styrkene, men også en av utfordringene, er at vi representerer et enormt stort mangfold, sier leder av HANEN Trøndelag, Anne Solfrid Hongset. Vi har små og store bedrifter, ved kysten og på fjellet. Hos en HANEN bedrift kan du bo, du kan lære noe, være på seminar, i selskap eller på ferie. Du kan få unike kultur-, natur og historieopplevelser. Og ikke minst, smaksopplevelser! Men det kan være en utfordring å få formidlet essensen i hva vi tilbyr, på en kortfattet og tydelig måte. Det får vi hjelp til i dag, fortsetter Hongset. 

HANEN Trøndelag er en del av en landsdekkende næringsorganisasjon for virksomheter innen bygdeturisme, gardsmat og innlandsfiske i Norge. HANEN har i overkant av 460 medlemsbedrifter rundt om i landet. Sist sommer lanserte de en egen app, nettopp for å gjøre norske bygdeperler lettere tilgjengelig. 

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har sekretariatsfunksjon for HANEN Trøndelag, og har bidratt med utviklings- og tilretteleggingsmidler til prosjektet «HANEN for framtida», som arbeidsverkstedet var en del av. 

Kontaktperson: Liv Gystad. 

Lønnsomt å gjødsle skog

Trøndelagsfylkene legger opptil å gjødsle nærmere 11 000 daa i 2017. 

Gjødsling av skog er et svært lønnsomt tiltak - både for lommeboka og for klimaet på kloden.

I statsbudsjettet for 2016 ble det bevilget 27 millioner kroner til to nye tiltak i skog; tettere planting etter hogst, og gjødsling av skog. Begge tiltakene gir på sikt næringsmessig avkastning, samtidig som de er gunstige for klimaet. Ordningene er videreført for 2017.

Trøndelagsfylkene følger opp dette med planlagt gjødsling på nærmere 11 000 daa i 2017.

Det legges opp til evaluering av gjødslingen med tanke på tiltak også i 2018. 

Kontaktperson: Sverre Husby