Fylkesnytt fra Buskerud 1/2017

• Restaurering av myr – klimatilpasning, klimagassreduksjon og økologi
• Bedre utnytting av utmarksbeite
• Bedre kvalitet på naturtyperegistreringer i skog i Buskerud
• Urbant og bynært landbruk er i vinden
• Kjøkkenhagekurs for barnehager, skoler og skolefritidsordning (SFO) 

Restaurering av myr – klimatilpasning, klimagassreduksjon og økologi

Myr er blant de største lagrene av karbon vi har og er med på å regulere CO₂-innholdet i atmosfæren. Myras evne til å holde på vann gjør at den kan dempe flommer. I tillegg er myr et viktig levested for mange dyr og planter. Tidligere tiders drenering av myrareal har redusert disse «tjenestene» fra myra. Med økt fokus på klimagassutslipp, klimaendringer og naturmangfold foregår det nå en storsatsing på restaurering av myr og annen våtmark i Norge. I Statsbudsjettet for 2016 ble det bevilget ca. 13 millioner kroner til restaurering av våtmark, mens dette beløpet er nær doblet i 2017.

I Buskerud er vi også i gang med restaureringsarbeidet, og mer skal det bli. I fjor ble det gjennomført restaurering av Kutjern og omkringliggende myrer i Lier kommunes del av Finnemarka naturreservat. Statens naturoppsyn har stått for gjennomføringen av arbeidet sammen med en ekstern entreprenør. Til sammen ble det tettet om lag 2 650 meter med grøfter før arbeidene måtte avsluttes på grunn av et stort snøfall. Restaureringen gjennomføres ved at det blir etablert torvdemninger i grøftene som øker vannstanden i myra. På sikt vil grøftene da fylles med organisk materiale, og det er forventet at myra vil endres mot sin opprinnelige utforming og funksjon i løpet av ti til tjue år.

Arbeidene i Finnemarka vil starte opp igjen etter sommerferien 2017. I tillegg vil Fylkesmannen i samarbeid med Statens naturoppsyn jobbe frem andre aktuelle restaureringsområder. Fortrinnsvis vil disse være i naturreservater, men der grunneier er positiv er det aktuelt å gjennomføre prosjekter i andre områder også. Forslag til slike områder kan gjerne sendes til Fylkesmannen i Buskerud og Statens naturoppsyn.

Kontakt: Olav T. Haaverstad, fmbuoth@fylkesmannen.no.  

Bedre utnytting av utmarksbeite

Det regionale partnerskapet for landbruksbasert næringsutvikling i Buskerud har som ledd i arbeidet med å øke matproduksjonen, utarbeidet tiltaksplanen «Økt matproduksjon gjennom kombinasjonsjordbruk». Buskerud har svært mange kombinasjonsjordbruk og høyest andel i landet med gårdsbaserte tilleggsnæringer. Fylket har svært store utmarksressurser, og beiting er den eneste måten å utnytte fôrressursene i utmarka til matproduksjon. I tiltaksplanen er beite og gjerdespørsmål et av fem satsingsområder. Fylkesmannen vil i 2017 ha et særskilt fokus på beite og utmarksspørsmål. 

I samarbeid mellom Norsk Landbruksrådgiving, Buskerud fylkeskommune, Buskerud Landbruksselskap og Fylkesmannen i Buskerud skal det arrangeres tre fagmøter 27. – 28. mars, der tema er god utnytting av utmarksbeiter og overvåking av beitedyr gjennom ny teknologi. Fagseminarene holdes på tre forskjellige steder i Buskerud.

Innledere er:

• Yngve Rekdal, NIBIO – Utmarksbeite – ressursgrunnlag og beitebruk
• Erling Skurdal, Nortura – Praktisk utnytting av utmarksbeite
• Oscar Hovde Berntsen, No fence – ny beiteteknologi tilgjengeliggjør utmarksbeite og
• Svein-Olav Hvasshovd, NTNU – droner, anvendelser og muligheter 

Fagmøtene blir fulgt opp av markvandringer til høsten for å lære mer om utmarksbeiting i praksis og å få se hvordan overvåkingsutstyret fungerer. Fylkesmannen vil arrangere en forvaltningsdag for kommunale landbrukskontorer og ledere i beite- og sankelag, der hovedtemaene blir beitebruksplanlegging, gjerding i og rundt hytteområder og andre aktuelle gjerdespørsmål. Også dette legges til høsten 2017. 

Vi håper det blir stinn brakke på fagmøtene i mars! 

Kontakt: Astrid Aass, fmbuaaa@fylkesmannen.no.

Bedre kvalitet på naturtyperegistreringer i skog i Buskerud

Biologisk mangfold i Norge registreres blant annet gjennom Miljødirektoratets naturtypekartlegging. Landbruks- og miljøvern-avdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud har gjennomført et prosjekt for å forbedre kvaliteten på skoglokalitetene i Naturbasen. Presis avgrensning av naturtypelokalitetene, klar verdibegrunnelse, god lokalitetsbeskrivelse og etterprøvbar informasjon gir best mulig grunnlag for gode forvaltningsprosesser og for å ivareta naturmangfold i tråd med lovkrav og retningslinjer. Skogbruksnæringen er også en aktiv bruker av Naturbase for å få informasjon om viktig miljøverdier når hogst og andre skogtiltak skal planlegges.

Det er ca. 900 naturbaselokaliteter i skog i Buskerud med et samlet areal på ca. 140 000 daa. I prosjektet har 560 lokaliteter med et samlet areal på ca. 85 000 daa blitt vurdert. Gjennom kvalitetshevingsprosjektet er det gjennomført feltarbeid på 27 naturtypelokaliteter i Buskerud, og i tillegg er det gjennomført feltarbeid på 71 lokaliteter gjennom andre prosjekter. Totalt er det gjennomført feltarbeid på 40 000 dekar med naturtypelokaliteter i skog. Feltarbeidet er gjennomført av eksterne registranter. Landbruks- og miljøvernavdelingen har selv gjennomført kvalitetsheving av kilder og stedkvalitet på resterende lokaliteter.

Resultatet av dette kvalitetshevingsprosjektet er at Naturbase har blitt et bedre verktøy for både skogbruket i Buskerud og for alle andre som arbeider med arealforvaltning i fylket.

• Les om prosjektet 

Kontakt: Rune Groven, fmburgr@fylkesmannen.no

Urbant og bynært landbruk er i vinden

En bølge av grønne initiativ i og rundt byene våre registres verden over. Grunnen er trolig ønsker om større kunnskap og enkeltmenneskets glede over å dyrke mat selv. De praktiske og økonomiske fordelene ved kortreist og egenprodusert mat betyr også mye for stadig flere.

«Urbant landbruk» har blitt et begrep. Det dukker stadig opp prosjekter der folk i byene selv tar del i matproduksjonen, det være seg i grønne lunger, på grønne tak og i plantekasser. Høsten 2016 jobbet en studentgruppe fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) for å se på muligheter for urbant landbruk i Drammen. Byen blir stadig grønnere når andelslandbruk, dyrking på skoler og i barnehager brer om seg.

Fylkesmannen i Buskerud inviterer til en konferanse i Drammen om urbant og bynært landbruk onsdag 29. mars 2017. Målgruppene er alle som har interesse for urbant landbruk.

Målet med konferansen er å:

• Vise gode eksempler på urbant og bynært landbruk
• Bidra til at de som jobber med dette feltet kan komme sammen og dele erfaringer
• Gi inspirasjon til videre arbeid

Urbant landbruk er en unik anledning til å få dialog mellom innbyggere i urbane områder og næringsutøverne i landbruket. Det kan gi økt forståelse for betydningen av gode råvarer og at det er krevende å lykkes som matprodusent. Lokal matproduksjon blir mer verdsatt, og det bidrar til å bygge et positivt omdømme for landbruket.

Fylkesmannen i Buskerud ser på denne konferansen som en del av arbeidet med økt matproduksjon. Oppsummeringen av konferansen skal brukes til å legge en videre plan for arbeidet med «urbant landbruk» i Buskerud.»

Kontakt: Anita Panman, fmbuapa@fylkesmannen.no 

Kjøkkenhagekurs for barnehager, skoler og skolefritidsordning (SFO)

Påmeldingen til kurs i å etablere og drifte kjøkkenhager i barnehage, skole og SFO, var så overveldende at Fylkesmannen måtte sette opp en ekstra kursdag. Til sammen deltok 65 personer fra 32 barnehager og tre skoler på kursene. Foredragsholder var Kirsty McKinnon som er rådgiver ved Norsk senter for økologisk landbruk på Tingvoll, leder i Norsk skolehageforbund og forfatter av boka «Kjøkkenhage». 

Intensjonen med kurset var å inspirere og gi fornyet kunnskap til de skolene og barnehagene som allerede har etablert kjøkkenhage og til de som ønsker å starte opp med dette.  

Barn som får ta del i arbeidet med å dyrke mat og kryddervekster, får økt kunnskap og praktisk erfaring om matproduksjon i tillegg til gode sanseopplevelser. Kjøkkenhagene gir en unik mulighet til å lære om økosystemer og om hvordan planter, fugler, små insekter og «ørsmå dyr» lever sammen i et spennende samspill. Gjennom kompostering får barna også en levende forståelse av syklusen i økosystemet fra jord til bord og deretter tilbake til jord. Mange av barna som vokser opp i byene, kan ha liten kjennskap til dette. Slik kunnskap er også viktig med tanke på at disse barna blir fremtidens forvaltere. De får også økt forståelse for landbruk og bondens arbeid som matprodusent. Og ikke minst – arbeidet i hagen og «fruktene» av dette, gir både glede og gode opplevelser!

For å støtte barnehagene og SFO’ene videre i arbeidet med kjøkkenhagene, vil Fylkesmannen arrangere flere sammenkomster utover våren. Litt etter påske vil vi invitere til workshop i en barnehage i Drammen. Her skal deltakerne selv være med på å etablere en minihage ved hjelp av pallekasser. Valg av jord, håndtering av næringsbehov og valg av arter og sorter som er egnet, er aktuelle temaer. Når sesongen er i gang, midt i juni, vil vi invitere til besøksrunder andre steder i fylket. Her vil vi besøke ulike barnehage-, og skolehager, bli inspirert og dele erfaringer og råd. Kompostering vil bli tatt opp på en egen kursdag i begynnelsen av mai.

Kontakt: Anita Panman, fmbuapa@fylkesmannen.no