Fylkesnytt fra Nord-Trøndelag 3/2017

• Banebrytende forskningsprosjekt i Nord-Trøndelag
• Klimaskogen vil fange 160 000 tonn CO₂
• Trøndelag – mer økologisk
• Bondens helse var tema på Forskningsdagene i Nord-Trøndelag

Banebrytende forskningsprosjekt i Nord-Trøndelag

Fylkesmannen er med å bidra til banebrytende samarbeid mellom forskere fra folke- og dyrehelsa. Hunt Én helse er et tilleggsprosjekt under den store helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT 4.

Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) samler inn opplysninger og biologisk materiale for å forske på folkehelse. 120 000 personer har så langt gitt samtykke til at helseopplysninger kan gjøres tilgjengelig for godkjente forskningsprosjekter, noe som gjør HUNT til en meget betydningsfull samling av helsedata og biologisk materiale. I september startet den fjerde helseundersøkelsen i fylket, HUNT 4.

Bakgrunn

Landbruket i Nord-Trøndelag er en svært viktig næring, og en stor andel av befolkningen er direkte sysselsatt innenfor landbruket. De ulike aktørene i fylket har godt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, noe som ble forsterket i forbindelse med utbruddet av LA-MRSA på svin i 2015 og 2016.

I etterkant av utbruddene tok Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ved fylkeslegen og landbruksdirektøren et initiativ til å sette ned en arbeidsgruppe sammen med HUNT og Mattilsynet. Veterinærmiljøene ble representert ved Veterinærinstituttet (VI) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Veterinærhøyskolen. Dette samarbeidet ble innledningen til en banebrytende forskningsdugnad der man nå skal undersøke sammenhengen mellom menneskers og dyras helse, med utgangspunkt i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

Ser på koblingen mellom dyre- og folkehelse

Som et tilleggsprosjekt til helseundersøkelsen er HUNT Én helse etablert. Dette vil være

starten på et langvarig forskningssamarbeid mellom Helseundersøkelse i Nord-Trøndelag og de veterinærfaglige miljøene i Norge. Ved samtidig undersøkelse av folke- og dyrehelsa i HUNT 4 skapes unikt forskningsmateriale, som kan bidra til verdifull forskning på sammenhenger mellom mikroorganismer, antibiotikaresistens og sykdommer hos mennesker og dyr. Sammenhengen mellom folke- og dyrehelsa er noe man har for lite kunnskap om i dag.

Hva skal undersøkes

Ny forskning har gitt oss ny kunnskap om at menneskers og dyrs immunforsvar er involvert i utviklingen av svært mange sykdommer, både fysiske og psykiske. For å lære mer om dette skal man i Hunt Én helse samle inn avføringsprøver fra storfe, gris og sau, men også hunder og hester, samt fra dyreeieren som har omgang med dyrene. 

Disse prøvene gir mulighet til å studere flere forhold, som f.eks.: 

• Sammensetningen av mikroorganismer med hensyn til art, mengde, genetisk variasjon, patogener og resistens
• Hvordan denne sammensetningen er korrelert med helse- og velferd hos mennesker og dyr, særlig der det er en klar sammenheng mellom menneskers og dyrs mikroorganismer

Prosjektmål

Prosjektets hovedmål vil være å koordinere prøveinnsamling fra husdyr og dyremiljø med prøveinnsamlingen i HUNT4. Prøveinnsamlingen vil gå parallelt med HUNT4, som etter planen skal være ferdig i løpet av februar 2019.

Kontaktperson:
Lisbeth Rannem, fmntlra@fylkesmannen.no, tlf.: 74 16 82 04.

Klimaskogen vil fange 160 000 tonn CO₂

Det er nå lansert felt for planting av klimaskog i de fleste kommunene i Nord Trøndelag. Innen neste år er ca 400 000 grantrær plantet i drøyt 2000 dekar klimaskog i fylket.

Når rundt 400 tusen grantrærne er ferdig utvokst vil de ha fanget en CO₂ mengde som tilsvarer ca 1/6 av fylkets samlede årlige klimagassutslipp. Prosjektet planting av skog på nye arealer er nå halvveis i pilotfasen.

Det er fylkene Nord Trøndelag, Nordland og Rogaland som deltar i pilotprosjektet, og selv om Trøndelag blir slått sammen til ett fylke, vil fylkesgrensene fortsatt gjelde i 2018 i prosjektet, da det er det siste prosjektåret. Dette med ett unntak da nye Indre Fosen kommune ved Rissa får delta på tampen av prosjektet nå i høst.  Det foreligger nå foreslåtte klimaskogfelt fra 17 av 23 kommuner i Nord Trøndelag, og trolig kommer enda et par kommuner. Trolig er det plantet klimaskog på rundt 2000 dekar når prosjektet avsluttes.  

Dette er status pr. oktober 2017

Tidkrevende arbeid

Erfaringene i prosjektet så langt er at prosessen med etablering av klimaskog er tidkrevende. Det er knyttet til å finne felt, saksbehandling og forarbeider på feltene før planting. Såkalte gjengroingsarealer er kostbare å etablere skog på. Det har alle fylkene erfart, men kanskje særlig i Nord Trøndelag der feltene i gjennomsnitt er mindre.

En annen forskjell mellom fylkene har vært miljødebatten. I Nordland og Rogaland har det vært en god del lokal debatt omkring etablering av klimaskog, men tilsvarende debatt og motforestillinger har stort sett vært fraværende i Nord Trøndelag. Det må nok sees i sammenheng med at norsk gran ikke er like vanlig utbredt i deler av Nordland og i Rogaland som i Trøndelag.

Nyttige erfaringer

En har uansett samlet en rekke nyttige erfaringer som kan gi en bedre innretting på en eventuell nasjonal ordning. Det er fortsatt tid for grunneiere som ønsker å være med på ordningen, men eventuelle søknader må være godkjent av kommunen før 1.juli 2018. Skogen tilfaller eiendommen etter avtalefestet tid er utløpt og staten tar alle utgiftene for skogetableringen, så dette er en sjeldent gunstig ordning. Om en eventuell nasjonal ordning blir like gunstig er for tidlig å si noe om. Pilotfasen skal evalueres i slutten av 2018. 

Kontaktperson: Trond Rian, fmnttri@fylkesmannen.no, tlf.: 74 16 80 89.

Trøndelag – mer økologisk

Fylkesmannen har i oppdrag å bidra til å utvikle det økologiske landbruket, og en ny handlingsplan «Trøndelag – mer økologisk 2017-2021» er utarbeidet.

Planen peker på utfordringer og muligheter, og gjennom mål og strategier skal den være et verktøy for å øke produksjonen i Trøndelag. Tiltaksområder som planen fokuserer på er kompetanse, omdømme, mobilisering og rekrutering samt forskning. I planen har vi vært ambisiøse og videreført den nasjonale målsetningen med 15 % økologisk produksjonen og forbruk fram til 2020. Det nasjonale målet er under revidering og vil i følge Landbruksdirektoratet være klart før jordbruksavtalen neste år.

I arbeidet med planen har det vært fokus på en bedre felles forståelse av varestrømmen fra produsent til butikk og på en større involvering av aktører i alle ledd i varestrømmen. Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant de 440 økoprodusentene i Trøndelag (2015), og et strategiseminar for bedre markedsadgang i regi av Landbruk 21 Trøndelag (april 2016). Seminaret satte fokus på mekanismene for å få større leveranser til dagligvarehandelen, og 37 deltakere fra næring, forskning, grossister og offentlig sektor utgjorde til sammen en bred interessentgruppe.

Forutsetningene for økologisk produksjon i Trøndelag er gode. Husdyrproduksjonen er spredd over hele Trøndelag og det gir god tilgangen til husdyrgjødsel. Den allsidige jordbruksproduksjonen gir også mulighet for et godt vekstskift som er en nødvendighet for å få god og avlingssikker økologisk produksjon. Over flere år er et godt samarbeidende og samhandlende nettverk bygd opp, noe som også gir gode forutsetninger for videreutvikling av økologisk landbruk. Dette gjør at Trøndelag har et betydelig potensiale til å produsere mer av den økologiske maten som etterspørres.

• Lese handlingsplan «Trøndelag – mer økologisk 2017-2021»

Kontaktperson:
Gunhild Halvorsen, fmntgha@fylkesmannen.no, tlf.: 74 16 81 88.

Bondens helse var tema på Forskningsdagene i Nord-Trøndelag

Bønder er en utsatt gruppe både når det gjelder yrkesrelaterte sykdommer, sikkerhetsmessige utfordringer og et stadig økende press i ei næring som gjennomgår store endringer. Bønder har et stort ansvar for produksjon av trygg mat og for dyrevelferd.  Konsekvensene av svekket helse og sjukdom kan i verste fall bli katastrofale for både dyr og mennesker.

Hvordan kan vi bygge sikkerhetsnettet rundt bonden og komme til unnsetning i forkant av f.eks. dyretragedier?

Dette var utgangspunktet når Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag Bondelag, Steinkjer kommune og Innherred samkommune fredag 29.september arrangerte dagseminar om Bondens helse under Forskningsdagene 2017 på Nord universitet, Steinkjer.

På seminaret ble tre prosjekter presentert:

Steinkjer kommunes Bondens sikkerhetsnett, som er avslutta som prosjekt og er over i driftsfasen. Sikkerhetsnettet er ikke et nytt tjenestetilbud, men en struktur som kobler sammen de tilbudene som allerede finnes, både landbruksfaglig og helsefaglig. Kjerneaktørene er faglaga, nav, NLR, mattilsynet, HMS-tjenesten og kommunen. Prosjektet har gitt kunnskap og rutiner for å gripe an situasjoner når gårdbrukere har problemer med å takle hverdagen. Aktørene tar selv ansvar for opplæring av nye gårdbrukere.

Innherred samkommunes Sammen i kriser – mest klok, lite skadet er et samarbeidsprosjekt i sluttfasen mellom Levanger og Verdal kommuner og Levanger og Verdal Landbruksforum.

Målet med prosjektet er å styrke motstandsdyktigheten i landbruksnæringa og legge til rette for at gårdbrukeren kan mestre, og i større grad unngå kriser. Og hovedfokus er kommunens rolle og med utgangspunkt i kommunens beredskapsplikt.

Nord-Trøndelag Bondelag tok initiativ til prosjektet Dyretragedier i Nord-Trøndelag; Forebygging og oppfølging, metodeutvikling og samhandling. Mattilsynet var prosjektledere og en rekke rådgiverorganisasjoner og økonomiske organisasjoner i landbruket deltok. Prosjektet blre gjennomført i 2016 og har resultert i en samhandlingsmodell mellom ulike aktører, og beskrivelser av rutiner knyttet til håndtering av bekymringer for dyrevelferd. Taushetsplikten er tatt på alvor i modellen, men konklusjonen er at en bekymring i seg selv ikke er taushetsbelagt. Samhandlingen skal iverksettes i hele region Midt i løpet av 2018.

Seminaret hadde tre innlegg fra tre unge forskere omkring bønders som yrkesgruppe og deres helse. Bjørn Hilt ved Arbeidsmedisinsk avdeling ved ST.Olavs hospital og Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU la fra planer og tanker om Nasjonalt kompetansesenter for landbrukshelse. Dette er et resultat av et forprosjekt i regi av innovasjonsprogrammet Landbruk21Trøndelag.

Dagen ble avsluttet med refleksjoner gjort av leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Nærmere 80 personer deltok på seminaret, som besto av en god blanding fra helsesektoren, landbruksforvaltningen, næringa, mattilsynet, rådgiverorganisasjoner og studenter.

• Program og presentasjoner hos Fylkesmannen 

Kontaktperson: Siri Bruem, fmntsib@fylkesmannen.no, tlf.: 74 16 82 05.