Fylkesnytt fra Troms 3/2017

• Fra lengst nord til Gudbrandsdalen for å lære om lokalmat og distribusjon
• Gull til Arktisk Kje i NM i Kjøttprodukter
• Arbeid med utvalgte kulturlandskap og lokale prosjekter gir gode resultater for kulturlandskapet i Troms
• Nye veier for å redusere tap av beitedyr

Fra lengst nord til Gudbrandsdalen for å lære om lokalmat og distribusjon

10.-12. oktober dro en gjeng fra Troms og Finnmark på studietur til Gudbrandsdalen. Deltakerne var enten lokalmatprodusenter, eller så hadde de planer om å starte med produksjon av lokalmat. Hensikten var å besøke ulike bedrifter og gårder for å hente inspirasjon og å lære. 

Det ble en opplevelsesrik tur. Vi fikk se mange eksempler på entusiastiske lokalmatprodusenter som virkelig var stolte av det de holdt på med. Ikke minst var de flinke til å samarbeide og til å snakke fram hverandre. De delte villig av sin kunnskap og bidro til konstruktive og gode diskusjoner. Vi ble tatt godt imot overalt - godt vertskap er noe de virkelig kan i Gudbrandsdalen! 

Nettverk i Troms og Finnmark?

Allerede i løpet av turen begynte noen av produsentene fra Troms og Finnmark å snakke om at et slikt nettverk vil kunne være svaret på de distribusjonsutfordringer vi i dag har med småskala produsenter og lange avstander. I tillegg vil det kunne bidra til at flere lokalmatprodusenter ser det interessant å satse. Mange lokalmatprodusenter og gårdbrukere ønsker å bruke sine kunnskaper og energi på det de er best til – å produsere mat og bearbeide råvarer, og vil gjerne at andre tar seg av salg og distribusjon. 

Etter at vi kom hjem fra turen har noen av produsentene som var med satt seg sammen for å lage en skisse til forprosjekt for et salgs- og distribusjonsnettverk. Dette har de presentert for Fylkesmannen og Innovasjon Norge. Både hos Fylkesmannen og i Innovasjon Norge er vi opptatt av å følge opp initiativet og håper det kan bidra til bedre salg og lønnsomhet for de produsentene vi har, og til inspirasjon for flere til å starte opp. 

Gudbrandsdalsmat SA – vellykket satsing med vind i seilene

Alle produsentene vi besøkte var andelseiere i Gudbrandsdalsmat SA - deres felles distribusjonsnettverk. Gudbrandsdalsmat SA er eid av 28 produsenter av lokalmat med tilholdssted i Gudbrandsdalen. Produktene er spekemat, kjøtt, fisk, egg, ost og osteprodukter, øl, saft, syltetøy, bær, honning, potet og grønnsaker, te, krydder og urter og bakst - over 350 ulike produkter.

Gudbrandsdalsmat sin hovedoppgave er å drive salg og distribusjon av produkter fra produsentene til butikker og serveringssteder. Hovedsalgsområdet er Gudbrandsdalen med Lillehammer, men de selger og distribuerer varer til hele Norge. Ca 420 kunder bestiller varer fra Gudbrandsdalsmat. De ble stiftet i 2006, har bygd seg sakte opp og nådde i 2016 en omsetning på ca 16 millioner.

Kontaktpersoner:
Liv-Edel Berg, Fylkesmannen i Troms, fmtrleb@fylkesmannen.no.
Ethel Seljevold, Fylkesmannen i Troms, fmtrese@fylkesmannen.no. 

Gull til Arktisk Kje i NM i Kjøttprodukter

Tromsø har mange gode kjøttbedrifter og flere av disse hentet hjem medaljer under NM i Kjøttprodukter 9. november. Spesielt gledelig er det at H. Mydland AS fikk gull i klassen Sous Vide spesial for Kjelår av Arktisk Kje – et nyskapende produkt basert på en råvare med stort potensiale.  

Kjekjøtt i vekst

Kjekjøtt er i sterk vekst og det utvikles stadig nye, gode produkter av råvaren. Kjøttet er mildt og mørt og spesielt unge blir fort begeistret for det. «Bedre enn taco», er en ikke uvanlig respons fra unge som smaker kje for første gang.

Geitfylket Troms

Troms er landets største geitfylke og det har over mange år blitt satset på å utvikle nye produkter basert på geit. Produsentorganisasjonen Arktisk kje SA bidrar til å produsere en god råvare og sammen med H. Mydland AS utvikler de stadig nye produkter. Det er flott at disse blir synliggjort og verdsatt slik som under NM i Kjøttprodukter.

Andre produkter fra Troms som fikk medalje er:

• Lutefiskbacon, H.Mydland AS - Gull i klassen Lutefiskbacon
• Lammerull av Alpelam, Eide Handel AS - Gull i klassen rull
• Thulefjord Lammerull i bit, Nortura AS - Gull i klassen rull (Nortura fikk premiering for mange produkter, Thulefjord er en egen produktserie med nordnorske råvarer)
• Pinnekjøtt Røkt H. Mydland AS - Gull i klassen røkt pinnekjøtt
• Røkt Julepølse Eide Heimlaga, Eide Handel AS - Sølv i klassen røkt julepølse
• TromsøSylte Sliced 100 g, Aron Mat - Bronse i klassen Sylte
• Lammerull, H. Mydland - Bronse i klassen rull
• Pinnekjøtt H. Mydland - Bronse i klassen pinnekjøtt

Tromsø har et godt kjøttfaglig miljø og befolkninga i regionen er heldig som kan velge i et stort utvalg av kvalitetsprodukter når de skal gjøre julehandelen.

Kontaktperson:
Marit Gåre, Fylkesmannen i Troms, fmtrmag@fylkesmannen.no.

Arbeid med utvalgte kulturlandskap og lokale prosjekter gir gode resultater for kulturlandskapet i Troms

Kulturlandskapsarbeidet i Troms i 2017 har på regionalt nivå i stor grad handlet om utredning av forslag til nye utvalgte kulturlandskap for Troms, samt planlegging og koordinering av det etter hvert nye utvalgte kulturlandskapet. Skallan-Rå i Kvæfjord kommune ble til slutt plukket ut som ett av ti nye utvalgte kulturlandskap på nasjonalt nivå i 2017.

I år har de viktigste tiltakene i dette området vært kartlegging av biologiske og kulturhistoriske verdier, oppstart forvaltningsplan, tilrettelegging og oppgradering av tursti, samt etablering av områdeutvalg/gruppe for videre skjøtsel og forvaltning av området. Beitemarksopp ble kartlagt i begge de utvalgte kulturlandskapene, Skallan-Rå i Kvæfjord, og Skárfvággi / Skardalen i Gáivuona/Kåfjord.  I tillegg ble det i Skallan-Rå oppstart på kartlegging og tilstandsvurdering av utvalgte bygg og anlegg, høsten 2017.

Kartlegging og tilstandsvurdering av naust, støer, steinvorrer og sommerfjøs

Sør-Troms Museum fikk oppdraget med å kartlegge og tilstandsvurdere utvalgte bygg og anlegg i Skallan-Rå. Arbeidet startet opp i oktober, hvor feltarbeidet skal gjennomføres innen utgangen av november og sluttrapporten utarbeides innen utgangen av februar 2018. Rapporten skal danne grunnlag for en mer detaljert skjøtsels- og forvaltningsplan for området, samt utarbeiding av istandsettingsplaner for naust, støer, steinvorrer og sommerfjøs.

Kartlegging av beitemarksopp

Oppdraget med kartlegging av beitemarksopp ble høsten 2017 tildelt Miljøfaglig utredning AS. Kartlegginga ble gjennomført av Pål Alvereng i Skallan-Rå og av Kirstin Maria Flynn Steinvåg i Skárfvággi /Skardalen. I foreløpig rapport fra Skallan-Rå går det fram at funnene av beitemarksopp i området er utvetydige indikatorer på ugjødslet naturbeitemark i langvarig hevd.  Funn som nevnes er kjeglevokssopp, skjør vokssopp, papegøyevokssopp, engvokssopp, beiterødspore og skarlagenvokssopp. De tidligere kartlagte naturbeitemarkene Rødhammaren og Langlielva (regional verdi) fra 2002, er mye gjengrodd siden sist kartlegging. For å oppnå en mer eksakt kunnskap om de biologiske verdiene i området – og slik bedre kunne tilrettelegge for en tilpasset skjøtsel, vil det være en fordel å gjennomføre en ytterligere kartlegging og mer nøyaktig avgrensning av naturbeitemarkene innenfor området.

I Skárfvággi / Skardalen ble det funnet beitemarksopp i flere av de utvalgte områdene, men mest spennende var funnet av den rødlistede skifervokssoppen (NT) som ble funnet i slåttemark. Denne er bare funnet tre ganger tidligere i Troms - i Lavangen, Harstad og Lyngen. I samme område ble det under ei befaring i tilknytning til direktørmøtet for Landbruksdirektoratet, Riksantikvaren og Miljødirektoratet i oktober i år, funnet krittvokssopp, seig vokssopp og blektuppet småkøllesopp. De siste tre er relativt vanlige i kalk- og moserik gress- og beitemark. Slåttemarka, som i dag blir mest brukt til sauebeite, har fra før vært klassifisert som ei regionalt viktig slåttemark med verdi B (Ecofact 2012, Mikalsen 1992). Det er nå grunnlag for å vurdere om slåttemarkas verdi kan justeres til verdi A eller svært viktig.

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Troms i 2017

Fylkesmannen i Troms har pr. 23.11.17. tildelt om lag kroner 3,3 millioner i kommunale virkemidler til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) av de totalt kroner 3,8 millioner som var til rådighet for 2017. Av disse har kommunene pr. 22.11.17 disponert om lag kroner 1,1 millioner til konkrete prosjekter, der de største tiltakene er restaurering av ei gammel mølle, synkekummer for å redusere avrenning til vassdrag og restaurering av ei gammel steinbru mm. Flere prosjekter er på gang, og en regner med at kommunene vil innvilge ytterligere midler i løpet av året. I tillegg har det i løpet av 2017 blitt gjennomført flere gode miljøtiltak, og det er utbetalt SMIL-midler for vel kroner 1,2 millioner i Troms. Midlene er utbetalt til restaurering av verneverdig brygge, bevaring av sæter, restaurering av gammel drengstue, fjøs, stabbur og til ulike tiltak i gamle kulturmarker.

Kontaktperson: 
Cathrine Amundsen, Fylkesmannen i Troms, fmtrcam@fylkesmannen.no. 

Nye veier for å redusere tap av beitedyr

I Troms er det utviklet tiltakspakker for å redusere tap av dyr på beite. Bakgrunnen er at det de siste åra har vært store tap av sau og rein på beite samtidig med at bestandene av fredet rovvilt er redusert.

Antall ynglinger av jerv og gaupe er omtrent på bestandsmålet. Når det gjelder bjørn, er vi under bestandsmålene og antall registrerte individer av bjørn i Troms har blitt færre de siste årene. I tillegg er dokumentert tap av både sau og rein til fredet rovvilt gått ned.

Med dette som utgangspunkt har Fylkesmannen i Troms satt fokus på alt tap – både til fredet rovvilt og andre årsaker. I samarbeid med enkeltbønder og NIBIO er det utviklet tiltakspakker for å redusere alt tap i stedet for enkelttiltak for å redusere tap til fredet rovvilt. Ut ifra hva bøndene selv sier, forskningsrapporter og erfaring gjennom behandling av erstatningssøknader hos Fylkesmannen, mener vi at vi vet ganske mye om hva som påvirker tap av sau og lam på beite. Det tapet som ikke skyldes fredet rovvilt kan det være lettere å hindre. 

Under er en oversikt over forhold som kan påvirke tap av sau på beite i tillegg til tap til fredet rovvilt. Gjennom tiltakspakkene er det prøvd å gjøre noe med flere av disse: 

Drift:                                                                                                  

• Små lam ved slipp
• Hold av søye
• Sen sanking
• Fôrkvalitet
• Mange lam per søye
• Mangelfullt tilsyn 

Beiteforhold:

• Høyt beitepress
• Mangel på innmarksbeite
• Dårlig vårbeite
• Isbrann
• Store, uoversiktlige beiteområder

Sykdom:

• Snyltere
• Koksidiose
• Kobber, kobolt eller selenmangel
• Jurbetennelse 

Andre:

• Trafikk – påkjørsel
• Rev
• Hund
• Ulykker
• Jaging
• Gjerder

Tiltakspakke Lyngen

Lyngen kommune søkte om FKT (forebyggende- og konfliktdempende tiltak)-tilskudd til ulike tiltak for å redusere tap av dyr på beite. Blant annet tiltak som planlagt tilsyn, forsinket slipp, elektronisk overvåking og registrering av kongeørn. Vi tilbød en tiltakspakke sammensatt av ulike tiltak og vilkår, en fellesnevner er tiltak i drifta. 

Det ble stilt som krav at alle lam som ble sluppet på utmark skulle være minst 10 kg, og at dyrene skulle være sanket ned i god tid før første snøfall. Det innebar at 75 prosent av dyrene skulle være nede innen 10. september. For å finne flere kadaver og kunne vite mer om tapsårsak, fikk flere sau og lam radiobjeller. Det ble også brukt også kadaversøkekvipasjer for å søke etter kadaver. De samme ekvipasjene ble også brukt for å finne aktive revehi. I enkelte områder ble det tatt ut rev. Når det gjelder fredet rovvilt, har Lyngen fast forekomst av kongeørn. Det er også observert gaupe i Lyngen de siste åra. 

Resultat

Resultatene, som fremgår av figurene under, viser tydelig reduksjon i tap både av sau og lam, etter at tiltakspakken ble innført i de fire besetningene (her benevnt med fiktive navn). 

Dette viser at systematisk fokus på alt tap kan bidra til å redusere tap av sau og lam på beite. Prosjektet har ikke funnet entydige dødsårsaker, og har heller ikke klart å dokumentere store tap forårsaket av kongeørn.

• Interessert? Les mer om prosjektet i sluttrapporten

Kontaktpersoner:
Gøril Einarsen, Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen, fmtrgei@fylkesmannen.no.
Andreas Vikan Røsæg, Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen, fmtravr@fylkesmannen.no.
Aase Berg, Fylkesmannen i Troms, landbruksavdelingen, fmtrabe@fylkesmannen.no.