Midtveisevaluering av regjeringens strategi mot antibiotikaresistens
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 17.11.2017
Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens 2015 – 2020 ble vedtatt i juni 2015. Strategiens overordnede mål er å redusere den totale bruken av antibiotika, bidra til riktigere bruk og øke kunnskapen om hva som driver utvikling og spredning av resistens.
Norge skal være en pådriver i internasjonalt arbeid for å styrke tilgang, ansvarlig bruk og utvikling av nye antibiotika, vaksiner og bedre diagnostiske hjelpemidler. Det er fem departementer involvert i gjennomføringen av strategien: Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Utenriksdepartementet.
- Endelig rapport fra ESA-inspeksjon 27.2.17 - 8.3.2017
- Les Vytenis Andriukaitis innlegg i EU-parlamentet
Regjeringen ønsker nå å gjennomføre en midtveisevaluering av strategien. Det europeiske senter for forebygging av og kontroll med sykdommer (ECDC) har påtatt seg oppdraget med å bistå Norge med en slik evaluering. Det er viktig for oss at evalueringen dekker den tverrsektorielle tilnærmingen, "one-health-aspektet", som ligger til grunn for vår strategi. ECDC vil involvere andre relevante europeiske faginstitusjoner for å sikre at evalueringen dekker dette aspektet.
– Det er ein stor styrke for vårt vidare arbeid at vi får ei vurdering av dei tiltaka vi har sett i verk så langt, og råd om kva vi eventuelt bør legge meir vekt på framover. Eg er og svært nøgd med at ECDC har påtatt seg å gi Norge råd i dette arbeidet, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale.
Vi har spesielt bedt ECDC gi en vurdering av om
- vår strategi og handlingsplaner har for sterkt fokus på ytterligere reduksjon i bruk av antibiotika i Norge og for lite fokus på forebygging av import av resistente mikrober i mat og dyr.
- vi i stor nok grad har bidratt til å sette antibiotikaresistens på den internasjonale agendaen. Hva mer kan gjøres?
- vi i stor nok grad har vektlagt samarbeid mellom regjering, forskning og industri.
- vi, særlig på sykehus og sykehjem, har hatt for sterkt fokus på å redusere bruken av antibiotika i forhold til å ha økt fokus på forbedret infeksjonskontroll.
ESA og EU-Kommisjonen gjennomførte våren 2017 en inspeksjon i Norge for å få mer kunnskap om vårt arbeid mot antibiotikaresistens i husdyrholdet. Rapporten peker på en rekke forhold som har bidratt til vår gode situasjon, og at mye av det vi gjør kan være eksempler for andre land på god praksis. Videre framhever de at godt samarbeid og samordning mellom myndigheter og næring, støttet av sterk politisk støtte, har muliggjort en rekke omfattende tiltak for å opprettholde og forbedre dyrehelsen og unngå eller eliminere problemer knyttet til utviklingen av antibiotikaresistens.
FNs bærekraftsmål FNs 17 bærekraftsmål fram mot 2030 ble vedtatt av Høynivåforumet for bærekraftig utvikling som ble avholdt under FNs Generalforsamling i september 2015. Målene er universelle og gjelder for alle land, også Norge. Som ett av de første land skal Norge rapportere til FN om hvordan vi følger opp bærekraftsmålene. Landbruks- og matdepartementet har koordineringsansvaret for FNs bærekraftsmål nr 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk. |