Felles internasjonal innsats mot matsvinn og AMR

Matsvinn er en stor utfordring globalt

En tredel av all mat som produseres i verden blir ødelagt eller kastet. Bare i Norge kaster en gjennomsnittlig norsk forbruker 42 kg mat som kunne vært spist hvert år. Både myndighetene og matbransjen tar dette på alvor. For EU beregnes matsvinnet til et samlet volum på 88 millioner tonn til en samlet verdi av 143 milliarder euro årlig. 

Landbruks- og matdepartementet deltar i det internasjonale arbeidet med å redusere matsvinn i FN, OECD, EU og Nordisk ministerråd. EU har nylig etablert en plattform for arbeid mot matsvinn, der myndigheter og representanter fra bransjen og forskning deltar. Under Statsministerinitiativet Grønn vekst "The Nordic Way" har det blitt gjennomført et treårig nordisk prosjekt om matsvinn. Prosjektet har sett på svinn i primærproduksjonen, datomerking/holdbarhet og redistribusjon av mat. Prosjektet ble avsluttet våren 2017. På møtet i Nordisk Ministerråd for Fiskeri, Jordbruk, Næringsmidler og Skogbruk i juni, besluttet de nordiske ministrene å videreføre det nordiske samarbeidet om matsvinn for å oppfylle FNs bærekraftsmål. 

I juni i år signerte fem departementer og 12 bransjeorganisasjoner en avtale om å redusere matsvinnet i Norge med 50 prosent innen 2030. Avtalen er unik i verdenssammenheng ved at myndighetene og aktører i hele verdikjeden går sammen om en rekke tiltak for å redusere matsvinn og for å føre statistikk på matsvinn. De tre store dagligvarekjedene og en rekke andre store, norske bedrifter sluttet seg 26. september i år til avtalen mellom departementene og bransjeorganisasjonene. Bedriftene forplikter seg til å kartlegge og rapportere på matsvinn. De skal gjennomføre tiltak for å redusere matsvinn i egen bedrift og samarbeide om tiltak på tvers av verdikjeden. Matbransjen skal også iverksette tiltak som kan bidra til at forbrukerne kaster mindre mat. Myndighetene skal rekruttere offentlige virksomheter og kommuner til arbeidet med å redusere matsvinnet. 

AMR er en global trussel

Antimikrobiell resistens (AMR) er et økende problem på verdensbasis som følge av feil bruk og misbruk av antimikrobielle medisiner. Dette gjør AMR til en global trussel som kan føre til så mange som 10 millioner dødsfall på verdensbasis og over 100 millioner euro i tap for den globale økonomien innen 2050. Fra norsk side deltar myndighetene aktivt i internasjonale fora hvor globale utfordringer knyttet til AMR blir diskutert. I det norske hovedinnlegget som ble holdt på FAOs Generalkonferanse i juli i år understreket Norge at AMR må settes enda høyere på den internasjonale agendaen.

– Antibiotikaresistens er ein av vår tids største globale helsetruslar og kan berre handterast gjennom eit breitt internasjonalt samarbeid, sa landbruks- og matminister Jon Georg Dale i sitt innlegg. 

Den nasjonale handlingsplanen mot antibiotikaresistens ble vedtatt i mars 2016. Den omfatter status for de ulike tiltakene, både de som håndteres av Mattilsynet, av Veterinærinstituttet, næringa og av departementene og blir oppdatert hvert halvår. Den er forankret i regjeringens nasjonale strategi mot antibiotikaresistens, som gjelder for periode 2015 – 2020.  

Toppmøte om antibiotikaresistens

Norge var i 2017 vertskap for et nordisk toppmøte om antibiotikaresistens. I forbindelse med møte ble det avholdt et eget seminar om AMR hvor blant andre EUs Kommissær Andriukaitis var en hovedforedragsholderne. De nordiske ministrene med ansvar for mat og landbruk ble på møtet enige om tiltak som må stå sentralt i kampen mot antibiotikaresistens og som de nordiske landene skal jobbe sammen om å fremme både nasjonalt og på den internasjonale arenaen. På initiativ fra Norge ble dette fulgt opp gjennom felles nordisk profilering av standpunkt til og innsats mot AMR på FAOs Generalkonferanse i sommer. 

FAO har en sentral rolle å spille for å analysere og synliggjøre konsekvenser av trusler for global matsikkerhet. For å sikre påvirkning og gjennomslag må FAO samarbeide med sentrale aktører. Et strategisk partnerskap med EU på to så viktige områder som matsvinn og AMR kan bidra til å styrke organisasjonens faglige arbeid på disse områdene.

– FAO har ei særs viktig rolle å spele som den sentrale globale kunnskapsorganisasjonen for mat og landbruk. Samstundes er FAO avhengig av gode partnerar i dette arbeidet. Denne avtala med EU vil bidra til auka merksemd og kunnskap om to sentrale utfordringar for global matsikkerhet og dermed til oppfølging av Berekraftsmåla, sier statsråd Dale. 

FNs bærekraftsmål  FNs 17 bærekraftsmål fram mot 2030 ble vedtatt av Høynivåforumet for bærekraftig utvikling som ble avholdt under FNs Generalforsamling i september 2015. Målene er universelle og gjelder for alle land, også Norge. Som ett av de første land skal Norge rapportere til FN om hvordan vi følger opp bærekraftsmålene. Landbruks- og matdepartementet har koordineringsansvaret for FNs bærekraftsmål nr 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk.