Fylkesnytt fra Aust- og Vest-Agder 2/2017

• Produksjon av biodrivstoff i Åmli
• Konferansen Framtidsbygda 2017
• Kulturlandskapsdag om klimatilpasning
• Økobonde, jeg?
• Inn på Tunet-konferanse: Landbruket – en kilde til mestring og livskvalitet
• Kursing og tilskudd øker bruken av bioenergi

Produksjon av biodrivstoff i Åmli

Gledelig avgjørelse for Agder-skogbruket. 

Nordens største drivstoffprodusent svenske Preem AB og norske Biozin AS (100 prosent eiet av Bergene Holm AS) har inngått intensjonsavtale om realisering av storskala biodrivstoffproduksjon. Det første anlegget planlegges på Jordøya i Åmli kommune. 

Et produksjonsanlegg bruker om lag 700 000 m³ trevirke og produserer 120 000 m³ biozin, en bioråolje som raffineres til vanlig drivstoff. Samlokalisering med det nye toppmoderne sagbruket på samme sted gir mulighet både for tilleggsgevinster og kapasitetsøkning. I startfasen finansierer Preem AB og Bergene Holm AS produktutviklingen med 25 millioner kroner. Prosjektets totale kostnadsramme er forventet å bli ca. 2,5 milliarder kroner. Ambisjonen er å etablere flere produksjonsanlegg i Sør-Norge. Råstoffgrunnlag, muligheter for synergieffekter med annen industri og næring er viktige kriterier for lokalisering. 

I nær en krisetid for deler av tradisjonell norsk treforedlingsindustri vil det bety svært mye at prosjektet lykkes. Et anlegg lokalisert midt i kjerneområdet for skogråstoff i Agder vil være med på å sikre stabil avsetning og lokal videreforedling for hele tømmerstokken i Agderfylkene og deler av Telemark. 

Konferansen Framtidsbygda 2017

– Det er viktig å ha ting som tiltrekker folk til bygda vår, sa en ungdomsskoleelev.

I salen satt rundt 100 fremmøtte – ordførere, kommunestyrerepresentanter og -ansatte, stortingsrepresentanter, næringslivsfolk og andre frammøte som brenner for et levende lokalsamfunn. Framtidsbygda 2017 ble arrangert på Engesland i Birkenes kommune 28. september.

– Vi vil ha et kjøpesenter med fjøs der vi kan kjøpe melk og egg, fortsatte jenta fra Engesland ungdomsskole entusiastisk.

Stedsutvikling – ungdom – gründerskap var hovedtema for konferansen. Engesland er ei grend i Birkenes kommune med rundt 300 innbyggere, som har opplevd fraflytting og kjent på kroppen trusler om at skolen skulle legges ned og butikken stenges. Bygdefolket har mobilisert, og det jobbes iherdig med å snu flyttestrømmen og gjøre bygda attraktiv for nye innbyggere.

Arkitektfirmaet Snøhetta har vært engasjert og presenterte et rykende ferskt mulighetsstudie for utviklingen av sentrum i bygda, «Engeslandstunet». Lokale gründere presenterte muligheter for en «skitunnel» bygd i massiv tre. Lokale ressurser – ville bær – var også utgangspunktet for tankene til «Norwegian Berries», som ønsker å få de sunne og gode skogsbærene ut i verden framfor å råtne i norske skoger.

Arbeid – bo – fritid var temaene som ungdommer fra «Setesdal gründer og samfunnsutvikling» framholdt som viktige elementer for å få ungdommen tilbake til bygda etter endt utdannelse. Styrelederen i Setesdal Regionråd, Jon Rolf Næss, som hadde lang livserfaring, sa han trivdes godt blant disse unge som vil at «det må skje noe» i Setesdal og som lever opp til stempelet «naive og dristige».

Ungt Entreprenørskap hadde på forhånd gjennomført en Gründerkamp på ungdomskolen der elevene var blitt utfordret på å finne løsninger på en god utvikling for bygda Engesland. Kreativiteten var stor, og «bruk lokale ressurser» og «skap en bærekraftig utvikling» var gjennomgående hos dem alle.

Også stortingsrepresentanter fra Agder-benken deltok. Tellef Inge Mørland (Ap) og Ingunn Foss (H) tegnet begge et bilde av hvilken politikk de ville føre for Agder når de nå tar fatt på arbeidet i Stortinget.

Gode kulturelle innslag og en fantastisk lunsjbuffe med lokalmat satte en fin ramme rundt en inspirerende dag for de mange som brenner for en bosetning i hele landet. 

Kulturlandskapsdag om klimatilpasning

Kurset kommunene om hydrotekniske tiltak. 

Fylkesmannen har i mange år arrangert en årlig kulturlandsskapsdag for kommunene i Aust-Agder og Vest-Agder. I år var tema Hydrotekniske tiltak pga. økt behov for klimatilpasningstiltak. Forventningen om både økt nedbørsmengde og økt nedbørsintensitet medfører større krav til drenerings- og hydrotekniske anlegg for å håndtere vannmassene framover. Fylkesmannen skal påse at SMIL-midlene blir prioritert til slike klimatilpasningstiltak. I våre fylker har det kun vært et fåtall slike SMIL-søknader, og vi mente det var derfor behov for å informere om temaet. 

Årets kulturlandskapsdag ble arrangert på Tvedestrand og Åmli videregående skole, avdeling Holt (tidligere Holt landbruksskole). Det var med deltakere fra de fleste kommunene i Agderfylkene. 

Vi var heldige som fikk Samson Øpstad fra Nibio på Furuneset til å forelese om temaet. Vi fikk en svært grundig gjennomgang av temaet. Mange av deltagerne fra kommunene hadde liten eller ingen kunnskap i fagfeltet fra før, og noen satte stor pris på en god repetisjon av temaet. En viktig del av fagdagen var en befaring til et relevant område med utgravinger i elvekanter og fare for forurensing ved erosjon. 

Økobonde, jeg?

Seminar under Økouka i Agder.

Seminaret «Økobonde, jeg?» fant sted 28. september på Søgne videregående skole. Denne naturbruksskolen er i ferd med å legge om til økologisk drift. Agder trenger flere økobønder. Arrangørene, Bondelaget og Landbrukets ØKOLØFT,ønsket å få med de som er nysgjerrige på hvordan det er å være økobonde.

Vi fikk høre erfaringer fra to av inspirasjonsbøndene i Økoløftprosjektet. Disse viste at økologisk produksjon kan spenne vidt – fra den store kjøtt- og melkeproduksjonen i Møre og Romsdal til den mindre jordbærproduksjonen på Mjåland gård i Marnardal, der det også er Inn på tunet-tilbud, andelsjordbruk og gårdsturisme. I tillegg fikk vi orientering om hva som skal til for å drive økologisk honningproduksjon.

Organisasjonssjef ved Bondelagets Agderkontor viste til organisasjonens næringspolitiske program, der økt økologisk produksjon vektlegges i takt med etterspørselen. Bondelaget vil også være en pådriver for at økologiske varer fra norske bønder selges i markedet som økologiske produkter. 

Rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Agder viste til at etterspørselen etter økologiske varer øker. Agronomisk ligger det godt til rette her på Agder med lang vekstsesong og gode vilkår for kløver og nitrogenfikserende planter. Vi har videre en godt utbygd rådgivingstjeneste, et økologisk produksjonsmiljø, og tilbudet av driftsmidler blir stadig bedre. Og i tillegg vil Agder ha en utdanningsinstitusjon med økologisk drift om ett par år, noe som vil være positivt for rekrutteringen!

Styreleder i Gartnerhallen fulgte opp dette med å vektlegge den stadig økende etterspørselen etter økologiske produkter som gir betydelige markedsmuligheter. Fra 2015 til 2016 økte omsetningen av norskproduserte økologisk bær, frukt og grønt med hele 25 prosent. Og Gartnerhallen har behov for flere økologiske produsenter. Det ble poengtert at det er viktig for Gartnerhallen og norsk landbruk å hindre økt import av varer som kan produseres i Norge. 

Inn på Tunet-konferanse: Landbruket – en kilde til mestring og livskvalitet

31. oktober–1. november er det tid for Inn på Tunet-konferanse i Kristiansand. 

Dette er en regional konferanse som er samkjørt med Nordisk forskersamling innen «Green care and nature based interventions». 

Hovedtema for årets konferanse er: Hvordan kan kontakt med planter, dyr og naturopplevelser gi bedre livskvalitet til ulike brukergrupper? 

Samlingen er delt inn i to temaer:

• frafallsproblematikk og aktuelle tiltak for barn og unge
• Inn på tunet-tilbud til eldre og personer med demens

Målgrupper for samlingen er:

• ledere og ansatte i helse-, sosial-, NAV- og utdanningssektoren
• tilbydere av velferdstjenester fra landbruket
• aktuelle kompetansemiljøer og brukerorganisasjoner
• politikere og andre interesserte 
  
  

Kursing og tilskudd øker bruken av bioenergi

– Investeringstilskudd og lokale kurs med omvisning på bioenergianlegg er avgjørende for videre vekst i bruken av bioenergi til oppvarming. 

Dette sier prosjektleder for det nylig avsluttede bioenergiprosjektet, Kjetil Øi. Han har gjennom tre år jobbet for å økt bruk av bioenergi, med fokus på bønder og skogeiere. Bioenergiprosjektet har vært et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmennene, fylkeskommunene og Innovasjon Norge i Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark og Vestfold. 

Formålet med Bioenergiprosjektet 2014–2017 har vært å øke interessen, kompetansen og bruken av bioenergi til oppvarming. Kjetil Øi hadde kontorsted i Arendal hos prosjekteier, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Gjennom kurs, møter og oppsøkende virksomhet har prosjektleder, i samarbeid med lokale kontakter i hvert av fylkene, tilbydd råd og veiledning til interesserte aktører. Terskelen for å ta kontakt med prosjektleder har vært lav, og prosjektleder har blant annet være behjelpelig i kontakten mot Innovasjon Norge og deres Bioenergiprogram for finansiering. 

I løpet av perioden har det blitt tatt investeringsbeslutning på 46 anlegg, og det er gjort 104 energi- og lønnsomhetsanalyser. Bioenergiprosjektet har holdt kurs og møter i alle fire fylker, og rundt 600 personer har deltatt på dette til sammen. Styringsgruppa for Bioenergiprosjektet 2014–2017 er fornøyd med jobben prosjektlederen har utført og påpeker at de gjennom prosjektet har lykkes med å fremme interessen for bioenergi. 

Eksisterende anlegg generer nye anlegg. Det viser seg at det er lettere å investere i biovarme hvis det allerede er etablert anlegg i nærområdet. Selv om størrelsen på landbruksnæringen er mindre enn i de «store» bioenergifylkene er det fortsatt store potensialer i de fire fylkene. Skogens tilvekst er langt høyere enn avvirkningen. I noen kommuner blir det også satt igjen virke etter hogst som ikke har en kommersiell verdi, men ville ha egnet seg godt som bioenergi. 

– God planlegging og individuell oppfølging er viktig for å få til gode prosjekter, sier den avgåtte prosjektlederen og avslutter med: – Det er helt avgjørende at Bioenergiprogrammet til Innovasjon Norge opprettholdes på dagens nivå.