Fylkesnytt fra Telemark 2/2017

• Vinneren er ………. Tripp Trapp Tre!
• Grovfôrkampanje Telemark
• Urbant landbruk - Agroøkologistudenter på feltarbeid i Telemark høsten 2017
• Landbruk og klima på dagsorden i Telemark
• Skogsamling om ny standard for ungskogpleie i barskog

Vinneren er ………. Tripp Trapp Tre!

I år blei det arrangert navnekonkurranse på Dyrsku’n i Seljord for massivtreinstallasjonen som var fjorårets nyskapning på Skogtunet. 

Det kom inn 224 varierte og kreative navneforslag. I hard konkurranse med 223 andre vant Jenny Vestland fra Stathelle konkurransen med sitt forslag Tripp Trapp Tre.

• Les mer om navnekonkurransen på Dyrsku’n.

Landbruksdirektør Helge Nymoen som leda juryen sier at det var mange gode forslag, men at vinneren likevel skilte seg ut med et artig og treffende navn. Installasjonen har tre massivtreelementer som brukes som trapp og sitteplasser i tillegg til et vertikalt element. Jenny vant en Ipad, og i tillegg får 6 deltakere powerbank som takk for innsatsen. 

Tripp Trapp Tre brukes også som scene og for å informere om de mange fordelene med massivtre:

• inntil 70 prosent mindre klimagassutslipp
• energivennlig
• klimavennlig
• lages etter kundens ønsker
• rask montering på byggeplass
• moderne
• fornybart
• brannsikkert 

Massivtre kan brukes som gulv, vegger og tak i alle typer små og store bygg - også som bærende element. 

Tripp Trapp Tre er tegna av sivilarkitekt Truls Corneliussen hos Søndergaard Rickfeldt AS og produsert av MassivLust. Telemark Skogselskap har montert den og Fylkesmannen i Telemark har finansiert den med rentemidler av skogfond. 

Juryen har bestått av:

• Landbruksdirektør Helge Nymoen (leder), Fylkesmannen i Telemark
• Kommunikasjonssjef Stine Solbakken, AT Skog
• Informasjonskonsulent Vegar Hvamb, Telemark Skogselskap

Vi gratulerer Jenny Vestland! 

Kontaktperson:
Liv Aakre, tlf. 35 58 62 58 / 476 89 456, fmtelaa@fylkesmannnen.no. 

Grovfôrkampanje Telemark 

Fylkesmannen i Telemark setter sammen med andre aktører innen landbruk fokus på en av de viktigste ressurser vi har, nemlig gras! 

Det er bare drøvtyggere som kan omsette gras til næringsstoffer vi mennesker kan konsumere. Drøvtyggere er dermed avgjørende til å kunne utnytte denne ressursen vi har. I kombinasjon med et marked hvor vi importerer 20 prosent av storfekjøttet er det rom for å øke produksjon av storfekjøtt basert på grasarealet her i fylket.

Derfor skal grovfôr få fokus denne høsten og vintersesongen! I samarbeid med andre aktører innen landbruket organiseres det en grovfôrkampanje som består av flere elementer: 

1. Basiskurs i grovfôrdyrking
2. Grovfôrhelg
3. Regionale møter om grovfôrøkonomi 

Basiskurs i grovfôrdyrking

NLR Østafjells organiserer et grunnleggende kurs innen grovfôrdyrking, hvor basisprinsipper for god grovfôrdyrking blir behandlet. 

Grovfôrhelg

Siste helg i oktober (fredag 27. og lørdag 28. oktober) skal storfebønder i Telemark samle seg på Norsjø Hotell for faglig påfyll innen forskjellige temaer som grovfôrdyrking, grovfôrøkonomi og fôring. I tillegg er dette også en sosial møteplass. 

Regionale møter om grovfôrøkonomi

I flere regionale møter skal vi gå dypere inn i temaet grovfôrøkonomi. NLR Østafjells skal vise hva godt grovfôr kan bety for bedriftens lønnsomhet med hjelp av grovfôrøkonomiprogrammet. 

Kontaktperson:
Everdien van Weeghel, tlf. 35 58 62 61, fmteewe@fylkesmannen.no. 

Urbant landbruk - Agroøkologistudenter på feltarbeid i Telemark høsten 2017

Telemark med fylkeshovedstad Skien er sammen med Tønsberg, Drammen og Oslo i høst vertskap for studenter innenfor det innovative og tverrfaglige fagområde agroøkologi. 

Urbant landbruk seiler opp som et stort nytt og tverrfaglig mulighetsområde for utvikling av mer grønne og bærekraftige samfunnsmodeller. I Norge manifesterer dette seg i et utall ulike type «grasrotinitiativ» som kjennetegnes ved stort engasjement, framtidstro og høy innovasjonsgrad. Skien er en av byene som kan vise til flere spennende prosjekt. De offentlige aktørene ser nå muligheter og ønsker for framtiden i større grad å implementere begrepet inn i arbeidet med bl.a. det grønne skiftet. 

Studentene er en del av kurset: "Agroecology: Action learning in farming and food systems", som er en del av masterprogrammet i agroøkologi ved NMBU.   

I 2017 deltar studentene i tillegg i NFR-prosjektet ”Cultivating Public Spaces: urban agriculture as a basis for human flourishing and sustainability transition in Norwegian cites”. Her er urbant landbruk et hovedtema. 

Studentene arbeider tverrfaglig med å knytte landbruk til natur og samfunn. Analyse og forbedring av agroøkosystemer krever forståelse av både natur- og kulturbetingede fenomener i hele matvaresystemet. Via intervjuer med sentrale personer skal de sammen skape visjoner og strategier for en grønnere og mer bærekraftige utvikling, denne gang med fokus på transformasjon av byene våre. Viktige læringsmål er å håndtere kompleksitet og behovet for forandring i samarbeid med dem det gjelder. 

Telemark og Skien var vertskap for et tilsvarende kurs også i 2015. Dette genererte for oss økt fokus og framdrift på egne satsingsområder. Ekstra spennende var det at studentene kommer fra hele verden. Prosessen skapte en effektiv vinn-vinn øvelse for alle involverte. 

Ansvarlig for kurset er Geir Hofgaard Lieblein, professor ved Faggruppe agroøkologi, Institutt for plantefag, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på ÅS - Institutt for plantevitenskap. 

Kontaktperson:
Ellen Dagsrud, tlf.35 58 62 63 / 901 26 002, fmteeld@fylkesmannen.no. 

Landbruk og klima på dagsorden i Telemark

Klimaendringer og krav om gjennomføring av klimatiltak vil i stor grad legge føringer for landbruksnæringa i årene som kommer. Gjennom internasjonale avtaler er Norge forpliktet til å redusere utslippene av klimagasser, og landbrukssektoren må bidra. Jordbruket må arbeide for å redusere utslippet per produsert enhet. 

Landbruket kan være en del av løsningen på klimautfordringene. Biologiske fornybare ressurser kan redusere eller erstatte fossile utslipp. Karbon lagres i jordbruks- og skogsjord og i skog som vokser. Skjøtsel og ulike driftsopplegg kan påvirke denne lagringsevnen, men sammenhengene her er imidlertid sammensatte og kompliserte. 

Fylkesmannen i Telemark utarbeider for tiden et strategidokument der vi ser nærmere på hvordan landbruket i fylket påvirkes av klimautfordringene. Her ser vi både på hvordan vi kan redusere utslippet og hvordan vi kan tilpasse oss til et klima i endring. Innledningsvis er det mange spørsmål: 

• Hvordan skal den offentlige landbruksforvaltningen forholde seg til klimautfordringene?
• Hvilke råd skal vi gi til kommuner og utøverne i landbruket? Hvor store er utslippene i driftsformene som er vanlige i fylket?
• Bør vi med dagens kunnskap endre omfang og praksis i enkelte driftsgrener?
• Intensivt eller ekstensivt landbruk?
• Hvordan bør de økonomiske virkemidlene innrettes for et lavutslippslandbruk?
• Hvilke konkrete tiltak bør vi satse på i handlingsplanen for et mer klimavennlig landbruk?

Dette og mer til ønsker vi å få økte kunnskaper om og klare synspunkter på i løpet av prosessen. 

Telemark Fylkeskommune er i gang med å utarbeide en ny «Regional klimaplan for Telemark». Klimavennlig landbruk er et viktig tema også i denne planen. Arbeidene på dette området vil bli synkronisert slik at vi får en omforent strategi for klimavennlig landbruk i Telemark.  

Kontaktpersoner:
Everdien van Weeghel, tlf. 35 58 62 61, fmteewe@fylkesmannen.no
Hans Jørgen Aase, tlf. 35 58 62 52 / 951 70 096, fmtehja@fylkesmannen.no 

Skogsamling om ny standard for ungskogpleie i barskog 

Ungskogpleie var tema for skogsamling for 37 skogbruksfunksjonærer m.fl. i Telemark-skogbruket 12. september. Ved ungskogpleie fristilles framtidstrærne, og dette øker skogens økonomiske verdi. Kommende generasjoner trenger også bærekraftige ressurser! 

Dagen blei hovedsakelig tilbrakt med foredrag og diskusjoner i ungskogen i Ulefoss. Først ute var Even Bergseng ved Norsk institutt for bioøkonomi som snakka om Hva sier forskninga om ungskogpleie? En konklusjon er at reine granbestand gir større arealavkastning enn gran i blanding med bjørk. 

Trygve Øvergård fra Skogkurs informerte om Ny standard for ungskogpleie i gran og furu for Hedmark og Oppland. Ungskogpleie bør utføres når grana eller furua er 1-5 m høye. Det bør stå igjen 150-250 bartrær/daa uansett bonitet. Når denne standarden følges, kan en velge om en vil tynne eller la det være seinere i omløpstida. Standarden er forsknings- og erfaringsbasert og skal også passe i Telemark. 

Liv Aakre fra Fylkesmannen i Telemark snakka om Prioritering av tilskudd til skogkultur. Fylkesmannen mener at tilskuddet bør rettes inn mot de områdene som forskninga viser er viktigst. Det var ulike meninger om tilskuddsbruk. 

Arrangør var Fylkesmannen i Telemark. 

Kontaktperson:
Liv Aakre, tlf. 35 58 62 58 / 476 89 456, fmtelaa@fylkesmannen.no.