Fylkesnytt fra Vestfold 2/2017

• Norske jordbær i september
• Agronomiprosjektet til NLR Viken
• Økt grøfteaktivitet
• Felles innsats for Akersvannet
• Skogkulturprosjekt

Norske jordbær i september 

…og i mai på samme areal! Jordbærproduksjon er i endring og det ligger nå til rette muligheter for å forlenge den norske jordbærsesongen. I 2014 ble det tillatt å importere jordbærplanter, og det gav jordbærnæringen nye muligheter. En av de som tok tak i denne muligheten er Sondre Austein fra Brunlanes i Larvik. 

Austein har satt opp et moderne tunellanlegg på 10 daa med egen avdeling for klima- og gjødselstyring. Han planter to ganger i året i samme tunell, og alt plantes i substrat, det vil si torv og perlite. Systemet Austein bruker kalles lavbedssystem, som er jordbær i renner på bakkenivå. Han vil i sesongen 2018 også ha table top, som er et system med jordbærplanter opp i arbeidshøyde. 

Opplegget til Austein er planting 1. mars, med høsting av norske jordbær i mai - juni. Etter at siste jordbær er høstet, kastes plantene ut og det plantes nye jordbærplanter. På den måten blir det ny høstsesong i august/september. Plantene han bruker er ventebedsplanter, som blir importert i frossen tilstand, og gir avling 60 dager etter planting. 

I følge Austein er det en krevende produksjon som krever ukentlig justering av vann og næringstilførsel. Han sender inn bladprøver ukentlig i sesongen for hele tiden å sjekke at plantene få den næring de trenger. Denne form for produksjon kan ikke sammenliknes med tradisjonell jordbærproduksjon på friland; den har nok mer likhet med veksthuskulturer. 

Markedet etterspør norske jordbær, og vi nordmenn spiser stadig mer bær. Det er spesielt på de såkalte skuldersesongene hvor mangelen på norske jordbær er størst. Og 17. mai uka er den uka i året med størst omsetning av jordbær. I følge Austein har det ikke vært problem med å komme inn på markedet med norske bær utenfor den tradisjonelle jordbærsesongen. 

Kontakt:
Ingunn Haldorsen Sømme, tlf. 33 37 23 68, e-post: fmveihs@fylkesmannen.no.

Agronomiprosjektet til NLR Viken 

Norsk Landbruksrådgiving Viken er nå i sitt fjerde og siste år i prosjektet «Fokus på god jordkultur og matproduksjon» støttet av Fylkesmannen. Prosjektet har fokus på skadelig jordpakking og mulighetene for å reparere skadene med mekanisk jordløsing og biologisk gjennom planterøtter. 

Jordpakkingsutfordringene øker med tyngre maskiner, større driftsenheter og mer nedbør vår og høst. Det skal mye til for å utsette høstinga av hensyn til jordpakking når oktober nærmer seg. Det kan bli mye jordpakking under innhøsting i år. 

I prosjektet er det gjort mange interessante forsøk med jordløsing. Det er innhentet mye kunnskap både innenlands og utenlands. Dette er videreformidlet som informasjonsmateriell, egen nettside, på markdager og et stort årlig seminar. Enkle graveprøver brukt til vurdering av jordtype, moldinnhold, jordklumper, aggregater, sprekker, røtter, meitemark og jordlukt. Graveprøvene har lære oss å tolke resultatene av de mange penetrometermålingene som også er utført i prosjektet. Det er ingen tvil om at prosjektet har økt landbruksrådgivingens og bøndenes kunnskap om jord og jordpakking. 

En klar konklusjon i prosjektet er at jordpakking i svært liten grad kan repareres med mekanisk jordløsning alene. I tilfelle må jordløsningen skje under tørre forhold og helst følges opp med dyrking av planter som kan stabilisere/armere jorda som er løsnet mekanisk. 

Rådene er klare: Jordpakking må reduseres til minimum gjennom jordarbeiding og høsting når jordfuktigheten er akseptabel. Større maskiner og tyngre utstyr krevere tørrere forhold. Det er begrenset hvor mye hjulutrustning kan kompensere for vekt. God drenering utvider tidsvinduene der jordfuktigheten er akseptabel og forebygger dermed jordpakking. 

Kontakt:
Jon Randby tlf. 33 37 23 65, e-post: fmvejra@fylkesmannen.no 

Økt grøfteaktivitet 

Faglagene, landbruksrådgivingen og landbruksforvaltningen i fylket har i mange år vært aktive pådrivere for økt grøfting. Grøftene forringes over tid; litt avhengig av jordartene. Større driftsenheter som utfordrer tidsvinduet for jordarbeiding og høsting, tyngre maskiner og klimaendringer krever en bedre grøftetilstand enn tidligere. 

Bedring av grøftetilstanden er en avgjørende forutsetning for å øke matproduksjonen. Årsikre og store avlinger og dyrking av krevende vekster er avhengig av jord med god dreneringstilstand. Drenering er også et godt miljø- og klimatiltak. Lystgassutslippet reduseres gjennom mindre jordpakking og bedre lufttilgang i godt drenert jord. Det blir mindre avrenning av jord og næringsstoffer til vassdragene når vannet går ned i grøfterørene i stedet for å lage erosjon på overflaten. Utnyttelsen av gjødsel og andre innsatsmidler blir bedre når dreneringstilstanden er god. Drenering gir økt matproduksjon og mindre klima- og miljøbelastning. Økt bevissthet rundt dette er nok en sterkt medvirkende årsak til doblingen av tilskuddssatsene i det siste jordbruksoppgjøret. 

Økt tilskuddssats gir lønnsom grøfting på større arealer. Kommunene melder om mange henvendelser og søknader om tilskudd til drenering. Vi forventer fortsatt økning i grøfteaktiviteten framover og tror det kommer mange søknader i løpet av vinteren. 

Det er interessant å se at vi nå nærmer oss en grøfteaktivitet som tilsvarer tidligere perioder med høy grøfteaktivitet. I diagrammet er nydyrking og bakkeplanering tatt med da disse arealene som regel også ble grøftet. Det er et uforklarlig stort avvik mellom hva bøndene oppga i jordbrukstellingen 2010 og det grøfteentreprenørene har oppgitt ble grøftet i 5-årsperioden 2005-2009. 

Kontakt:
Jon Randby tlf. 33 37 23 65, e-post:fmvejra@fylkesmannen.no 

Felles innsats for Akersvannet

Akersvannet er en naturlig næringsrik innsjø som ligger plassert i et aktivt jordbruksområde ved kanten av Raet i Stokke i Sandefjord kommune. Arealene benyttes til dyrking av korn, grønnsaker og poteter. Innsjøen er en viktig kilde som jordvanning, og har vært viktig med tanke på rekreasjon og fiske. Problemer med algeoppblomstring og dårlig miljøtilstand har vært kjent siden tidlig på 1980-tallet. Derfor ble det midt på 1990-tallet anlagt 13 fangdammer rundt innsjøen. Det er dokumentert at disse har hadde god effekt.

Hyppigere styrtnedbør, manglende vedlikehold av fangdammene og mer grønnsakdyrking har igjen ført til algeoppblomstringer og dårlig miljøtilstand i vannet. De tre siste sesongene er det påvist algegifter på sensommeren pga oppblomstring av blågrønnalgen Microcystis. Dette er en trussel som kan føre til problemer for jordvanningen og annen bruk av vannet.

Ny giv og aktivitet

Gjennom arbeidet med å følge opp kravene etter vannforskriften er det laget ny pakke med miljøtiltak i jordbruket for Akersvannets nedbørfelt. Grunneierlaget er en aktiv og positiv kraft i få satt tiltakene ut i livet. De er genuint opptatt av «vannet sitt», og samarbeider tett med landbruksforvaltningen i kommunen og hos Fylkesmannen. Stokke Jordvanning har denne sesongen overvåket kvaliteten på vanningsvannet, og sendt ukentlige prøver til NIVA for analyse av algegifter. Algeoppblomstringen dette året kom heldigvis så seint at behovet for vanning var over.

Nye prosjekter

To store prosjekter er i gang for å målrette miljøtiltakene, med støtte at SMIL-midler fra kommunen. Det er NLR Viken som er utførende.

Prosjekt 1 – jordbrukstiltak

1. Arealbruk og miljøtiltak på gårdsnivå tilpasset grønnsaker, potet og korn
2. Fangdammer og hydrotekniske tiltak, kartlegging av vedlikeholdsbehov

Prosjekt 2 – veksthustiltak

1. Kartlegging av håndtering av avrenning fra veksthusanlegg i Vestfold
2. Kartlegging av avrenningen fra to veksthusanlegg med nedslag til Akersvannet

Tilførslene av næring, spesielt fosfor, til innsjøen må reduseres. Det meste er tatt fatt i på avløpssektoren. Derfor trengs et løft i miljøtiltakene for å redusere avrenningen fra arealer og veksthus.

Kontakt:
Hilde Marianne Lien, tlf. 33 37 23 71, e-post:fmvehml@fylkesmannen.no

Skogkulturprosjekt 

Vellykket 3-årig skogkulturprosjekt i Vestfold avsluttes, men arbeidet fortsetter

Prosjektet som er et samarbeid mellom Viken Skog og kommunene, har lykkes i å snu en negativ utvikling for både planteaktivitet og ungskogpleie.

Når tilplantet areal er økt med 40 prosent er det resultatet av mer aktiv oppfølging av skogeier ved planlegging av tømmerdrifter, digitalisert organisering av plantebestilling og planteoppdrag koplet til skogplandata, og etablering av et langsiktig samarbeid med Fruktlageret på Hvittingfoss for kjølelagring og utlevering av planter. Bruk av kjølelager og Fruktlagerets tjenester, er også et tilbud til andre aktører som avvirker tømmer og tar skogkulturoppdrag i fylket.

Økning i ungskogpleie på 20 prosent er resultat av opplysningsarbeid og samordnet virkemiddelbruk. Men ved å utvikle og ta i bruk digitale lister for avvirket areal med opplysning om bonitet, skogtype, kartfesting og årstall, har prosjektet lagt grunnlag for en mer effektiv innhenting av oppdrag i framtiden.

Videreføring av prosjektet er nødvendig for å innarbeide gode rutiner som nå er utviklet for å fange opp flater med behov for rydding og avstandsregulering til riktig tid. Spesielt for å gi ungplantene gode etableringsforhold. Målet er å øke behandlet areal i takt med foryngelsesarealet, redusere arealet med forsømte flater, og behovet for sein ungskogpleie. I prosjektet kalibrerer kommunene og næringen holdninger til kostnadseffektiv skogbehandling, og vurdering av behovet for integrert plantevern. 

Kontakt:
Ellen A. Finne, tlf. 33 37 23 47, e-post: fmveeaf@fylkesmannen.no .