Variert verdiskaping i Agder-jordbruket

– For å kunne meine og ta gode avgjerder, treng vi god dokumentasjon. Vi treng kunnskap om jordbruksareala i landet vårt, kvar dei finst og om eigenskapane og kvaliteten på ressursane. Slik innsikt gir Arealbarometera frå NIBIO, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale.

Verdiskaping i melk- og storfeproduksjonen i Vest- Agder

To prosent av Norges jordbruksareal er i Vest-Agder. Jordbruksarealet i fylket utgjør om lag 232 100 dekar jordbruksareal. 87 prosent av jordbruksarealet er i drift og brukes til grovfôrproduksjon og beite for husdyr. Det er grovforbasert melk- og storfeproduksjon som står for den vesentlige verdiskapningen. I indre deler av fylket er det store utmarksområder med godt grunnlag for sauehold.

Det aller meste av jordbruksarealet i Vest-Agder er det som kalles fulldyrka jord, og som kan brukes til åkervekster og eng. Til tross for gode forutsetninger for kornproduksjon, viser Arealbarometeret at kornproduksjonen er gått ned med 50–60 prosent i perioden 2003 til 2016, avhengig av om en legger til grunn antall dekar eller foretak for beregningen. Landbruksdirektør i Vest-Agder begrunner nedgangen med små teiger, kostbar mekanisering og nedlegging av kornmottak i distriktet.

Tall fra SSB og NIBIO viser at i perioden 2004–2015 er det i Vest-Agder bygd ned 3 524 dekar jordbruksareal. Av dette sto boligbebyggelse, veg og bane for 39 prosent. Hele 41 prosent av det nedbygde arealet befinner seg innen en radius på én km fra et tettsted.

• Se arealbarometeret for Vest-Agder (pdf)

Mest grovfôrproduksjon og beite for husdyr i Aust-Agder

Én prosent av Norges jordbruksareal er i Aust-Agder. Jordbruksarealene i Aust-Agder kjennetegnes ved relativt små bruk med små teiger. Arealbarometeret viser at drøyt 88 prosent av jordbruksarealet i drift brukes til grovfôrproduksjon og beite for husdyr. I Arendalsområdet og østover er det mest grovfôrbasert melk- og storfeproduksjon. I indre deler av fylket og i Setesdal er det store utmarksområder som gir grunnlag for et aktivt sauehold.

I Aust-Agder er det lange tradisjoner med konservesfabrikk og tidligproduksjon av potet, grønnsaker og bær i Grimstad-området. Merkevaren «Reddalspotet» er et godt eksempel. Det aller meste av jordbruksarealet i Aust-Agder er det som kalles fulldyrka jord. Denne jorda er velegna til åkervekster og eng. Når klimaet i tillegg ligger til rette for det, gir dette svært gunstige vilkår for kornproduksjon i denne regionen.

1 723 dekar matjord ble nedbygd i Aust-Agder fra 2004 til 2015. Boligbebyggelse, veg og bane sto for rundt 40 prosent. 38 prosent av det nedbygde arealet befinner seg innen en radius på én km fra et tettsted.

• Se arealbarometeret for Aust-Agder (pdf)