Fylkesnytt fra Finnmark 1/2018

• Satser på økologisk landbruk lengst nord
• Planter ny skog i lauvmakkområder
• Natur i endring - klimakonferanse i Alta 23.-24. oktober
• Nye flisfyringsanlegg i Porsanger
• Finnmark får egen tredriver
• Arktisk kvalitet – er nordnorske grønnsaker bedre enn sørnorske?

Satser på økologisk landbruk lengst nord

Ola Johansen driver med økologisk jordbruk i Pasvik i Sør-Varanger kommune. Han startet med omstillingen til økologisk jordbruk i 2014, og har en visjon om å få en helt økologisk produksjon.

Han har nå jobbet mot økologisk jordbruk i fire år med ca. 600 mål jord, og forteller at noen av utfordringene ved å legge om fra tradisjonelt jordbruk til økologisk er at avlingsnivået går ned, og produksjonen krever mer areal. Økologisk jordbruk går også ut på å finne nytt utstyr på grunn av at tunge maskiner er med på å ødelegge fruktbarheten i jorda.

Ola Johansen er en av bøndene som er med i «Landbrukets Økoløft» et prosjekt med bønder i Norge som driver økologisk jordbruk. Prosjektet ble startet av Landbruksdirektoratet i 2016 og skal vare til og med 2019. Det ble satt i gang for å bidra til en utvikling av økolandbruket i Norge for å få en produksjon som møter nivået på etterspørselen etter økologiske produkter.

Motivasjon

– Utfordringen ved å begynne med økologiske prinsipp er at ved å ikke forbruke naturen og gjøre det i naturen sitt tempo, så vil avlingsnivået gå ned. men det er kanskje dette som er de rette avlingene på sikt, slik at de neste generasjonene også har en fruktbar matjord, sier Johansen.

Johansen forteller at han holder på å legge om jorda si til økologisk drift. Det tar litt tid, men det er på grunn av at det er noe nytt. Han tar det gradvis. Gresset som han dyrker økologisk er en del av produksjonen hans til den ordinære og tradisjonelle melke- og kjøttproduksjonen. Johansen produserer melk og kjøtt som ikke er økologisk helt enda.

– En motivasjon for meg ved å drive økologisk er at jeg tror vi kan dyrke og produsere jorda vår på en bedre måte enn vi har gjort de siste 50–60 årene, og blir vi dyktigere til å forstå naturen kan vi gjøre det på en mer bærekraftig måte, sier Johansen.

Nødvendig å bytte strategi

– Omtrent 30 prosent av all dyrkbar jord på verdensbasis er ødelagt av industriell matproduksjon. FN har advart mot å bruke opp jorda på denne måten. Vi må rett og slett endre måten vi lager mat på, sier Johansen.

– Jeg tror også at forbrukeren i fremtiden vil etterspørre mer etisk produsert mat, og mat produsert uten sprøytemiddel og bruk av kunstgjødsel. Jeg tror også dette vil gi en bedre helsegevinst.

– Det var en ny faktor for meg å finne maskiner og utstyr som andre økobønder har. Utstyr for å spre gjødsel må være lett og det skal gjøres med tanke på jorda, og ikke med tanke på effektivitet, forteller Johansen.

• Mer informasjon om Landbrukets økoløft her, og hele artikkelen i Finnmarken (+).

Planter ny skog i lauvmakkområder

Mye bjørkeskog i Finnmark er drept av lauvmakk de siste årene. Mange steder har landskapet endret seg kraftig og der det før var frodig skog er det nå snaut. Finnmarkseiendommen (Fefo) og skogmyndighetene åpner for at hytteeiere kan plante rundt hyttene sine. 

Det er særlig kystområdene i Øst- og Vest-Finnmark som har hatt de kraftigste angrepene av bjørkemålere. Flere steder er skogen helt borte, spesielt i områder som ligger opp mot fjellet.

Finnmarkseiendommen åpner nå for at de som har hytter på FeFo-grunn i områder der skogen er drept, kan plante ny skog rundt hyttene. Dette blir å regne som en leplanting. Formålet er å skape le for vær og vind, men også økt trivsel med å ha det grønt og frodig rundt hytta.

Det er mulig å plante både bartrær og lauvtrær. Fefo har laget retningslinjer for plantingen. Skogmyndighetene vil bidra med planter og veiledning til hytteeiere og hytteforeninger som vil benytte seg av tilbudet.

Skogeiere med minst 10 daa skog, kan også søke om tilskudd til skogplanting. Da er det snakk om planting til næringsformål der man skal drive skogbruk.

• Les mer om tilskuddsordningen hos Fylkesmannen i Finnmark.  

Natur i endring - klimakonferanse i Alta 23.-24. oktober

Skogdøden er på nasjonal dagsorden når FeFo og Finnmark Skogselskap samarbeider om å arrangere nasjonal klimakonferanse i Finnmark høsten 2018. Konferansen har fått tittelen «Natur i endring».

«Vi er vitne til en av de største endringene i økosystemet på hundre år. Om lag 10.000 kvadratkilometer løvskog er angrepet av bjørkemålere  på Nordkalotten, og vi ser skogdød over hele den nordlige halvkulen. Dette er en av de store satsingene våre i 2018», sier FeFo-direktør Jan Olli om konferansen.

I oktober møtes flere av landets fremste eksperter i Alta for å delta på konferansen Natur i endring. Konferansen tar for seg effekten av klimaendringene, men i motsetning til den generelle klimadebatten rettes fokuset mot den omfattende skogdøden som følge av varmere klima og konsekvensene av at løvskogen dør etter gjentakende insektangrep. «Vi bruker Finnmark som case, men dette er universelt, og målet er å løfte det til nasjonalt nivå. For hva skjer egentlig når skogen dør og vi får nye arter? Det ønsker vi å belyse gjennom to dager», sier Eirik Palm, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i FeFo.

Sammen med skogbrukssjef og daglig leder i Finnmark skogselskap, Tor Håvard Sund og miljøvernrådgiver Tom Eirik Ness har han jobbet med klimakonferansen siden våren 2017. Fremdeles gjenstår noen detaljer, men de fleste brikkene er på plass, og programmet har tatt form. Flere av landets fremste eksperter har takket ja til å delta med foredrag og i debatt.

«I Trøndelag og på innlandet i Sør-Norge ser vi det samme. Naturen er i endring, vi får mer nedbør, trær angripes av insekter, vi får nye arter, og det skjer på så utrolig kort tid. Samtidig er vi opptatt av å se på hvilke muligheter dette gir», sier Sund som tror vi vil se at nye arter tar over dalfører i nord, mens tregrensa trekker oppover. Alt som en konsekvens av klimaendringer med høyere gjennomsnittstemperatur.

Innledere på konferansen kommer blant annet fra Meteorologisk institutt, Klima- og miljødepartementet, NINA, Miljødirektoratet, COAT Climate-Ecological Observatory for Arctic Tundra, Miljøstiftelsen ZERO, Nibio, Landbruks- og matdepartementet, NVE og Naturhistorisk museum. I tillegg deltar brukere av naturen, og det blir debatt om tiltak for å møte endringene som kommer.

For mer informasjon om konferansen kontakt Finnmarkseiendommen ved Eirik Palm, tlf 976 19 594.   

Nye flisfyringsanlegg i Porsanger

Bioenergi fra skogen i Finnmark er stadig aktuelt. Fra før fyres det med skogsflis i Kirkenes og i løpet av året kommer det opp to nye anlegg i Lakselv og på Porsangmoen.

Det er Forsvarsbygg som nå vil varme opp en del av sin bygningsmasse i Porsanger med fornybar energi. De har inngått avtale med Bio Energy AS om leveranse av varme til bygg på Banak flystasjon og Garnisonen i Porsanger. I tillegg kan det bli aktuelt å koble til flere offentlige bygg i Lakselv sentrum.

Det er anslått et virkesbehov til anleggene på 6-7000 kubikk tømmer årlig. Det er skogressurser fra Finnmarkseiendommen som i hovedsak vil fylle opp dette med tynningsvirke fra furu, men også lauvskogen kan nyttiggjøres som råstoff. Leveransene vil i hovedsak komme fra skogen i Alta, men også skogressurser i Karasjok og Porsanger skal benyttes i produksjonen. I tillegg til dette vil returvirke fra Alta kunne inngå i drifta og dette er beregnet til ca 1000 m3 årlig. Det er avfallsselskapet Rask AS som vil stå for flising og transport.

Fra før er det et anlegg i Kirkenes som fyres med skogsflis fra tynningsdriftene i Pasvik. Det er mye tynningsmoden barskog i Finnmark og biobrensel er det mest aktuelle bruksområde for tømmeret som kommer herfra. I tillegg er det mye lauvskog i regionen som etter hvert vil bli aktuelt å benytte. Det er per i dag to hogstlag som driver med maskinell skogsdrift i Finnmark, i Pasvik og i Alta.

For mer informasjon ta kontakt med leder av næringsavdelingen i Finnmarkseiendommen Kate Persen, tlf 915 13 277 eller fylkesskogmester Helge Molvig, tlf 78 95 05 82.   

Finnmark får egen tredriver

Tre er et fornybart og klimavennlig råstoff som blir stadig mer etterspurt. Det er et mål å øke bruken av tre som erstatter mer klimaskadelige materialer. I Finnmark har vi nå fått på plass en tredriver som skal jobbe med disse utfordringene.

Fylkesmannen i Finnmark har satt i gang et treårig prosjekt der det skal satses på økt trebruk i Finnmark. Tredriveren er kommet på plass med hjelp av støtte fra Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Finnmark og Alta kommune. Tredriver i Finnmark blir skogbrukssjef Tor Håvard Sund som til daglig er interkommunal skogbrukssjef i Finnmark. Han får nå et økt ansvar for å mobilisere til mer bruk av lokalt tre og mer bruk av tre generelt i byggebransjen i Finnmark. De kommunale skogoppgavene skal han fortsatt ha, men det blir mer trykk på utviklingsarbeid.

Arbeid med å utvikle trenæringa er ikke helt nytt i Finnmark. Fylkesmannen har hatt fokus på dette i flere år, og et synlig resultat er etableringen av Finnmark treforum som er et skognæringsforum for skog- og trenæringa i fylket. Tross det faktum at skogbruk er en liten næring i vårt fylke, omfatter den totalt ca 70 bedrifter der 22 er betalende medlemmer i Skognæringa kyst. Finnmark treforum har de siste årene hatt fokus på å etablere Finnmarksfuru som et begrep i det lokale markedet. Målet er at vi skal skape en bevissthet om at vi har et høyverdig produkt lokalt som egner seg til en rekke formål og til en konkurransedyktig pris. Forbrukeren skal vite at treprodukter fra Finnmarksfuru har høy kvalitet, lang holdbarhet og eksklusivt preg.   

Det er økende interesse for å bruke tre som byggemateriale i nybygg i Finnmark, blant annet er fylkets første massivtrebygg under oppføring i Alta – der det bygges nytt omsorgssenter. I tillegg registrerer vi økende interesse for å bruke finnmarksfurua som utvendig kledning, kjernevedprodukter og villmarkspanel. En viktig oppgave for tredriveren blir å sørge for å utnytte denne interessen ved at sagbrukene produserer det kvantum og de produktene som etterspørres. Tredriveren skal øke trebruken i Finnmark totalt sett, der så mye som mulig av denne økninga kommer lokale aktører til gode.

• Les mer om satsinga hos Finnmark treforum.

For mer informasjon ta kontakt med Tredriver i Finnmark, Tor Håvard Sund, tlf. 78 45 51 23. 

Arktisk kvalitet – er nordnorske grønnsaker bedre enn sørnorske?  

Nordlige klimaforhold med lange dager og lave temperaturer, kan påvirke egenskaper hos mat, fôr og beitevekster. Det er blant annet påvist at enkelte grønnsaker og bær får søtere smak og mer sprø og saftig konsistens. Forskere ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) Holt i Tromsø har gjennomgått de studier som er gjort på dette temaet og samlet resultatene i en ny rapport. 

En gjennomgang av vitenskapelige studier av slik Arktisk kvalitet viser effekter for både sensorisk kvalitet og ulike innholdsstoffer for flere produkter. Innen kålvekster påvirker klimaet utseende (brokkoli) og reduserer glukosinolat-innhold og bittersmak (brokkoli og kålrot). Gulrot og kålrot får tydeligere søtsmak på grunn av lavere innhold av bitterstoffer, selv om sukkerinnholdet er uendret. På den annen side får gulrot i nord lavere innhold av karoten og lysere farge enn i varmere klima. Resultatene for kålrot, brokkoli og gulrot tyder også på mer sprø og saftig konsistens, og friskere smak, ved lave dyrkingstemperaturer. 

Ville bær i nordlig klima har litt høyere innhold av enkelte antioksidanter enn i sørligere områder, men lokale forskjeller i vekstforhold (fjell, kyst) kan ha like stor betydning. Hagebær i nordlig klima kan smake søtere (jordbær) eller mindre søte (solbær) på grunn av forskjellige klimaresponser. Jordbær og bringebær får noe svekket rødfarge ved lave dyrkingstemperaturer. Klimatiske og geografiske effekter på kvalitet i potet, urter til mat og krydder, fôrvekster og kjøtt- og melkeprodukter er per i dag for lite undersøkt til å gi entydige konklusjoner. 

Rapporten er finansiert bl.a. med midler fra Fylkesmennene i Nord-Norge, les den hos NIBIO.

Kontaktperson:
Jørgen Mølmann, tlf 934 98 702, jorgen.molman@nibio.no.