Fylkesnytt fra Troms 1/2018

• Ønsker flere leverandører av potet- og grønnsaker i nord
• Er hiuttak av jerv i Troms historie?
• Fjøs fra eget tømmer på Jutulstad - første steg til slepplaftproduksjon i Målselv?
• Godt samarbeid om strategidokument for landbruket i Troms og Finnmark
• Stor interesse for kurs om videreforedling av kjøtt

Ønsker flere leverandører av potet- og grønnsaker i nord 

Bønder i Midt-Troms regionen og bedriften Tromspotet AS har stått på i over 20 år for å utvikle potetproduksjonen lokalt. Bak dette ligger det store investeringer og knallhard jobbing for jevn og sikker leveranse til kundene. Produktene omsettes blant annet under varemerket «Midnattsolpotet» og «Gulløye fra Nord-Norge». Nå håper Tromspotet at flere ser nytte av den nye kunnskapen og at det bidrar til økt rekruttering av produsenter. 

I samarbeid med flere aktører som Graminor, Grofondet, Yara, Innovasjon Norge, fylkesmann, fylkeskommune og kommunene har Tromspotet jobbet systematisk med sortsutvikling i potet og dyrkingsteknikk for det nordlige dyrkingsklimaet. 

Produsenter i Troms dekker i dag ca halvparten av Tromspotet sitt behov for potet og grønnsaker. Nå ønsker de full dekning! Kort frakt og økte muligheter for merkevarebygging fra regionen, er noen av gevinstene. Importen kommer i hovedsak fra Sør-Norge og Finland pr i dag, og styres av sortsbehov, kvalitet og pris. 

Potetarealet i fylket har ligget jevnt på ca 3000 dekar de siste årene, men antall produsenter går ned år for år (kilde: landbruksdirektoratet.no). Tromspotet har rom for å øke omsetninga av potet, og etterlyser derfor flere bønder som ønsker å produsere potet i nord. Det gjelder både tidligpotet og lagringspotet til bruk for pakking og videreforedling. 

Grønnsaker

Vegg i vegg med Tromspotet ligger videreforedlingsbedriften Art Nor AS. Der produseres det «Kokt & Klar»- produkter, som blant annet fløtepoteter, marinerte mandelpoteter og kålrotstappe. Grønnsaker som produseres i kjølig klima med lange dager (9-12 ⁰C), smaker søtere enn råvarer produsert i varmere strøk (18-21 ⁰C). Ikke fordi de inneholder mer sukker, men fordi de har mindre bitterstoffer (Rosenfeld et al., 1998). Dette gir mulighet for ekstra profilering på smak og nordlige dyrkingsfordeler. 

Som for potet, jobbes det også kontinuerlig med kunnskapsutvikling på grønnsaker i forbindelse med sortsvalg, dyrkingsteknikk, viderebearbeiding og utvikling av nye produkter. 

Grønnsaksproduksjonen i regionen har tatt seg betydelig opp de siste årene, men det trengs flere grønnsaksprodusenter og større volum - i første omgang av kålrot og buntgulrot. 

Tromspotet håper at innsatsen de har lagt inn for økt kunnskap om sorter og dyrkingsteknikk vil friste flere til å satse på potet og grønt og at de om noen år kan hente det aller meste av siner råvarer fra lokale produsenter.

Kontaktperson: 
Kristin Sørensen. Produsentrådgiver, Tromspotet AS, kristin@tromspotet.no 

Er hiuttak av jerv i Troms historie?

Gjennom rovviltforliket både i 2004 og 2011 har Stortinget fastslått at regulering av fredet rovvilt i Norge i størst mulig grad skal skje gjennom alminnelig jakt. For jerv er det en utfordring å klare denne målsettingen. Ekstraordinære uttak av forvaltningen, blant annet hiuttak, er fortsatt et nødvendig virkemiddel i flere områder i landet. Hiuttak er kontroversielt da det utfordrer vår oppfatning av god dyrevelferd og etiske rammer for avliving av ville dyr. I Troms kan denne formen for bestandsregulering være historie.

Tidligere var jervebestanden også i Troms langt over bestandsmålet og ekstraordinære uttak av forvaltningen, deriblant hiuttak, ble benyttet i betydelig grad. Gjennom flere års målrettet satsing på kompetanseheving av jegere og tilrettelegging for effektiv jakt, ser det nå ut til at en har klart å snu denne utviklingen.

Som figuren nedenfor viser, har jervejegerne i Troms de fire siste årene grovt sett klart å regulere bestanden på målet som Stortinget har satt. Fra og med vinteren 14/15 til nå er det tatt ut 37 jerv. To av disse er tatt ut på skadefelling (vinteren 15/16 og 16/17) og ett dyr er tatt ut på ekstraordinær felling (hiuttak vinteren 14/15). Resten er tatt ut gjennom lisensfelling (alminnelig jakt). Om det blir gjennomført ekstraordinære uttak av forvaltningen våren 2018 gjenstår å se, men sannsynligheten for dette er liten.  

Det er regional rovviltforvaltning (Rovviltnemnda og Fylkesmannen) som over en 10-års periode har finansiert tiltakene. Dette har vært organisert gjennom et jervejaktprosjekt som NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) har hatt ansvaret for de siste 3 årene.

Mer informasjon om dette finner du på:

• Dyr i drift eller på NRK Radio

Kontaktperson: 
Erlend Winje, prosjekt Dyr i Drift NIBIO, erlend.winje@nibio.no

Fjøs fra eget tømmer på Jutulstad - første steg til slepplaftproduksjon i Målselv?

På gården Jutulstad i Målselv har Tove Olsen og Øyvind Tollefsen bestemt seg for å bygge nytt fjøs for melkekyr. Da skogen på «Fjøstømmerhaugen» blei hogd fordi jorda skulle dyrkes opp, kom Tove med forslaget om å bruke tømmeret til nytt fjøs på gården. De har sysla med fjøsplaner lenge, og Tove meinte at «Nå bygge vi det fjøset vi vil ha!» - og hun ville bygge det i slepplaft.

Tømmeret er skjært på gården av en nabo med ei mobil Kara-sag, og alle stokkene er ferdig frest med en Logosol håndfres. Det er kun tømmeret til syllstokkene som gjenstår å få hogd. Til taket vil det bli brukt limtre- eller fagverksbjelker som kjøpes inn. Norsk Landbruksrådgivning tegner og berekner dimensjoneringa av bygget som blir på heile 600 m².

Stor interesse for å bygge i tre

I bygda er det fleire som er interessert i bruk av tre i bygg. Torgeir Frihetsli og Mikael Ritman er begge handtverkere og mangesyslere med stor interesse for trebruk. De går med tanken om å starte ei egen bedrift som kan tilby ulike bygg i slepplaft. Fjøset på Jutulstad blir det første bygget de skal sette opp med denne byggeteknikken.

Godt utbytte av studietur

Både utbyggere og handtverkere hadde behov for meir kunnskap før arbeidet blei satt i gang. Fylkesmannen bidro med midler til en studietur i samarbeid med skogbrukssjefen i kommunen. Treteknolog Ola Øyen ved Silvinova la opp programmet og bidro med mye fagkompetanse. Konklusjonene fra turen er at det i Troms vil være mulig å få til gode, rasjonelle og forholdsvis billige fjøs bygd etter slepplaftprinsippet, og at det er mulig å få til en massivtreproduksjon i fylket med denne byggeteknikken. Alle meiner at studieturen var til stor nytte for fjøsprosjektet og planene om ei slepplaftbedrift.  

Et bygg som gir viktig erfaring og inspirasjon

Torgeir og Mikael bruker denne byggeprosessen til å høste erfaringer og finne gode løysninger for arbeidsprosessen som kan brukes i andre byggeprosjekt seinere. De har utarbeidd ei effektiv produksjonslinje for kapping av stokkene i ønska lengde og boring av hull for stramming av stokkene i veggen, samt en mobil benk for montering av ferdige veggelement. Mye tid har gått med til grubling og fintenking, men det vil forhåpentligvis gjøre at framtidige byggeprosjekter kan gjennomføres mer rasjonelt og effektivt. De er opptatt av estetikken i bygget og bruker god tid til å finne balansen mellom pene og funksjonelle løysninger som samtidig tilfredsstiller tekniske krav til bygget. De har lagt opp til at alle elementene skal produseres på arbeidsplassen innendørs og fraktes til byggeplassen. Reisinga av bygget er planlagt å starte til sommeren og da skal alle elementene være ferdige.

Handverkerne meiner slepplaft egner seg godt til mange ulike små og større bygg. Særlig kaldbygg som garasjer, uthus, lager, grillhytter og gapahuker. Mikael ser for seg at gapahuker langs Målselva kan bygges i slepplaft med målselvfuru. Og at søppel-, busskur og andre små bygg på populære friluftsliv- og turiststeder i kan bygges i slepplaft av lokalt trevirke.    

Øyvind Tollefsen er opptatt av å få synligjort mulighetene skogressursene gir. Både i verdiskapings- og klimasammenheng. Svært mange skogeiere har i dag et perifert forhold til skog- og trebruk. Han ønsker at fjøset skal kunne vises fram for besøkende når det blir ferdig. Til inspirasjon og motivasjon for dagens og framtidas skogeiere.

Kontaktperson: Trude Hagen Hansen, Fylkesmannen i Troms, fmtrthh@fylkesmannen.no, tlf. 77 64 21 71. 

Godt samarbeid om strategidokument for landbruket i Troms og Finnmark

Det var god stemning under oppstartsmøte for arbeid med Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark. I to dager ble det diskutert muligheter og utfordringer for landbruket lengst nord i landet og det ble lagt et godt grunnlag for å lage det første strategidokumentet for landbruket i et felles Troms og Finnmark. 

Møtet ble holdt i Tromsø 21.-22. april. Tilstede var det 45 deltakere som representerte landbruksnæringa, forvaltning og forskning i begge fylkene.

Regionalt bygdeutviklingsprogram

Møtet inngår som en del av arbeidet med å utforme Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) for Troms og Finnmark. RBU er et strategidokument for landbruket som består av tre delprogrammer:

• Regionalt næringsprogram (RNP)
• Regionale miljøprogram (RMP)
• Regionalt skog- og klimaprogram (RSK)

Fylkesmennene fikk i 2012 i oppdrag å utarbeide RBU. Det skal inneholde regionale planer og virkemidler for å fremme landbruksbasert næringsutvikling og målrette miljø- og klimaarbeidet. Målet er å styrke og samordne det regionale miljø- og næringsarbeidet.

Det er nå på tide å revidere programmene og nye program for alle fylker skal stå ferdig fra 2019. Siden fylkesmannsembetene i Troms og Finnmark skal slås sammen fra 2019, skal det lages et felles program for fylkene. Siden det er det første strategidokumentet for landbruket i et samla Troms og Finnmark, satses det på å gjøre en grundig jobb med bred involvering. 

Regionalt matjordprogram

I RBU for Troms og Finnmark tas inn et fjerde delprogram – Regionalt matjordprogram. Mange fylker har utarbeidet en egen jordvernstrategi. Innholdsmessig er det tenkt at matjordprogrammet skal utformes på samme måte, men det er valgt å kalle det for et matjordprogram for å tydeliggjøre at det handler om å ta vare på ressursgrunnlaget for matproduksjon. Programmet skal inneholde en rekke temaer knyttet til ivaretakelse og bruk av jorda slik som driveplikt, nydyrking, leiejord, agronomi, jordvern, eiendomsstruktur, jord i drift og kommuneplaner.

Organisering

Det er nedsatt ei styringsgruppe for arbeidet med RBU. Styringsgruppa består av representanter fra fylkeskommunene, faglagene, Innovasjon Norge, Sametinget og fylkesmennene i begge fylker. De skal jobbe for helhet og sammenheng mellom delprogrammene og sikre fremdrift og medvirkning til utarbeidelse av programmet. 

Arbeidet med delprogrammene vil foregå i arbeidsgrupper. Det er etablert ei arbeidsgruppe for hvert av delprogrammene. Det deltar nærmere 50 personer fra næring, forvaltning og forskning i begge fylkene i gruppene. 

Vi gleder oss!

Det er med stor glede vi hos fylkesmennene i Troms og Finnmark ser et stort engasjement for å se muligheter og overkomme utfordringer for landbruket. Vi ser fram til videre arbeid med programmet sammen med masse engasjerte folk og ikke minst til at programmet står ferdig i 2019 og gir ei tydelig retning for landbruket lengst nord i landet. 

Kontaktperson:
Marianne Vileid Uleberg, Fylkesmannen i Troms, fmtrmvu@fylkesmannen.no, tlf 77 64 21 20.

Stor interesse for kurs om videreforedling av kjøtt 

16 kursdeltakere fra Nordland, Troms og Finnmark har i løpet av januar, februar og mars gjennomført en kursserie om videreforedling av kjøtt. Interessen for kurset var så stor at mange måtte stå på venteliste i håp om en ny runde. «Dette er akkurat det jeg har venta på» ble det begeistret kommentert fra en av deltakerne. 

Kurset er ment å gi en grunnleggende innføring i det å starte med videreforedling av kjøtt. Deretter er det mulighet for å gå videre med fordyping innenfor nedskjæring, pølseproduksjon, spekemat osv. 

Mange tema ble berørt i løpet av kurset; slakting og klassifisering, regler og forskrifter om hygiene, regelverk for produksjonslokaler, merking, pakking og markedsarbeid. Det ble også tid til å prøve seg litt på pølseproduksjon der deltakerne fikk med seg smaksprøvene hjem. 

En viktig del av kurset var bedriftsbesøk til lokale videreforedlere. Deltakerne syntes det var lærerikt å se og diskutere ulike størrelser på lokalene og ulike løsninger. Nortura sitt anlegg i Troms ble også besøkt og det ble orientert om nisjeavtaler. 

Fornøyde kursdeltakere dro hjem etter en smakfull avslutning på Rå videregående skole. 

Program for kurset kan du se her. 

Arrangør av kurset var Kompetansenettverket for lokalmat i nord 

Kontaktperson:
Åse Vøllestad, NIBIO, ase.vollestad@nibio.no, tlf. 928 44 602.