Fylkesnytt fra Aust- og Vest-Agder 1/2018

• Snøfall med store skader på skog og strømnett
• Problemer med rundballer på avveie under flommene på Agder
• Kurs i landbruksjuridiske emner
• Regional nettverkssamling for andelslandbruk
• Nytt kurs i Inn på tunet

Snøfall med store skader på skog og strømnett

Skogbehandlingen i kraftlinjetraseene bør endres for å gi mer stabile kanter. 

To store snøfall over Sørlandet har igjen gitt store skader både på skog og strømnett. Det forrige med tilsvarende skadeomfang var så seint som i november 2016. 

Det er nå snødybder på totalt 130–150 cm i indre strøk av Agder. Det var det vanlige snøbeltet langs Sørlandsbanen gjennom begge fylkene, fra Gjerstad i øst til Kvinesdal i vest som fikk mengdene også denne gangen. Snøen var svært våt og tung. Det ble omfattende skader på linjenettet som en følge av vindfall, brekk og nedbøyninger. Noen kommuner måtte iverksette deler av sine beredskapsplaner. En del grender og gårder var uten strøm flere dager i strekk – elleve døgn i det verste tilfellet. 

Snøen la seg tungt i kronetaket på trærne og medførte vindfellinger, brekkskader og rene toppbrekk. Skadeomfanget er mest framtredende mot skogkanter og bestandsgrenser til vei og kraftlinjer. Her er ofte skogen ustabil etter gjentatte ryddinger og linjehogster som stadig har flyttet på bestandskanten. Dersom slike skader er omfattende, kan det være alvorlig nok og gi svært uheldige og kostbare konsekvenser også for skogproduksjonen. 

Det skadebildet vi har observert i skogen utover nevnte «kantskader» er mest brekkskader på allerede utkonkurrerte og svake stammer som ikke skal med i framtidsskogen. Det er imidlertid mange unntak denne gangen der hele skogbestand har fått omfattende skader. Dette er typisk ustabile bestand som helt nylig har blitt tynnet eller at de på grunn av mangel på avstandsregulering og tynning til rett tid, ikke har blitt tilstrekkelig robuste. 

Snøfallet har igjen utfordret skogbehandlingen, både i den ordinære skogproduksjonen og ikke minst i kraftlinjetraseene. Det er etablert et prosjekt for å se om nye tynningsmetoder i linjegatene kan gi sterkere skog, mindre trefall og færre strømbrudd. Prosjektet skal gi råd og innspill til kraftselskapene. Vi tror noen av hovedkonklusjonene blir mer nyansert skogbehandling av linjetraseene avhengig av treslag, skogbonitet og aldersutvikling. En bør fjerne seg fra en fast metrisk ryddebredde, men i stedet variere bredden etter behov. Samtidig må kantvegetasjonen avstandsreguleres og tynnes for om mulig å utvikle stabile kanttrær over tid. 

Under og etter snøfallet har Agder Energi et pågående forsøksprosjekt med ekstra stor ryddebredde på høyspentlinja fra Akland transformatorstasjon i Risør kommune til Vegårshei sentrum. Instruksen for arbeidet var at strømlinjene skulle være sikret mot påfall av trær i et 15-årsperspektiv. Det resulterer i variabel ryddebredde med stedvis svært bred gate, opp mot 70 m. Symptomatisk nok ble det flere strømbrudd under snøfallet på den strekningen som gjensto å rydde. 

Problemer med rundballer på avveie under flommene på Agder

Store nedbørsmengder forårsaket flommer i flere vassdrag på Agder høsten 2017. Hardest rammet ble vassdragene Tovdalselva og Mandalselva. 

De materielle skadene etter flommen ble omfattende, og dette ble den dyreste flomhendelsen i landet i 2017 målt i erstatningsutbetalinger. For landbruket medførte flommen til dels store materielle skader på dyrket mark, og et stort antall rundballer som var lagret langs vassdragene ble tatt av flommen. Det er flom i disse vassdragene med jevne mellomrom, og lagring av rundballer skjer på steder hvor det erfaringsmessig er trygt. Denne gangen kom imidlertid flommen raskere enn forventet og ble langt større enn forventet. 

For den enkelte bonde er rundballer som forsvinner i flom et økonomisk tap som ikke blir erstattet av noen ordninger. På lang sikt er det imidlertid de miljømessige og omdømmemessige konsekvensene som kan bli størst. Dette blir tatt på stort alvor av kommunene og organisasjonene i landbruket. I etterkant av flommen har det blitt mobilisert til møter og arrangementer med fokus på problematikken. 

Både fylkesbondelagene og lokale bondelag har engasjert seg sterk i oppryddingen etter flommene. Langs flomrammede vassdrag er det blitt arrangert dugnader for å rydde opp landbruksplast og rundballer som har blitt tatt av vannet. Engasjement og deltakelse i opprydding har vært stor, og næringen har vist at de tar problemet på alvor. 

Også landbruksforvaltningen i kommunene er engasjert i problematikken rundt rundballer og flom. Kommunene har særlig fokus på beredskap og forebyggende arbeid slik at næringen og den enkelt bonde kan gjøre tiltak for å sikre seg mot fremtidige klimatiske forhold. Praktisk bruk av flomsonekart et slikt tiltak. Dette er informasjon som kan legges inn i kartløsninger og gir en oversikt over arealer som kan være utsatt for flom. Som et hjelpemiddel til å vurdere hva som er sikre lagringsplasser for rundballer, kan dette være svært nyttig. Temaet fremtidig ekstremvær og hvordan landbruket kan sikre seg best mulig vil være i fokus fremover, både i landbruksforvaltningen og næringen. 

Kurs i landbruksjuridiske emner

Kommunene i Aust- og Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane har fått tilbud om skolering. Kurset i landbruksjuridiske emner blir arrangert etter avtale mellom de fire fylkesmannsembetene og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. 

Det har vært stor etterspørsel fra kommunene etter et slikt kurs. Målgruppen er kommunale saksbehandlere innen fagområdet fast eiendoms rettsforhold, med hovedvekt på jord- og konsesjons-lovgivningen. Det var opprinnelig 43 påmeldte, men av kapasitetshensyn fikk kun 40 plass. Fra kommunene i Aust-Agder og Vest-Agder er det 10 deltakere. 

Første samling fant sted på Grand Hotel Terminus i Bergen 15.–17. januar. Hovedtema var forfatningsrett, forvaltningsrett, rett og rettshåndhevelse, rettigheter i fast eiendom, jordskifterett forvaltningsrett, avtalerett, rettskildelære m.m. Den neste samlingen blir også avholdt i Bergen over tre dager og vil ha hovedvekt på jord- og konsesjonsloven, odelsloven, plan- og bygningsloven, reglene om tilskuddsforvaltning m.m. Kurset avsluttes med eksamen og gir 10 vekttall. 

Regional nettverkssamling for andelslandbruk

Lørdag 3. februar var 23 deltakere fra 6 andelslandbruk på Agder og Rogaland samla til en dag med erfaringsutveksling på Søgne videregående skole. 

Alexandra Devik og Marte Guttulsrød fra Oikos – økologisk Norge hadde tatt turen til Sørlandet noen dager i forbindelse med denne samlingen. Dagene før fikk de dessuten tid til et informasjonsmøte om andelslandbruk i Kristiansand, undervisning på Søgne videregående skole samt et innslag på NRK. 

Rekruttering og organisering var sentrale punkt i samtalen på nettverkssamlingen. Søgne videregående skole ønsker å bli en ressurs for andelslandbrukene på Agder. I løpet av dagen ble det bestilt en del småplanter som skolen skal produsere for det enkelte andelslandbruket. 

Optimisme og pågangsmot preget deltakerne etter gode foredrag og nyttige erfaringsutvekslinger. Alle fem andelslandbrukene på Agder fortsetter i 2018. Det er også nye bønder som vurderer om de skal starte opp med slik aktivitet på sin gård. 

Nytt kurs i Inn på tunet

Norsk landbruksrådgiving (NLR) og Inn på tunet Norge (IPTN) har sammen utviklet et nytt kurs for gårdbrukere som ønsker å starte med Inn på tunet. Kurset har tittelen Fra godkjenning til markedstilgang og ble gjennomført for første gang som et pilotkurs i Lillesand 8.–9. februar. 

Kurset er en del av godkjenningsordningen til Matmerk. Godkjente foretak kan bruke navn og logo for Inn på tunet og får et system for kvalitetssikring av tilbudet sitt. Kvalitet er imidlertid ikke nok. Tilbudet må også tilpasses et marked, og det må være forutsigbart. Dette er også viktige temaer i kurset. Kurset dekker kravet om opplæring i HMS, gir kunnskap om de ulike Inn på tunet-konseptene samt øker bevisstheten om marked og kjøpsadferd hos kundene. Opplæring i prissetting, kontraktskriving, forretningsmodell og rolleforståelse gjennomgås også i kurset. 

Kurslederne, Kolbjørn Taklo fra NLR og Hege Lindstrøm fra IPTN, har samlet god kunnskap og erfaring fra fagområdene praktisk HMS og Inn på tunet. NLR og IPTN kan også tilby kurset i andre regioner.