Fylkesnytt fra Telemark 1/2018

• Jordvettregler for Telemark
• Ikke bare epler, men også solbær 
• Inspeksjon av skogsvegbruer i Telemark
• NM i skogbruk 2018 i Telemark
• Urbant landbruk – Skien tar i bruk innovativt verktøy for vitaliserende og bærekraftig byutvikling

Jordvettregler for Telemark

Telemark er først ute med sine egne jordvettregler. Det er ni veivisere for godt jordvett. Jordvettregelene er nedfelt i en plakat og informasjonen er lagt på www.jordvettregler.no.  

Jordvernkonferansen i Telemark

Nettsiden ble offisielt åpnet og jordvettreglene lansert på Jordvernkonferansen 6. februar i Bø. Sammen med dyktige innledere ble matjordas betydning for Telemark i et globalt perspektiv løftet fram for et stort og viktig publikum. Politisk og administrativ ledelse, samt planleggere, landbruksnæringa og andre interesserte møtte opp. Konferansen og jordvettreglene er en markering og milepæl for jordvernarbeidet i Telemark. Den gir oss en bevissthet om matjordas plass i samfunnet og understreker en aktsomhet overfor veivalgene våre i en tid med befolkningsøkning i verden og pågående klimaendringer. 

Telemark sitt ansvar

Omdisponeringstalla for Telemark har gått nedover de senere årene, og i 2016 ble det omdisponert 39 daa dyrka mark i fylket, ifølge kommunenes KOSTRA rapportering. Det er rekordlavt, men tallene må ikke sees alene. En av de største trusselen mot matjorda er nedbygging og omdisponering til annet bruk og Telemark følger en god utvikling her. Men det er svært mange andre forhold som også har betydning for hvordan vi tar vare på og forvalter den dyrka marka. Tall for produksjonsareal viser oss at deler av den dyrka marka i fylket trolig ikke drives optimalt. Omkring 20 % av den dyrka marka er areal vi ikke kjenner godt nok statusen til. Dette handler om flere forhold; arealet kan være drevet, det kan være marginale areal eller ha en svært dårlig kvalitet blant annet. Areal som går ut av drift eller produksjoner som strengt tatt ikke trenger den beste jorda er tendenser. At det høstes gras på den beste kornjorda blir ofte satt fram som eksempel. Men «rett produksjon på rett sted» underbygger et mangfold og en tilpasning. Jordvern handler både om hvordan vi forvalter den dyrka marka, men også den dyrkbare marka skal gis større vekting som potensiale for framtidig matjord.  

Muligheter for å lykkes

Når vi vet at det tar generasjoner å danne matjord, må vi også kjenne til kunnskapen om å ta vare på den og konsekvensene av at den forsvinner. Matjorda skal tas vare på, men vurderes og avveies opp mot andre samfunnshensyn. I dette ligger det en skjerping om å ta vare på den dyrka marka som ressurs for matproduksjon og som samfunnsgode. De nasjonale jordvernmålene bygger opp om dette. 

Budskapet på konferansen og intensjonen med jordvettreglene ber oss om å ha en bevissthet omkring valgene før, under og etter …ikke så ulikt Fjellvettreglene. For å avveie må vi etterspørre kunnskapen og valgene må tas ut fra det beste beslutningsgrunnlaget.

Spør om man kan unngå nedbygging på dyrka mark, spør om det finnes alternativer til utbygging på dyrka mark, spør om konsekvensene kan avbøtes. Av Telemark sine 2 prosent dyrka mark har vi ikke råd til å miste mye! 

Kontaktperson:
Anne Aasmundsen, tlf. 35 58 61 74, fmteaas@fylkesmannen.no.

Ikke bare epler, men også solbær 

Det er en kjent sak at hvert 4. eple i markedet kommer fra Telemark. Telemark har også en betydelig bærproduksjon, og det er fokus på solbærdyrking for friskkonsum. Norsk Landbruksrådgiving Østafjells (NLRØ) har over flere år jobbet godt med fokusområder innen bærproduksjon. Og det har gitt resultat. 

NLRØ har prøvd ut en dyrkingsteknikk hvor nye solbærsorter og seleksjoner plantes i hekk/espalier. Solbærsorter som Bona og Hedda egner seg for espalierdyrking, men disse sortene scorer ikke godt nok på kvalitet i tillegg til at de gir små klaser. Og det er nettopp disse bærene som skal ut i butikk. De må ha god smak, de skal være store og ha mange klaser. Solbær har høyt innhold av vitaminer og antioksidanter. Dette helseaspektet har ført til ny og økt interesse for solbær som friskkonsumbær. Ut av forsøket er det spesielt én seleksjon som utmerker seg. Denne seleksjonen vil nå bli fulgt opp over flere år ikke minst med tanke på smak. Sagaplant i Telemark står for denne oppfølgingen med bistand fra både NLRØ og NIBIO. 

Espalierdyrking er én metode. Dyrking av solbær i busker er fortsatt høyst aktuelt. Utprøving utført av NLRØ konkluderer med at sorten Ben Hope gir de beste resultatene i Telemark. Denne sorten er utprøvd med tanke på utvikling av forskjellige produkter gjennom lokal foredlingsindustri. Et eksempel på det er eplemost-blandinger der bl.a. solbær er tatt med. Utprøving av sorter er en langvarig prosess. Også her spiller Sagaplant på Gvarv en sentral rolle i og med at bedriften har fått lisens for formering av Ben Hope for Norge. Nytt er også bruk av nedbrytbar plast hvor stiklinger settes direkte i på plantestedet. På denne måten blir ugrasbekjemping enklere i etableringsårene. 

Kontaktperson:
Bob Gottschal, tlf. 35 58 62 70, fmtebgo@fylkesmannen.no. 

Inspeksjon av skogsvegbruer i Telemark 

Telemark har ca. 5000 km med skogsbilveg og anslagsvis er det omkring 500-700 bruer på dette skogsvegnettet, mange av eldre dato. I Telemark skal det nå gjennomføres nå en systematisk kartlegging og inspeksjon av skogsvegbruene i fylket. 

Eldre bruer på skogsvegnettet kan være underdimensjonerte i forhold til dagens tømmervogntog, og dermed utgjøre en sikkerhetsrisiko og være et transporthinder. Aldring, manglede vedlikehold og påkjenninger fra store flomepisoder kan påvirke bæreevnen i negativ retning. Vegeier har et ansvar for å hindre at ulykker skjer. 

Med bakgrunn i dette har Fylkesmannen i Telemark tatt initiativ til en systematisk inspeksjon av skogsvegbruene i fylket. Inspeksjon av brukonstruksjoner krever fagkompetanse og skal i dette tilfellet utføres av et eksternt firma. Safe Control Engineering AS ble valgt ut etter en tilbudskonkurranse der 4 firma konkurrerte om oppdraget. 

Bruene skal inspiseres i felt. Tilstanden skal registreres systematisk og dokumentasjonen som utarbeides skal være kompatibelt med kodesystemet som Statens Vegvesen bruker i forvaltningssystemet «Brutus». Eventuelle behov for stenging/vedlikeholdstiltak/ombygging registreres. Skogkurs har laget en veileder om inspeksjon av skogsvegbruer som vil ligge til grunn for arbeidet. 

Med en systematisk bruinspeksjon ønsker vi å oppnå følgende: 

• Påvise bruer som utgjør er sikkerhetsrisiko og avdekke flaskehalser på skogsvegnettet som hindrer tømmertransporten
• Få et oppdatert register over brutyper, tilstand og vedlikehold/investeringsbehov på skogsvegbruene, med mulighet for å koble dette mot nasjonal vegdatabase og digitale kart
• Få oversikt over investeringsbehov på bruene som grunnlag for god forvaltning av tilskuddsmidlene til skogsveg

I 2018 vil bruinspeksjoner foregå i seks kommuner i nedre Telemark. De fleste bruene er i privat eie, veglag og vegeiere må samtykke og takke ja til tilbudet om inspeksjon av sine bruer. Tiltak på bruer vil i en periode framover bli prioritert i retningslinjene for tilskudd til skogsveier. 

Kontaktperson:
Hans Jørgen Aase, tlf. 35 58 62 52, fmtehja@fylkesmannen.no. 

NM i skogbruk 2018 i Telemark 

Norgesmesterskap i skogbruksferdigheter 2018 arrangeres på Nome videregående skole avdeling Søve 11.-13. april. Det ventes 75-100 deltakere fra et tjuetalls naturbruksskoler. De skal konkurrere i teoretiske og praktiske øvinger. 

Selve arrangementet består av to konkurranseformer. I den ene konkurransen er det 16 poster om artskunnskap, skogkunnskap, førstehjelp m.m. Den andre konkurransedelen består av fire elever på hvert lag der deltakeren testes i fem motorsagøvelser. Hurtighet og presisjon er viktig her. Vinnerne representerer Norge i EM. Norge har alltid gjort det veldig bra i EM til tross for at de norske deltakerne er unge. 

Studierektor Atle Rød sier det er første gang Telemark har et slikt arrangement. Mer informasjon om arrangementet finner du på www.nome.vgs.no. 

Fylkesmannen i Telemark har bidratt med rentemidler av skogfond til arrangementet. 

Skolen feirer samtidig sine 125 år som landbruks-/naturskole. Skolen tilbyr fire utdanningsprogrammer skogbruk, skogbruk med jakt og friluftsliv, anleggsgartner, landbruk samt hest og hovslager. I tillegg tilbyr skolen generell og spesiell studiekompetanse. 

Vi ønsker NM-deltakere og -arrangører lykke til! 

Kontaktperson:
Liv Aakre, tlf. 35 58 62 58,  fmtelaa@fylkesmannen.no.

Urbant landbruk – Skien tar i bruk innovativt verktøy for vitaliserende og bærekraftig byutvikling

Skien er en av byene som de siste årene har oppdaget urbant landbruk som et multifunksjonelt verktøy for vitalisering av bydeler og nye fellesarealer. I den heller forlatte og sovende bydelen Kverndalen, har kommunen i fjor sørget for utplassering av en mobil kjøkkenhage for alle. Kassene blir skjøttet av lokale grønnsakgartnere i fra Århus Gård og noen av byens frivillige unge hender. Ambisjonen for 2018 er å skape en grønn og spiselig korridor i en akse i fra byens handelstorg til byens nordlige grense. Dette er starten på transformasjonen av bydelen som om noen år skal blomstre og bl.a. romme byens nye urbane sykehjem.  

Langs byens nye vannfront og attraktive bo- og næringsområde Klosterøya, er lignende prosesser på gang. Her transformerer Steinar Moe Eiendom AS deler av den historiske industriøya om til et unikt nærings-, bo- og felleskapsområde. Ansvarlig for prosessen med fellesområdene er arkitekt Dagur Eggertsson og landskapsarkitekt Laurie Vestøl. Inspirasjon og kunnskap hentes bl.a. i fra stedets unike historie med benediktinerklosteret Gimsøy og dets urtehager. Ambisjonen er at hagen og dyrkingsfeltene skal være til glede både for besøkende og de som til daglig har sitt bo og virke på øya. Med bl.a. den nye Skien videregående skole (åpner i august 2018) og den nye avdeling av Tyrilistiftelsen, Tyrill Sør (2017), vil nabolaget være komplett. Det ligger herved an til at bydelen vil få en innovativ, attraktiv og inkluderende møteplass og inspirasjonsarena. 

I tillegg til disse prosessene skal Skagerak Arena, Skiens storstue, i mars lansere sine planer for «Grønn stadion» hvor ambisjonen vil være å transformere anlegget om til en sosial og økologisk, «grønn stadion» med urban matproduksjon basert på bærekraftige prinsipper. Bak oppdraget står «Norges grønneste fotballklubb», Odds Ballklubb og Langøya Hovedgård – senter for matauk. NMBU ved mastergradsstudenter har bidratt til mulighetsstudien. 

På naboarealet, Stevneplassen, utarbeider Skien kommune en masterplan hvor hensikten er å tilrettelegge for en langsiktig, bærekraftig og bymessig utvikling av plassen, med boliger, offentlige rom, grøntområder og aktivitet. Oppslutningen og brukermedvirkningen er meget stor og en av ønskene er dyrking og en parsellhage. 

Alt tyder på at urbant landbruket er framtidens verktøy for å kunne lykkes med å skape mer inkluderende og bærekraftige byer. Her kan det offentlige, det sivile og markedet samskape på tvers. Initiativene tas ofte på grasrotnivå og den sosiale kapitalen som her frigjøres, vitaliserer både på individ- og prosessnivå. For byene bygger dette attraksjonskraft. For landbruket er det en unik mulighet for dialog og omdømmebygging. Generelt bidrar det til nye lærings- og innovasjonsarenaer, bedre inkludering og folkehelse. I et globalt perspektiv er beredskapsverdien også betydelig. Med andre ord bidrar urbant landbruk til en grønnere og mer bærekraftig samfunnsutvikling. 

Fylkesmannen i Telemark har siden 2015 hatt en egen strategi for arbeidet med dette tverrsektorielle mulighetsområdet «bynært og urbant landbruk» – «Strategiplan for bynært og urbant landbruk i Telemark». I flere av prosessene har landbruksavdelingen bidratt som dialogpartner og med stimuleringsmidler. 

Kontaktperson:
Ellen Dagsrud, tlf. 35 58 62 63, fmteeld@fylkesmannen.no.