Fylkesnytt fra Hedmark 1/2018

• Staker ut kursen for landets største landbruksregion
• Gode på klimatiltak i Hedmarksskogbruket
• Lokalmat på Idrettsgallaen
• Motiverer til økologisk korndyrking
• Melk eller kjøtt? Ja takk, begge deler!
• Hvordan står det til med kalvehelsa?
• Byr fram den norske fjellheimen i Berlin
• Mer trebyggeri i Innlandet
• «Inn på tunet» på demenskonferanse

Staker ut kursen for landets største landbruksregion

Med 20 prosent av landets produktive jordbruksareal, 30 prosent av landets produktive skogareal og 40 prosent av den årlige avvirkningen av skog i Norge blir Hedmark og Oppland landets desidert største landbruksregion når de i 2020 slås sammen til Innlandet. Nå skal Regionalt bygdeutviklingsprogram for det nye fylket stake ut kursen for hvordan landbruket skal utvikles videre.

De to fylkene står for 10 milliarder kroner i årlig verdiskaping i nær komplette verdikjeder for jord og skog, dvs. cirka 8 prosent av samlet verdiskaping i regionen. Landbruket gir grunnlag for 23.000 arbeidsplasser, tilsvarende 13 prosent av samlet sysselsetting). Innlandet har en grønn kunnskapsproduksjon på alle nivå (7 landbruksfaglige læresteder) og har Norges ledende bioøkonomiklynge i Mjøsregionen. Dette er et godt utgangspunkt for å utvikle landbruket videre.

Nå skal de to fylkene i samarbeid utforme Regionalt bygdeutviklingsprogram for 2019-2022. Styringsgruppa består av fylkesmennene, fylkeskommunene, bondelagene, bonde- og småbrukarlagene, Innovasjon Norge og skogeierlagene i de to fylkene. I mars vil det bli arrangert regionale innspillsmøter hvor det gis anledning til å komme med synspunkter på innretning og prioritering i de tre delprogrammene «Regionalt næringsgprogram», «Regionalt miljøprogram» og «Regionalt skog- og klimaprogram», samt hvordan man kan trekke synergier mellom de tre delprogrammene. Det nye programmet skal være ferdig innen utgangen av 2018.

Kontakt:
Haavard Elstrand, 62 55 12 05, fmhehels@fylkesmannen.no
Vegard Urset, 62 55 12 24, fmhevur@fylkesmannen.no 

Gode på klimatiltak i Hedmarksskogbruket

I 2016 ble det innført tilskudd til to viktige klimatiltak i skog: Tettere planting og skoggjødsling. I 2017 ble også suppleringsplanting tatt med i ordningen. I Hedmark har skogbruket respondert særdeles godt og effektivt på disse virkemidlene.

Tettere og mer planting!
Planteaktiviteten øker fortsatt, både i areal og antall planter. Klimatilskudd til tettere planting bidro til å øke plantetettheten fra 179 til 201 planter per dekar i 2017. Fra 2015 til 2017 økte nyplantingen med 30 prosent fra 7,9 til 10,3 millioner planter, og plante­arealet med 16 prosent fra 44.300 til 51.200 dekar.

Suppleringsplanting har fått et stort løft, etter en negativ tendens i de siste årene. Med klimatilskudd har aktiviteten økt med over 80 prosent fra 2016 til 2017. Det ble plantet ut totalt 635 400 suppleringsplanter mot 351 700 året før.

Tidobling av gjødsling som klimatiltak
Klimatilskuddet på 40 prosent har bidratt til en tidobling av skoggjødsling i Hedmark. Aktørene har satset strukturert og offensivt, og resultatet i 2017 ble hele 51 400 dekar, 2/3 av hele landet. Skogeierne har i alt investerte 17,3 millioner kroner i dette klimatiltaket. Tiltaket har mange gevinster. Økt tilvekst fører til en årlig økt CO₂-binding på 15.000 tonn. Dette tilsvarer CO₂-utslippene fra om lag 5000 biler (som kjører 16.000 km i året). Attpåtil er tiltaket lønnsomt for skogeieren, med om lag 25 prosent årlig avkastning.

Kontakt:
Torfinn Kringlebotn, 90983308, fmhetkr@fylkesmannen.no

Lokalmat på Idrettsgallaen

Lokalmat gikk igjen som en rød tråd på alle arrangementene i forbindelse med Idrettsgallaen på Hamar i januar. Fylkesmannen samarbeidet med arrangørene for å synliggjøre de gode råvarene regionen har å by på.

Idrettsgallaen med alle sidearrangementer var en glimrende arena for å fremme lokal mat og landbruksbasert reiseliv. All maten som ble servert under Idrettsgallaen stammer fra nærområdet. Råvarene var hentet fra 16 lokale leverandører.

Hamar Olympiske Anlegg (HOA) og Hamarregionen Reiseliv (HaRR) hadde et klart mål om å lage den beste Idrettsgallaen noensinne, og at omverdenen skulle sitte igjen med et godt og riktig inntrykk av at vi er Norges beste vertskap.
Dette innebar blant annet å vise fram alle de gode råvarene som regionen har å by på. Bruk av lokale råvarer var derfor et av kriteriene i anbudet til de som ønsket å servere middagen til gjestene på årets Idrettsgalla. I tillegg gikk lokalmat igjen som en rød tråd i alle tilhørende arrangementer denne helga.

Her kan du lese mer om lokalmat i forbindelse med Idrettsgallahelga, blant annet høre et radioinnslag om hvordan Fylkesmannen jobber for å fremme lokalmat.

Kontakt: 
Turid Windjusveen Olsen, 62 55 12 48, fmhetwo@fylkesmannen.no 

Motiverer til økologisk korndyrking

Norsk Landbruksrådgivning Innlandet har med støtte fra Fylkesmannen i Hedmark laget en film om hvordan en kan lykkes med økologisk korndyrking.

Økologisk korndyrking from Morten Berntsen on Vimeo.

Til tross for at store deler av fylket har gode naturgitte forhold for kornproduksjon er det krevende å få noe omfang av økologisk kornproduksjon i Hedmark. I 2016 ble cirka 1 prosent av kornarealet i fylket drevet økologisk. Det er på samme nivå som årene før.

Norsk Landbruksrådgivning Innlandet har vært hos Kjersti og Kristian Narum og laget film for å motivere flere til å vurdere økologisk kornproduksjon. Etter sytten år som økologisk korn- og engfrøprodusent erfarer Kristian Narum at det gjennomsnittlige, økologiske avlingsnivået ligger på omtrent 80 prosent av det konvensjonelle. Økonomisk er han ikke i tvil om at det er mer lønnsomt å være økologisk kornprodusent, men en forutsetning er at man klarer å holde avlingsnivået oppe.

Sammen med hele verdikjeden for korn, er Fylkesmannen i Hedmark godt i gang med en satsing for å øke kornproduksjonen. Les mer om denne på Kornsatsinga i Hedmark.

Kontakt:
Lars Martin Hagen, 62 55 12 54, fmhelmh@fylkesmannen.no
Karoline Finstad Vold, 62 55 12 30, fmhekfv@fylkesmannen.no 

Melk eller kjøtt? Ja takk, begge deler!

Både melke- og storfekjøttproduksjonen i Hedmark vil øke dersom det er opp til dagens melkeprodusenter. Det viser en kartlegging Tine har utført gjennom storfekjøttsatsingen i Hedmark.

Gjennom tiltaket «Melk eller kjøtt? Ja takk, begge deler!» kartla Tine blant annet hvordan melkeprodusentene i Hedmark så på framtiden. Undersøkelsen viste at det vil bli en nedgang i antall melkeprodusenter (-21 prosent), men at de som fortsetter vil øke produksjonen av melk (+41 prosent). Dette gjør at totalproduksjonen av melk kan øke med 12 prosent dersom tilgjengelig kvote hadde gitt rom for dette. Noen produsenter ønsker å spesialisere seg på melk og kutte ut kjøttproduksjonen, mens de som fortsetter med kjøtt ønsket å øke kjøttproduksjonen. Noen av produsentene som ser for seg å avvikle melkeproduksjonen, planlegger å starte opp med storfekjøttproduksjon i stedet. Totalproduksjonen av kjøtt fra de spurte melkebrukene vil øke betydelig fram mot 2025 (+40 prosent) hvis det går slik denne kartleggingen viser. Prognosene per januar viser at det fortsatt er en betydelig underdekning av norskprodusert storfekjøtt. For 2018 ligger det an til at den nasjonale produksjonen blir på rundt åttifem prosent av det norske forbruket. Da er det gledelig å se at melkeprodusentene i Hedmark ønsker å bidra til å øke selvforsyningsgraden!

Kontakt:
Vegard Urset, 62 55 12 24, fmhevur@fylkesmannen.no. 

Hvordan står det til med kalvehelsa?

Etter flere år med utfordringer med kalvehelsa i storfebesetninger, ble det i 2016-2017 med støtte fra Fylkesmannen utført et pilotforsøk i Nord-Østerdalen for å undersøke selen/E-vitamins betydning for kalvehelsa. Forsøket avdekket flere problemstillinger som en nå ønsker å jobbe videre med.

Mange produsenter har de siste årene bygd nye fjøs med gjennomtenkte kalveavdelinger hvor det meste skal være lagt til rette for et godt kalveoppdrett. Likevel har forbedringene i kalvehelse uteblitt for mange. Selen og E-vitamin betyr mye for god kalvehelse. Godt miljø, riktig fôring og god oppfølging er også viktig. Samtidig kan underskudd på andre vitaminer og mineraler også ha betydning.

Selv om dette er et pilotforsøk med begrenset antall bak resultatene, ble det avdekket flere problemstillinger verdt å se videre på:

• 20 prosent av mordyrene hadde lave blodverdier for selen og E-vitamin.
• Besetninger som ikke brukte mineralbolus hadde jevn, tilfredsstillende dekning av selen og E-vitamin, mens det var forskjell mellom besetningene som brukte ulike mineralbolus.
• Kalvene hadde lave E-vitaminverdier i blodet. De er avhengige av E-vitamin i råmjølka da lite overføres i fosterstadiet.
• 50 prosent av kyrne hadde for dårlig råmjølkskvalitet.
• 26 prosent av kalvene hadde lavere verdi for immunglobuliner enn anbefalt minsteverdi. 

Pilotforsøket ble gjennomført av Tynsetdyrlegene, og er et av tiltakene i storfekjøttsatsingen i Hedmark igangsatt og delfinansiert av Fylkesmannen over Utrednings- og tilretteleggingsmidlene. Andre tiltak for å bedre kalvehelsen er å etablere en ammekuvariant av det nasjonale kurstilbudet Go'kalven og et kartleggingsprosjekt om parasittbelastning hos kalver i ammekuproduksjon. Vinteren 2015 ble det kjørt en kursserie i hele fylket med tittelen «Kalven – fremtidens inntekstkilde».

• Her finner du sluttrapporten for pilotprosjektet.

Kontakt: 
Vegard Urset, 62 55 12 24, fmhevur@fylkesmannen.no. 

Byr fram den norske fjellheimen i Berlin

I 2018 deltar fjellområdene for første gang på matmessen Internationale Grüne Woche (IGW) i Berlin. Under navnet Fjell Norge står en rekke aktører sammen for å markedsføre lokalmat og reiseliv i fjellet. Fra Hedmark deltar bedriftene Eggen Gardsysteri, Opera Di Setra, Heidrun og MS Fæmund II i Berlin.

Internationale Grüne Woche
Internationale Grüne Woche er en av verdens største matmesser og foregår i Berlin for 31. gang. I 2017 var det 400.000 besøkende, 1650 utstillere fra 66 land og 83 landbruksministere på messen. 

Det er Landbruks- og matdepartementet og Innovasjon Norge som står bak den norske profileringen for å styrke Norge som mat og reiselivsdestinasjon. Den norske deltakelsen på Grüne Woche utgjør en stor fellesstand med lokalmat- og reiselivsbedrifter fra Trøndelag, Fjord Norge og Fjell Norge. 

Det er Fjellnettverket som er prosjekteier for arbeidet med IGW, og som har tatt initiativ til at matprodusenter og reiseliv i fem fylker sammen arbeider for en bærekraftig og helhetlig utvikling av fjellområdet.  Det er et felles løft der et bredt partnerskap med mange aktører jobber sammen. 

De som er med på arbeidet og som også bidrar med finansiering er; Innovasjon Norge, fylkeskommunene og fylkesmennene i Aust Agder, Telemark, Buskerud, Oppland og Hedmark. Fylkesmannen i Hedmark deltar i arbeidet som en del av arbeidsgruppen ved Turid Windjusveen Olsen og som fylkeskontakt for bedriftene ved Jorunn Stubsjøen. 

Kontakt:
Turid Windjusveen Olsen, 62 55 12 48, fmhetwo@fylkesmannen.no.  

Mer trebyggeri i Innlandet

Flere større bygg i tre reises nå i Innlandet. Flaggskipet er Mjøstårnet i Brumunddal, men flere er under planlegging og oppstart. Det bygges skoler i Kongsvinger, Sør-Odal og Elverum og omsorgsboliger i Stor-Elvdal. I Oppland bygges det også skoler, helsebygg og flerbrukshaller i tre. Denne utviklingen er viktig sett i et klimaperspektiv og den gir også muligheter for utvikling av treindustrien i Innlandet.

• Webcam

Kompetanseprogrammet i Innlandet finansieres av fylkesmennene og fylkeskommunene. Det er Tredriverne i Hedmark og Oppland som har ansvaret for å gjennomføre Kompetanseprogrammet. Dette skjer i samarbeid med ledende miljøer innen bruk av tre i bygg, blant annet Treteknisk Institutt og TreFokus.

Årets planer
2018 er det siste i programmets nåværende form og det legges opp til et aktivt år:

• Regionale samlinger med befaringer til pågående byggeprosjekter.
• Frokostmøter med utbyggere og aktører.
• Studieturer og større samlinger
• Utarbeide en felles veileder om trebyggerier i miljø- og energiplaner.

Kontakt:
Magne Sandtrøen, 62551207, fmhemas@fylkesmannen.no.

«Inn på tunet» på demenskonferanse

Fylkesmennene i Hedmark og Oppland arrangerer i samarbeid med Sykehus Innlandet HF Demenskonferansen 2018. Konferansen var fulltegnet på kort tid. Ett av temaene på konferansen er «Inn på tunet på Lillehov – hvordan jobber vi i dagtilbudet og hvorfor?» Innleder er Ingunn Sigstad Moen, som både er sykepleier og Inn på tunet-tilbyder i Løten kommune.

Fra 2020 vil kommunene ha en lovfestet plikt til å tilby tilrettelagte dagaktivitetstilbud for personer med demens. 80 000 personer har denne diagnosen i Norge hvorav 4000 er under 65 år.  Over 350 000 er nær pårørende til en med demens. Dagaktivitetstilbud på gård kan være et av tilbudene kommunen velger å tilby sine brukere.

Ingunn Sigstad Moen vant med tilbudet på Lillehov Bygdeutviklingsprisen for Hedmark i 2017.  Dette er et interkommunalt tilbud i Hamar, Løten og Stange.

Hva gjør Inn på tunet for demente?
Aktivitetene til «Inn på tunet»-tilbyderne tar utgangspunkt i gården, årstidene, deltagernes interesse og dagsform. Det legges mest vekt på fysisk aktivitet, sunne og hjemmelagde måltider, sosialt fellesskap med en god porsjon humor. På flere av gårdene spiller dyrene en stor rolle som «terapeuter».

Å få en demensdiagnose skaper ofte usikkerhet i omgangskretsen, og kan gi ensomhetsfølelse. Derfor er det viktig med fellesskap. Yngre personer med demens vil kanskje ikke føle seg helt hjemme på et ordinært dagtilbud på en institusjon. Da kan et dagaktivitetstilbud på en «Inn på tunet»-gård være tingen. Løten gir også tilbud til mennesker i tidlig fase, dvs. at diagnosen ikke nødvendigvis er satt enda. Ikke minst har det utrolig mye å si for de pårørende at deltakerne har et godt og innholdsrikt aktivitetstilbud.

Fortalt av deltakere: «Dette tilbudet er så viktig for meg hvis ikke hadde jeg sittet hjemme alene hele dagen uten å komme meg ut. Det er også viktig å treffe andre i samme situasjon.» og «Jeg har aldri hatt så mange venner før.»

I Hedmark har vi fire «Inn på tunet»-tilbud til personer rammet av demens. I tillegg til Lillehov i Løten er det: Buviken Nordre i Engerdal, Helblad i Tolga og Osmoen i Os kommune.

• Les mer om saken hos Fylkesmannen

Kontakt:
Anne Pauline Skjelkvåle, 62551237, fmheaps@fylkesmannen.no.