Nytt utvalgt kulturlandskap i Aust-Agder

– Kulturlandskapa er av nasjonal verdi, og denne ordninga bidrar til å ta vare på desse områda i mange år framover. Eit aktivt jordbruk med god utnytting av beiteressursar og lokalt engasjement, er naudsynt for å ta vare på natur- og kulturverdiar. Verdiskaping basert på kulturlandskapets verdiar er også eit viktig satsingsområde for denne ordninga, seier landbruks- og matminister Jon Georg Dale. 

– FNs globale berekraftsmål seier at vi skal styrke innsatsen for å verne om og sikre verdas kultur- og naturarv og setje i verk tiltak for å stanse tap av naturmangfald. Med den auka satsinga vi no har fått, vil ein oppnå at landskap langs kysten, ved fjorden, i innlandet og på fjellet, blir tatt vare på. Eg er dessutan også opptatt av at tiltak i desse landskapa kjem insekt og pollinerande artar til gode, seier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

• Se oversikt over de ni utvalgte kulturlandskapene hos Landbruksdirektoratet

Særegent kulturlandskap som preges av skipsrederkulturen på 1700-tallet

Furuøya har et mangfold av naturtyper. Hagemark, slåttemark, og varierte kulturminner som steingjerder, bygninger og steinbrønner danner et helhetlig og særegent kulturlandskap. Området har en spesiell bebyggelse og historie som er knyttet til skipsrederkulturen på Sørlandet på 17- og 1800-tallet. Herskapshuset står i kontrast til en mer nøysom forpakterbolig, og viser et sosialt skille typisk for denne tiden.

Et friluftsområde

Furuøya blir brukt som et friluftsområde, sepsielt i sommerhalvåret. Skoler og barnehager bruker øya mye. Forpakterboligen er nå turistforenings hytte og blir brukt hele året. I forbindelse med Kystkulturuka, arrangeres hvert år en slåttedag. Øya er tilrettelagt for båtturister, og hagen brukes hvert år til konsertarena. 

Furøya og Hestøya har et helhetlig kystkulturlandskap som de siste tiårene har gjenopptatt tradisjonell drift med rydding, slått og beiting. Innmarksarealene ble i stor grad brukt til grasproduksjon og utmarka ble brukt til beiter av storfe. På 1960-tallet ble både inn- og utmarka på Hestøya beitet av sauer. Bruk av innmark og utmark har skapt et variertet teigstruktur med steingjerder, strandenger og slåtteenger. Fordelt på mange små og større teiger har det vært dyrket ca 50 daa på øyene her.

Planer for restaurering

Den tradisjonelle drifta opphørte på Furøya og Hestøya i 1972. De siste 20 årene har det vært gjennomført et omfattende restaureringsarbeid på øya. Jordbruksarealene drives i dag av et lokalt firma, som har beitedyr på øya og skjøtter vegetasjonen ellers. Planer for området inkluderer restarurering av naturtyper, bygninger, kulturminner og formidling. Ordningen for utvalgte kulturlandskap i jordbruket utvides med 9 nye områder i 2018.