Fylkesnytt fra Vestfold 2/2018

• Skogbrannovervåking med fly i Vestfold
• Jordbærpolitikk
• Foregangsfylke økologiske grønnsaker og potet – produksjon og marked
• Dyrking av søtpotet i Norge
• Måltidsvenn

Skogbrannovervåking med fly i Vestfold  

Skogbruket i Vestfold v/Fylkesmannens landbruksavdeling har sammen med Vestfold interkommunale brannvesen, Larvik brann og redning, Sandefjord brann og redning og Fritzøe Skoger i flere år drevet skogbrannovervåking med fly.

Tjenesten utføres faglig etter Norges Luftsportforbunds Flytjenestes veiledende regelverk, og utføres av medlemmer av Sandefjord Flyklubb. Beredskapssesongen varer fra 1. april til 1. september.

Det er Vestviken 110 sentral i samråd med brannsjefene i Vestfold som bestemmer når overvåkingen skal iverksettes og tider for flyging. Vakthavende brannsjefer har anledning til å rekvirere brannflyet i forbindelse med lokalisering av branner eller bistand for å følge branners utvikling.

Fylkesmannen i Vestfold bidrar økonomisk med et årlig bidrag til skogbrannovervåkingen. Fylkesmannen har forbeholdt seg muligheten til en befaring fra lufta for blant annet å sjekke status for eventuelle skader på skogen i form av barkbilleangrep o.l. Flyturen gir oss og en god mulighet til å se på landbruket, utbygging og samferdsel i fylket fra lufta.

Kontakt:
Knut Ivar Løken, tlf. 33 37 23 58, e-post: fmvekil@fylkesmannen.no

Jordbærpolitikk 

Det er varmt og godt og jordbæra modner raskt i sommervarmen. I Vestfold har det vært modne jordbær i ca. 2 uker. Det startet med tunellbær, men allerede nå i begynnelsen av juni er frilandsbæra på vei inn i markedet; minst et par uker tidligere enn normalen. Det spås noe mindre avling i år, og det er det gode været som får skylden. Ekstremvarme så tidlig kan resultere i små bær, til tross for at produsentene vanner det de makter. Det gir også en utfordring med at alt modner til omtrent samme tid.

Jordbærarealene på landsbasis går ned, ref. søknad produksjonstilskudd, men ifølge kulturansvarlig for jordbær i Gartnerhallen, Tom Christensen, er det ikke så dramatisk som det kan se ut. I 2015 ble det tillatt å importere jordbærplanter, og dette har resultert i en endring av jordbærproduksjonen. Det plantes en stor andel av produksjonsklare planter som gir avling allerede etter ca. 60 dager. Dette frigjør et år med etablering og gir avling på første års arealer. Etter 4 år med import av jordbærplanter plantes det i dag ca. 50 prosent med importplanter. Det var stor skepsis til import av jordbærplanter både i og utenfor næringen. Noe av skepsisen har slått til, det har blitt oppdaget sykdommer vi ikke ha har hatt i Norge før. Disse har blitt tatt hånd om av Mattilsynet før videre spredning.

Planteimport har gitt langt større muligheter for utprøving av nye sorter. Tidligere var det kun lov å importere sorter for utprøving i småskala hos godkjente importører. Før sorten kunne prøves ut i en større produksjon, måtte den gjennom et kostbart rensesystem. Resultatet var få nye sorter ut på markedet. I dag prøves det ut langt flere nye sorter. Det er et fokus på både tidlige og sene sorter, slik at produksjonen kan spres over tidsrommet mai-september. Noen produsenter har systemer for å høste to ganger på samme areal i en tunnel. Nye planter plantes etter en tidlig produksjon, og dermed får en også en sen sommerproduksjon. Produsentene er totaltsett fornøyde med å importere planter, men de er også opptatt av den risikoen det innebærer. Smak er viktig i sortsvalget, og det er produsentene opptatte av.

Omsetningen av jordbær har endret seg de siste årene. Det er mindre torg- og veisalg og mer omsettes gjennom butikk. I Vestfold blir jordbæra plukket om morgenen og kjørt direkte ut til butikk. Tidligere gikk mye av butikkbæra via et lager for videre distribusjon.

Jordbærprodusentene er framoverlente og ser nye muligheter. De er til enhver tid utsatt for press fra importjordbær og må hele tiden tenke reduserte kostnader. Arbeidskostnadene er halvpartene av kostandene ved å dyrke jordbær, og det gir et økt fokus på både roboter, droner og sensorteknologi. På forsøksstadiet plukkes de første jordbæra i dag med robot. I Oslofjorden Frukt & Bær jobbes det med flere prosjekter for å spare arbeidskrevende operasjoner i jordbærproduksjon. 

Kontakt:
Ingunn Haldorsen Sømme, tlf. 33 37 23 68,
e-post:fmveihs@fylkesmannen.no  

Foregangsfylke økologiske grønnsaker og potet – produksjon og marked 

Fylkesmannen i Vestfold har siden 2009 vært prosjektleder for Foregangsfylke for økologiske grønnsaker og poteter – produksjon og marked. I forslaget til Nasjonal strategi for økologisk jordbruk (Vedlegg 3 i Prop. 94 S) som skal behandles i næringskomiteen 14. juni, er det tatt inn tema som er spilt inn fra foregangsfylkearbeidet.

• Kompetanseoppbygging i Norsk Landbruksrådgivning på økologisk grønnsak- og potetproduksjon
• Økt oppmerksomhet på produsentsamarbeid og vekstskifte. Grønnsakprodusenter har nytte av å få inn gras/eng og husdyrgjødsel som en del av å bygge organisk materiale i jorda. Foregangsfylke økologiske grønnsaker og potet har laget en kartløsning som viser økologiske produsenter av grønnsaker, frukt og bær, potet, korn og gras i hele landet. Dette kan være et nyttig verktøy for å finne egnede arealer der produsenter kan samarbeide/bytte arealer.
• Les mer om Økologiske planteproduksjoner i Norge hos Fylkesmannen

• Foregangsfylket har jobbet med kommunikasjon og informasjonsflyt i verdikjedene for grønnsaker og potet. Erfaringene herfra er ønsket videreført.
• Lokalmat og økologisk mat er satsingsområdet i landbrukspolitikken og de har de samme utfordringene i verdikjeden og markedet. Det kan være en fordel å se disse satsingene i sammenheng. 

Kontakt:
Kari Mette Holm, tlf. 33 37 23 67, e-post: fmvekmh@fylkesmannen.no 

Dyrking av søtpotet i Norge 

Fylkesmannen i Vestfold har gitt støtte til Bjertnæs & Hoel AS til et utviklingsprosjekt på søtpotet. Produksjon av søtpotet er nytt i Nord-Europa. De startet sitt utviklingsprosjekt i samarbeid med NIBIO i 2017. Viktige elementer i utprøvingen er valg av plantemateriale og dyrkingsteknikk på friland. Det søkes kompetanse i utlandet og NIBIO Landvik følger opp prosjektet sammen med Bjertnæs & Hoel. 

Utprøving av søtpotet for norske forhold er et viktig tiltak for å øke verdiskaping i norsk grønnsakproduksjon. Erfaringene fra 2017 viser at det er potensiale for å kunne få til en vellykket produksjon på egnede arealer i Norge. Vi trenger kunnskap fra erfarne dyrkere i utlandet for å løse dyrkingsutfordringer. Bjertnæs og Hoel har de beste forutsetninger med sitt nettverk, kompetanse og erfaring for å lykkes med en slik produksjon i Norge. Vi støtter et slikt prosjekt også fordi vi mener det er av betydning for landbruket å innføre nye produksjoner som flere kan ha nytte av. 

Kontakt:
Kari Mette Holm, tlf. 33 37 23 67, e-post: fmvekmh@fylkesmannen.no 

Måltidsvenn 

Måltidsvenn – Gode måltidsopplevelser er viktig for trivselen og helsa. Med Måltidsvenn ønsker vi å gi beboerne gode opplevelser med hjemmelaget mat basert på lokale råvarer og norsk sesong. 

Prosjektet Måltidsvenn er et samarbeidsprosjekt mellom hjemmetjenesten i Horten kommune, Nykirke Bygdekvinnelag, Fylkesmannen i Vestfold og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold. Frivillige som måltidsvenner skal bidra til økt livskvalitet og ha en forebyggende effekt på underernæring og ensomhet hos hjemmeboende eldre i Horten kommune. Vi ønsker også at prosjektet vil gi en økt bevissthet om lokal og økologisk mat. 

En gang i uka lager Nykirke Bygdekvinnelag middag, som de spiser sammen med beboerne ved Nordfløyen på Gannestad. De møter opp to timer før middag og tilbereder all maten fra bunnen av. Menyene består av tradisjonelle matretter og er laget av lokale råvarer og sesongens grønnsaker. Et av målene med å lage middagen på kjøkkenet i Nordfløyen på Gannestad er å spre matlukten og la de beboerne som har lyst få delta i matlagingen. Måltidet spises i fellesskap. Beboerne betaler en sum pr middag med utgangspunkt i hva en Fjordland middag koster. Denne summen dekker kostnadene til råvarene som er kjøpt inn av Bygdekvinnelaget. 

Gjennom prosjektet er det laget rutiner som skal kvalitetssikre alle ledd i samarbeidet mellom hjemmetjenesten og de frivillige, slik at det skal være lett å overføre modellen Måltidsvenn til andre kommuner i Norge. 

I Meld. St. 15 Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre er pilotprosjektet Måltidsvenn nevnt som et eksempel på det gode måltid. 

• Mer informasjon om Måltidsvenn hos Fylkesmannen

Kontakt: 
Lisbeth Haugan, tlf. 33 37 23 62, e-post: fmvelha@fylkesmannen.no.