Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Buskerud 2/2018

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Buskerud er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om rovviltberedskapen i beitelagene som økes.

Øker rovviltberedskapen i beitelagene 

Beredskap er å være forberedt til å møte kritiske situasjoner. Skader fra fredet rovvilt vil være kritisk for husdyreiere. I Buskerud har de siste beitesesongene vært forholdsvis rolige når det gjelder slike skader. Ut fra erfaringer, bestandsutvikling og vandringspotensialet til de store rovdyra, må vi imidlertid forvente at det kan oppstå skader også i fremtiden. 

Fylkesmannen har bevilget midler til et prosjekt som har som mål at alle beite- og sankelagene i fylket utarbeider egne beredskapsplaner. Enkle beredskapsplaner skal bidra til at beitebrukerne håndterer et eventuelt rovviltangrep med minst mulig skader og negative konsekvenser. Buskerud Bondelag som er prosjekteier, har opprettet ei arbeidsgruppe bestående av representanter fra Buskerud Sau og Geit, Buskerud Bonde- og Småbrukarlag, Tyr og Fylkesmannen. 

Sau på skogsbeite.
Sau på skogsbeite. Foto: Fylkesmannen i Buskerud

Det er utarbeidet en mal for beredskapsplan. Malen beskriver hvem som gjør hva i gitte situasjoner og skal inneholde oppdaterte kontakt- og besetningsopplysninger til medlemmene i beite- og sankelagene. Det er også utviklet en nettapplikasjon for å legge inn nødvendig og oppdatert informasjon om dyreholdet. 

Prosjektet har avholdt møter der de fleste beite- og sankelagene deltok for å lære om rovviltberedskap og bidra til å utarbeide beredskapsplaner. Vi tror og håper prosjektet gjør næringen og forvaltningen bedre rustet til å håndtere eventuelle skadesituasjoner som vil kunne oppstå som følge av rovvilt.  

Også Fylkesmannen har høy beredskap på rovvilt i beitesesongen. Fylkesmannen i Buskerud har en døgnbemannet beredskapstelefon (mobiltlf. 480 26 848) i perioden fra 1. mai til 15. oktober. Alle sauebrukere i Buskerud som mottar produksjonstilskudd i jordbruket, skal ha fått tilsendt et hefte med aktuell informasjon om rovvilt, skadehåndtering og beredskap.

Kontakt: Olav T. Haaverstad, fmbuoth@fylkesmannen.no 

De første jordbærene plukkes nå med robot i Sylling

Nær halvparten av utgiftene ved å dyrke jordbær er knyttet opp mot arbeidskostnader. Selve plukkingen utgjør igjen over halvparten av disse kostnadene (ref. jordbærprodusent Simen A. Myhrene). Robotteknologi er derfor spesielt interessant for denne næringen. Norske jordbær er en merkevare, men næringen kjenner presset fra importerte jordbær og har hele tiden fokus på kostnader og kvalitet. 

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Saga Robotics har utviklet roboten Thorvald som de siste årene har gått autonomt i flere produksjoner i veksthus og tunell for lysbehandling med UV-lys mot meldugg. Roboten Thorvald har blant annet gått i en tunnel med jordbær hos Ekeberg Myhrene AS i Sylling. Dette har vært et prosjekt i samarbeid med veksthus- og tunellnæringen, NMBU, Saga Robotics og NIBIO. Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd og fylkesmennene i Vestfold og Buskerud. 

Roboten Thorvald i arbeid.
Roboten Thorvald i arbeid. Foto: Ya Xiong/NMBU

Fokuset har vært å utvide bruken av roboten Thorvald i jordbærproduksjon. NMBU og Saga Robotics har det siste året utviklet en robotarm som skal brukes til å plukke jordbær. Plukkeren er basert på en helt ny griper, som det er søkt patent på. Griperen plukker jordbær raskere og med høyere nøyaktighet enn andre plukkere på markedet. Et avansert 3D kamerasystem gir griperen beskjed om hvor hvert enkelt jordbær befinner seg. Foreløpig kan systemet identifisere og plukke over 90 prosent av jordbær som henger alene, og ca. 50prosent av jordbær som henger i klynger. Målet er å kunne plukke over 90 prosent av alle jordbær. Jordbærplukkeren er foreløpig utviklet for table top systemet i tunnel, det vil si at jordbærplantene vokser i dyrkningsrenner over bakken. 

Sommeren 2017 ble det i Sylling startet testing av plukkeroboten hos Ekeberg Myhrene AS. Dette ga lovende resultater og har vakt stor internasjonal oppmerksomhet. Målet er ifølge Simen Myhrene at alle jordbærene hos Ekeberg Myhrene AS innen tre til fem år skal plukkes med robot. Roboten skal testes videre hos både Ekeberg Myhrene og i et veksthus på NMBU, Campus Ås i 2018. 

Viktig natur i Buskerud kartlegges i 2018 

Som et ledd i kunnskapsløftet for natur, vedtatt av Stortinget i 2015, skal innsatsen for kartlegging av natur økes. I 2018 skal Miljødirektoratet gjennomføre kartlegging av 150 km2 natur i Buskerud, og kartlegging av arealer på kalkgrunn er prioritert. 

Kartfestet kunnskap om den verdifulle naturen vil gi oss er å gi et bedre kunnskapsgrunnlag for arealforvaltningen i Buskerud. Kartfestet kunnskap er også viktig for at skogbruket skal kunne ta hensyn til viktige miljøverdier ved hogst.

Rød skogfrue
Rød skogfrue er en av svært sjelden orkidé som vokser i områder med kalkholdig berggrunn. Det er bare 40 kjente lokaliteter med Rød skogfrue i hele landet, og mange av disse finnes i nedre Buskerud. Foto: Finn B. Michelsen

Innhold av kalk i berggrunnen er viktig for artsmangfoldet i naturen. Kalkholdig berggrunn er sjeldent på landsbasis, men i nedre deler av Buskerud er det imidlertid store områder med kalkrik berggrunn, i det som geologene kaller Oslo-feltet. De mest kjente kalkskogsartene finner vi blant orkidéne, med arter som rød skogfrue, marisko og flueblom. 

I 2018 vil det bli gjennomført naturkartlegging etter Miljødirektoratets nye kartleggingsmetode som bygger på Natur i Norge (NiN) på 120 km2 i mange kommuner i nedre Buskerud. Kartet i linken nedenfor viser kartleggingsområdene. Miljødirektoratet gjennomfører i tillegg kartlegging av prioriterte skogtyper. I Buskerud har det tidligere blitt kartlagt bekkekløfter, edelløvskog og kalkskog. I 2018 blir det gjennomført et «oppsamlingsheat» for kartlegging av kalkskog i de fylkene som fortsatt er mangelfullt kartlagt. Buskerud er et av disse fylkene hvor 23 skogområder med et samlet areal på 30 km2 skal kartlegges. 

Kontakt: Rune Groven, fmburgr@fylkesmannen.no.

Orkidén Rød skogfrue.
Rød skogfrue. Foto: Finn B. Michelsen

«Jord i praksis» - kjøkkenhagedyrking med barn 

Fylkesmannen opplever fulle kurs og en økende interesse fra barnehager og skoler som ønsker å lære mer om hvordan dyrke grønnsaker sammen med barn. Det arrangeres temakurs om blant annet kompostering, jord og grønnsakdyrking i pallekarmer. 

Målet med kursene er å inspirere de som dyrker sammen med barn i barnehagen eller de yngste på skolen, slik at vi etter hvert får flere barn og unge som også finner glede og nytte i å dyrke egen mat. Tilgang til en kjøkkenhage gir barn en unik mulighet til å oppleve matglede og øke kunnskapen om alt fra økologisk mangfold, kompostering, ulike dyrkingsmåter og vekster. De får også innsikt i mange av naturens undere og hvordan planter, fugler og ørsmå dyr lever sammen i et spennende og spesielt samspill. 

Fra kurset Jord i praksis
Fra kurset «Jord i praksis» i Bragernes kirkepark. Et urbant landbruksprosjekt midt i Drammen sentrum. Foto: Anita Panman

Det er ikke store arealet som skal til for at et lite frø vokser opp til å bli en plante. I kursene våre er vi opptatt av at det skal være enkelt og gøy å ha kjøkkenhage i barnehagen eller skolen. Det er viktig å vise gode og gjennomførbare løsninger. Vi har derfor laget heftet «En lek i kjøkkenhagen» som skal gi inspirasjon til barnehager, skoler og andre som vil dyrke nyttevekster sammen med barn. 

Fylkesmannen jobber nå med å lage en oversikt over de ulike dyrkingsprosjektene i fylket. Vi ønsker å bidra med mer målrettet kunnskap og inspirasjon om landbruk og matproduksjon til den oppvoksende generasjonen. 

Kontakt: Anita Panman, fmbuapa@fylkesmannen.no

Markvandring i grønnsaker med organisk gjødsling 

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Viken arrangerer markvandring hos Smaksriket/Hørte Gård i Sylling, Lier, tirsdag 19. juni kl. 13.00. Her blir det markvandring i grønnsaker, orientering om fangvekster/mellomvekster, en kort kikk på aktiviteter i Bedre Matjord-prosjektet og et gjødslingsforsøk i spinat med diverse innkjøpte organiske gjødselslag. Thomas Holz i NLR forklarer om næringsfrigjøring og fordeler og ulemper med forskjellige gjødselslag og næringskilder. Oppmøtested gjøres kjent rett i forkant.

Fylkesmannen i Buskerud er med å finansiere Bedre Matjord-prosjektet, som er et jordforbedringsprosjekt drevet av NLR Viken med aktiviteter i Nedre Buskerud. Bedre Matjord-prosjektet er en videreføring av noen av aktivitetene som startet opp i regi av Levende Matjord-prosjektet. Hovedformålet er å prøve ut metoder for å øke moldinnholdet og sikre god jord for grønnsaksdyrking. Gjødslingsforsøket i spinat er finansiert av Foregangsfylke økologiske grønnsaker. 

Demonstrasjon av modifisert jordfreser.
Demonstrasjon av modifisert jordfreser. Foto: Øystein Haugerud

Bildet over viser en modifisert jordfreser som brukes til overflatekompostering av grønngjødsling. Den kan stilles meget grunt og tilfører ferment (mikroorganismer)

gjennom en sprøytebom som er montert foran fresetrommelen. Fermentet skal bidra til at nedbrytingen av den grønne massen bidrar til oppbygging av humus (binding av CO2) og dermed gi en mer fruktbar jord og positiv klimaeffekt. 

Kontakt:
Norsk Landbruksrådgiving v/Anne Lene Malmer, mobil 907 24 620, anne.lene.malmer@nlr.no.

Jordnært 2018 

Jordnært er en årlig møteplass på Buskerud gård med fokus på dyrka jord og hvor kunnskapen om denne deles. I år arrangeres jordnært 27. - 29. september. Jordnært skal være et bidrag til å utvikle landbruket videre basert på en fruktbar jord. Grønt fagsenter Buskerud er ansvarlig for arrangementet. Målgrupper for kurset er gårdbrukere, rådgivere, næring, skole, forvaltning og politikere.

Jordnært.
Jordnært. Foto: Øystein Haugerud

Jordnært skal formidle kunnskap og erfaringer, ha demonstrasjoner og presentasjoner av aktuelt utstyr og produkter. Samtidig skal arrangementet ta vare på og bringe videre det viktige arbeidet innen jord som har blitt gjort i Buskerud de siste tiårene.  I 2018 vil også NM i pløying bli lagt til Jordnært.

Kontakt: Øystein Haugerud, fmbuoha@fylkesmannen.no.

Øko-uka – et strålende økologisk arrangement 

Ei hel uke spekket med økologiske arrangement har gjennomslagskraft overfor både bonden, kokken og forbrukerne. Det store mangfoldet imponerer og begeistrer de besøkende, og i Buskerud vokser engasjementet fra år til år! 

Buskerud Bonde- og Småbrukarlaget har satt seg i førersetet for Øko-uka i Buskerud. Dette gir en god signaleffekt og gjør det lettere å engasjere bønder, andelsgårder og andre som vil være en del av denne feiringen. Buskerud Bondelag og Økologisk Buskerud er også aktive partnere i styret for Øko-uka. 

Torgdag på Bragernes torg i Drammen
Barn er en viktig del av publikummet på Øko-uka. Her fra en tidligere torgdag på Bragernes torg i Drammen. Foto: Anita Panman

Øko-uka består av en rekke aktiviteter som de ulike aktørene tar selvstendig ansvar for. Det holdes kurs, foredrag, seminar og bespisninger. Økoukas ledelse har i alle år invitert til en torgdag på Bragernes torg i Drammen. Dette er et åpent arrangement som har samlet flere hundre besøkende. Selv om Fylkesmannen ikke lenger leder Øko-uka, benytter også vi anledningen til å lage økologiske arrangement i forbindelse med denne siste uka i september. Alle ansatte i Statens hus inviteres til økologisk frokost, «åpen kafe» og fagkurs knyttet til foregangsfylke Levende matjord. 

Fylkesmannen støtter Øko-uka med utrednings- og tilretteleggingsmidler.

Kontakt: Anita Panman, fmbuapa@fylkesmannen.no.