Fylkesnytt fra Oppland 2/2018

• Felles bygdeutviklingsprogram for Innlandslandbruket engasjerer
• Inn på tunet i Innlandet vil profesjonaliseres
• Kompetanseheving om skogfond for kommunene
• Fakta om Opplandsskogbruket
• Stor interesse for seminar om kommunal beredskap og skadefelling av rovvilt

Felles bygdeutviklingsprogram for Innlandslandbruket engasjerer

Fylkesmennene i Hedmark og Oppland har gjennomført en roadtrip for å få innspill til det kommende felles Regionale Bygdeutviklingsprogrammet (RBU) for Innlandet. Mange møtte opp på møtene og hadde meninger om hvilke prioriteringer som bør gjøres. 

I tillegg til fem regionale innspillsmøter, er det avholdt et eget møte for jordbruksbasert industri, FoU-miljøer, akademia og andre berørte parter. Innovasjon Norge Innlandet var med på alle møtene RBU har også vært tema på to regionale samlinger. 

Målet med møtene var å få innspill på prioriteringer og innretning på de tre delprogrammene (Regionalt næringsprogram, Regionalt miljøprogram og Regionalt skog- og klimaprogram) og det overordnede programmet, RBU. Mellom 25 og 40 personer fra faglag, kommunal landbruksforvaltning, veiledningsapparat og lokalpolitikere deltok i hvert møte. Til sammen kom det inn 55 skriftlige innspill i etterkant av innspillsrunden, hvorav mange er fellesinnspill fra flere aktører.

• Alle innspillene er samlet opp og ligger hos Fylkesmannen   

Noen hovedtrekk som går igjen i innspillene er et ønske om å sikre både små og mellomstore bruk, samt ha mulighet for «mangesysleriet». Videre at investeringsprosjektene må samsvare med ressursgrunnlaget.  Med markedsdekning i de fleste husdyrproduksjoner må oppmerksomheten i større grad rettes mot kvalitet (økt verdiskaping, kvalitetsproduksjon, tilleggsnæringer, klimatilpasning, produksjon på norske ressurser). Rekruttering, kompetanse, drenering, beiting, god agronomi, produsentklynger og skogbrukets infrastruktur er andre gjengangere fra innspillene.

En sidehensikt med disse møtene har vært å øke bevisstheten om landbrukets betydning og å synliggjøre gjensidig avhengighet mellom næringene i kommunene. 

• Mer om prosessen med felles RBU for Hedmark og Oppland   

Inn på tunet i Innlandet vil profesjonaliseres

10 tilbydere av Inn på tunet i Oppland og Hedmark tok i 2017 initiativet til å etablere selskapet Inn på tunet Innlandet SA med bakgrunn i et ønske om styrking av salgs- og markedsføringsaktivitetene samt større grad av profesjonalisering av Inn på tunet. Daglig leder i selskapet ble tilsatt i mars 2018. Målsettingen er å ha 20 – 25 tilbydere med i selskapet innen utgangen av 2018. 

Samvirkeselskaper lik Inn på tunet Innlandet SA er etablert i flere landsdeler og det rapporteres om at dette har bidratt til å øke omsetningen og gitt større lønnsomhet i næringa flere steder. Selskapet er seg bevisst at det kreves kvalitet i leveranser og leveransesikkerhet.  Gjennom selskapet sikres det at samarbeidende bedrifter kan levere hvis noen får problemer pga. sykdom eller av andre tungtveiende grunner ikke kan levere.  Det kan også være av interesse for noen kjøpergrupper å rullere mellom ulike leverandører i forhold til sine behov. 

Selskapet er nå i gang med å inngå formelle leverandøravtaler, kartlegge kjøpergruppene, møte potensielle innkjøpere mv. Med Innlandets beliggenhet ser den nye organisasjonen også muligheter i et marked i Oslo/Akershus-området og det er etablert en god dialog med bl.a. Inn på tunet Akershus. 

Kompetanseheving om skogfond for kommunene

I samarbeid med Skogkurs arrangerer Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Hedmark kurs for kommunene om skogfond i mai og juni. Formålet er en bevisstgjøring av kommunens rolle og sette fokus på forvaltningsspørsmål. 

Skogfond er en viktig økonomisk ordning for skogbruket. Sammen med skattesystemet gir dette rammebetingelser som er viktige å kjenne og forstå konsekvensen av. 

Skogfond benyttes til det meste av det som blir utført av ungskogpleie og foryngelse. Skogfaglig sett er det større behov for disse tiltakene enn det som utføres, men det avsettes ofte for lite til tiltak som ikke skal utføres umiddelbart etter en avvirkning. Spesielt gjelder dette mindre eiendommer. Selv om skogfondsregelverket gir mulighet til bruk av skogfond til mange ulike aktiviteter ser vi også at bredden i ordningen ikke benyttes optimalt. 

Kurset tar for seg regler om hvordan man bruker skogfond, om det nye skattesystemet, samspillet mellom skogfond og skatt, samt bruk av beregningsverktøy. 

I tilknytning til kursdagene vil det også bli gjennomført en fagdel utendørs sammen med skognæringa. Her vil spesielt ungskogpleie bli et tema til faglig og økonomisk diskusjon. 

Fakta om Opplandsskogbruket

Oppland er Norges nest største skogfylke og skog- og tresektoren betyr mye for innbyggerne. Landbruks- og matminister Jon Georg Dale er tydelig: - Skognæringa er viktig for Noreg. Eit aktivt og lønnsamt skogbruk og ein konkurransedyktig skogindustri har betydning for busetting, sysselsetting og næringsutvikling i store delar av landet. 

• 9 % av Norges produktive skogareal, totalt 8,2 mill dekar
• 34 % av fylkets totale areal er produktiv skog
• 9 % av landets stående volum tilsvarende 86 mill m³
• 9 % av landets tilvekst tilsvarende 2,4 mill m³
• 13 % av landets avvirkning for salg tilsvarende 1,3 mill m³
• Ledene i Norge på ombygging av skogsveger
• 13 % av landets verdiskaping i primærskogbruket
• 10 % av landets verdiskaping fra trelast- og trevareindustrien
• 730 sysselsatte i primærskogbruket og 1300 arbeidsplasser i trelast-/trevare og møbelindustri
• Årlig planting og gjødsling binder CO2-utslipp fra over 11 000 bensin-/dieselbiler 

Stor interesse for seminar om kommunal beredskap og skadefelling av rovvilt

Fylkesmannen i Oppland inviterte til seminar med tema skadefelling og kommunal beredskap, med hovedhensikt om erfaringsutveksling og beredskapstenking. Det var stor interesse for seminaret med hele 75 deltakere fra tilnærmet alle kommuner og kommunale skadefellingsledere.

Bakteppe for seminaret var hendelsene med rovvilt og beitedyr på Hadeland og Toten sommeren 2017, og behov for å være enda bedre forberedt når/hvis noe tilsvarende skjer på nytt. Seminaret var delt i to hovedtema – beredskap og skadefelling.

Delen om beredskap ble innledet med generell beredskapstenking med eksempler fra både flom og ras, samt ulv i sauebeiteområder. Begreper som sårbarhetsanalyse med risiko for stor skade ble forklart, og forenklet kan en risikoanalyse beregnes slik: Sannsynlighet for hendelse multiplisert med konsekvens av hendelse. Gode planer i forkant for hvem gjør hva, når og hvordan er svært viktig for å redusere negative konsekvenser av hendelser.

Fylkesmannen orienterte om siste nytt rundt ulv i Norge og Sverige samt Fylkesmannens forventinger til kommunene rundt beredskap og skadefellingslag.

Representanter fra ulike kommuner og produsenter orienterte deretter om sine erfaringer. Blant annet Nord-Fron som har mange års erfaring med rovvilt i beiteområdene, orienterte om organisering av rovviltarbeidet i kommunen og om etablert beredskapsgruppe for landbruket i begge Fronskommunene. Landbrukskontoret på Hadeland og berørte produsenter orienterte om fjorårets hendelser i beitesesongen og om alle tiltak som ble gjennomført, samt delte erfaringer fra sitt arbeid med informasjonsarbeid og koordinering fra sommeren 2017. Fra innlederne blir det vektlagt at rovdyrtap av beitedyr er en stor psykisk belastning og at det er mange ulike reaksjonsmønster. Oppland Sau og Geit orienterte videre om beredskapsbeiter.

Del to omhandlet skadefelling. SNO orienterte om hva SNO kan bidra med ved skadefellingsforsøk og om bruk av hund. De lokale rovviltkontaktene er viktige medspillere for god samhandling lokalt.

Viktige erfaringer fra skadefellinger både i Midt-Gudbrandsdalen og på Hadeland/Toten ble presentert av skadefellingslederne. Bruk av hund til kadaversøk og sporing ble presentert av Norske Kadaverhunder.