Fylkesnytt fra Oppland 3/2018

• Beitebruksseminaret 2018 - ny teknologi i beitebruken
• Matprodusentar og opplevingsbedrifter frå Oppland til Grüne Woche i Berlin i januar 2019
• Positive trender i landbruket i Innlandet 
• Tørke og flom - i samme sesong
• Stor tiltakslyst i det nye utvalgte kulturlandskapet Stølsvidda
• Enormt volum av gran i skogforsøksfelt i Gudbrandsdalen

Beitebruksseminaret 2018 - ny teknologi i beitebruken

Beitebrukerne i Oppland er på offensiven i bruk av ny teknologi for å utvikle beitebruken i utmarka. Nylig var femti deltakere samlet på årets beitebruksseminar i regi av Fylkesmannen for å lære mer om dette temaet.

Det er sjette året på rad at Fylkesmannen arrangerer en slik samling der beitebruk i utmarka står i sentrum. Årets seminar ble avviklet på Honne konferansesenter 24. oktober og samlet deltakere fra kommuner, beitelag, Mattilsynet, Norsk landbruksrådgiving og andre organisasjoner i landbruket. 

Fylkesmannen har vært aktiv pådriver for å utvikle bruken av "radiobjeller", altså GPS-enheter som kan festes på beitedyra og som gir oversikt over bevegelsene deres i terrenget. I hovedsak skjer dette i regi av Oppland radiobjøllelag, som har fått støtte til innkjøp av radiobjeller og leier disse ut til beitebrukere i fylket. Dette er sterkt koplet til utfordringene med rovdyrskader og har bidratt til mer målrettet tilsyn av beitedyra og søk etter tapte dyr. Pål S. Kjorstad, som er leder for laget, ga deltakerne en brei oversikt over hvilke teknologiske hjelpemidler som finnes i dag. I tillegg gjorde Eldri Siem fra Nord-Fron kommune og Gunhild Bergene fra Sør-Aurdal kommune rede for bruk av radiobjeller for lam gjennom to prøveprosjekter i disse kommunene. 

Marit Mjøen Solem, sauebonde og grunnlegger av bedriften Findmy, viste hvordan den satelitt-baserte "e-bjella" også kan ha mange andre bruksområder for å kartlegge sauens bruk av beiteområdene og bruke utmarksbeitet bedre. Fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) deltok forsker Hanne Sickel, som har kartlagt hvordan en saue- og en storfebesetning bruker utmarka i Steinsetbygda, og spesielt hvordan dyra beiter på arealer med stort biologisk mangfold. Sidsel Røhnebæk og Stig Horsberg fra Fylkesmannen reflekterte over hva utvikling av ny teknologi kan bety for forvaltningen av utmarka i et større perspektiv, mens Bjørn Egil Flø fra NIBIO kort presenterte det nylig oppstartede forskningsprosjektet «Futgraze» om regler, normer og samarbeid i utmarkas beiteområder, som bl.a. Fylkesmannen i Oppland har støttet økonomisk.

Matprodusentar og opplevingsbedrifter frå Oppland til Grüne Woche i Berlin i januar 2019

Fjell Noreg deltek for andre gong på messa Internasjonale Grüne Woche, Berlin (IGW), ei av verdas største forbrukarmesser innan landbruk, mat og reiseliv. Frå Oppland deltek fire bedrifter. 

Landbruks- og matdepartementet og Innovasjon Norge står bak den norske profileringa for å styrke Noreg som mat- og reiselivsdestinasjon. Noregs deltaking på IGW er eit av to store nasjonale omdømmeprosjekt for mat og landbruk; Matstreif nasjonalt og IGW internasjonalt. Den norske deltakinga på IGW er ein fellesstand med lokalmat- og opplevingsbedrifter frå Trøndelag, Nord-Noreg og Fjell Noreg

Med dette ønsker ein å oppnå at aktørar innan produksjon, foredling og servering av mat og tilbydarar av opplevingar i større grad enn hittil samarbeider på tvers av fylkesgrensene. Det er også eit ønske at reiselivet blir enno betre på å bruke lokal mat for å fremme regionens identitet.

Fylkesmannen i Oppland støttar opp om til tiltaket – både gjennom økonomiske tilskott og arbeidsinnsats.

Bedriftene som deltek frå Oppland er:

• Piltingsrud Gård, Sør-Aurdal
• Noraker Gård, Nord-Aurdal
• Valbjørg Gård, Vågå
• Opplæringskontoret Brimi Kjøken, Vågå, med to lærlingar.
• Ansvarleg kokk på Fjell Noregs stand er Hans Brimi, til dagleg eigar og drivar av Brimi Sæter, Lom.

Fleire andre produsentar i Oppland blir representert med produkt som skal bli smaksprøver eller som blir å finne i restauranten på den norske standen.

Deltakarane frå Oppland får eit unikt høve til å marknadsføre bedriftene sine internasjonalt. Messa har 400-500 000 besøkande kvart år. Ca. 1 500 utstillarar frå 60 land vil vera til stade på messa. Omlag 5 000 journalistar frå 70 land er venta til Berlin. I 2018 hadde messa ei rekordomsetning på 50 millioner Euro. Noreg deltek for 32. gang.

Utveljinga av bedrifter har skjedd i samarbeid mellom Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune, Innovasjon Norge og Fjellnettverket, eit politisk nettverk for kommunar, regionråd og fylkeskommunar i Sør- og Midt-Noreg. Fjellnettverket arbeider for å setje viktige spørsmål for fjellbygdene på dagsorden for å skape livskraftige bygder der verdiar vert skapt.

Det er Innovasjon Norge og Landbruks- og matdepartementet som har invitert Fjellnettverket Norge til å presentere seg samla under namnet Fjell Norge som ledd i å skape eit attraktivt reisemål av fjellområda i Sør-Noreg.

For Fjellnettverket er arbeidet med Internationale Grüne Woche del av eit større arbeid for å styrke på mat og opplevingar i fjellområda.  

Positive trender i landbruket i Innlandet

En trendanalyse som Fylkesmennene i Oppland og Hedmark fikk utarbeidet i forbindelse med felles Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Innlandet viser at innlandsbonden over tid har hatt en positiv utvikling, og mange har tro på at den positive trenden vil fortsette. De fleste gårdbrukerne ønsker å utvide produksjonen og jordbruksarealet.

Rapporten «Trender i norsk landbruk 2019 – Hedmark og Oppland» er utarbeidet av Ruralis (tidl. Norsk senter for bygdeforskning) og Rådhuset Vingelen på oppdrag for Fylkesmennene i Hedmark og Oppland. Foruten en tro på at den positive trenden vil fortsette, viser den også at en stor del av gårdbrukerne i Innlandet utnytter gårdens ressurser gjennom å drive med tilleggsnæringer i tillegg til hovedproduksjonen. Inntektene fra tilleggsnæringene utgjør mer nå enn ved tidligere tilsvarende undersøkelser.

Det er imidlertid områder som krever oppmerksomhet i tiden fremover. Blant annet er det regionale forskjeller og framtidstroen og satsingsviljen ikke er like stor i alle regioner. Dette er diskutert i arbeidet med det nye Regionale bygdeutviklingsprogrammet 2019-2022 for Innlandet som nå nærmer seg slutten.

Rapporten viser at en stor andel av mjølkeproduksjonen fortsatt foregår i båsfjøs, og at mange av disse produsentene ikke har bestemt seg for hvorvidt de skal legge om til løsdrift eller ikke (løsdriftskravet gjelder fra 2034). Videre belyser rapporten utfordringen med den store leiejordsandelen og at leiejorda nedprioriteres når det gjelder vedlikehold som grøfting/drenering.

Analysen trekker også fram betydningen av gode produsentmiljøer. Tallene viser blant annet at det er en klar sammenheng mellom hvor tilfreds gardbrukeren er med det landbruksfaglige miljøet i sitt nærområde og sannsynligheten for at gården blir drevet videre. Dette er en viktig premiss for hvordan det framtidige landbruket i Innlandet vil se ut.

• Les om Trendanalysen

Tørke og flom - i samme sesong

Skjåk er tørreste sted i Fastlands-Norge med bare 278 mm som normal årsnedbør. Her som ellers i fylket var sommeren tørr, men 13. og 14. oktober opplevde imidlertid bygda en ekstrem flom som følge av sterk nedbør kombinert med snøsmelting i fjellet.

Bønder måtte flytte rundballene sine vekk fra bredden av elva i Ottadalen mens vannet steg. Også andre steder i Gudbrandsdalen holdt fôr lagra på jordene på å gå dukken.

Tørkesommeren 2018 resulterte i store avlingsskader i hele Oppland – verst på flatbygdene sør i fylket. Kommunene nord i Gudbrandsdalen er vant med tørre forhold og har også i normalår opplegg for vatning. For en del kommuner meldes det likevel om gode grasavlinger etter 2. og 3. slått.

Ved søknadsfristen har det kommet inn 2835 søknader i Oppland. Dette er noe høyere enn prognosene fra tidligere i høst. Behandlingen er i full gang og søknader med ønske om forskuddsutbetaling har blitt prioritert.

Det har allerede vært lagt ned en betydelig innsats for å behandle erstatningssøknader ute i kommunene. Fylkesmannen har oppfordret alle kommunene ved ordfører og rådmann å prioritere arbeidet med utbetaling av erstatning etter avlingssvikt, og bedt kommuneledelsen sikre tilstrekkelige ressurser til landbrukskontorene. Dette vil for mange landbrukskontor ikke være mulig uten ekstra ressurser. Fylkesmannen har derfor, med bakgrunn i antall søknader den enkelte kommune skal behandle, fordelt kroner 1.175.000,- i skjønnsmidler til kommunene.

Mange grep er tatt i jordbruket i fylket. Flere benytter seg av kraftfôr med høyere fiberinnhold, og økt tilgang på halm fra kornområder samt noe import av høy redder mye av husdyrholdet. Men ekstra mange dyr er slakta.

Stor tiltakslyst i det nye utvalgte kulturlandskapet Stølsvidda

På vårparten fikk Stølsvidda i Nord-Aurdal og Vestre Slidre kommuner status som et utvalgt kulturlandskap i jordbruket. Dette vidstrakte stølslandskapet med nær 600 støler og 200 aktive brukere er også en viktig ressurs for jordbruket i de to kommunene. Fylkesmannen, kommunene, Ulnes og Svennes sameier og fjellstyret i Vestre Slidre har samarbeidet godt og ble enige om noen hovedprioriteringer for bruk av tilskuddsmidler i år. Det ble lagt vekt på å ivareta de tradisjonelle stølsvollene, bedre forholdene for utmarksbeite, støtte opp om stølsdrift med mjølkeproduksjon og å sette i stand verneverdige bygninger.

Det var en rask og hektisk prosess for å lyse ut midlene før sommeren kom, og tilslaget av søknader var meget bra. En viktig faktor var nok at det ble leid inn en lokal, erfaren prosjektmedarbeider som kunne følge opp henvendelser og drive oppsøkende arbeid. Om lag 55 søknader er behandlet, og 32 av søknadene fikk til sammen over 800 000 kroner i tilskudd. En hoveddel av tilskuddene ble gitt til å rydde beitemark og gjerde inn stølsvoller. Nesten 200 000 kroner ble gitt til mindre, driftsmessige tiltak for å opprettholde tradisjonell stølsdrift, dvs. boring etter vann, kraftforsilo og nytt strømaggregat. Det kom også inn noen søknader som gjaldt restaurering av eldre stølsbygninger, og disse vil bli behandlet videre i 2019 når det foreligger mer fullstendige tilstandsvurderinger og planer for tiltakene.

Enormt volum av gran i skogforsøksfelt i Gudbrandsdalen

I et forsøksfelt i Øyer kommune 520 meter over havet er stående volum målt til fantastiske 112 kubikkmeter gran pr dekar. 

Det er Norsk Institutt for Skogforskning (seinere Norsk Institutt for Bioøkonomi, NIBIO) som på 80-tallet etablerte et forsøksfelt i Øyer kommune. Feltet ligger på østsiden av dalen på Tande Gård i Tretten. Feltet var plantet med gran i 1962 på tidligere beitemark 520 meter over havet på høy bonitet (jord med høy produktivitet).

Det var i forbindelse med en skogdag for skogbruksmyndighetene i Oppland nå i høst at opplysningen kom fram. Seniorforsker Harald Kvaalen fra NIBIO orienterte på skogdagen. Feltet har etter etablering vært tynnet med ulik styrke i definerte ruter, og én rute er ikke tynnet. Man har i ettertid opp gjennom årene studert produksjon og økonomi.

Pr 2018 varierer overhøyden i bestandet mellom 24 og 26,5 meter. Tømmervolum pr dekar i feltet varierer mellom 80 og fantastiske 112 kubikkmeter. Til sammenligning er normalt tømmervolum i gammel granskog mellom 15 og 35 kubikkmeter pr dekar. Volumet er målt utenpå bark, barken utgjør vanligvis ca. 10 prosent av stammenes volum.

Den ikke tynnede ruten viser høyest totalproduksjon og stående volum ved en gitt overhøyde. Denne ruten viser dessuten minst (best) avsmalning og best lønnsomhet med dagens prisforhold.