Fylkesnytt fra Telemark 3/2018

• Ostemedaljer til Telemark
• Økouka Telemark 2018
• Klosterøya – med urbant landbruk som transformasjonsverktøy av nedlagt industritomt
• Draumetilhøve for granborkbiller?
• Besøk av landbruksminister Bård Hoksrud

Ostemedaljer til Telemark

Mange produsenter fra Telemark har vunnet gjeve priser for osten sin. Det setter Telemark på verdenskartet! 

Stordalen gardsbruk i Tinn

– Dette gikk over alle forventninger, sa Barbro Stordalen fra Tinn da hun 3. november fikk tildelt prisen i Bergen under Oste-VM 2018. – Å ende opp som nr. 2 av 3462 oster er litt ubeskrivelig.

Av nesten 3500 oster ble 16 oster med i superfinalen. Brun geitost fra Stordalen gardsbruk var en av de og fikk sølv i superfinalen i Oste-VM 2018. Dette sa en imponert dommer like før avstemmingen: "I really love this cheese".

• Hør dommeren på facebook til Fjellnettverket  

Lega i Vinje

– Sø moro 😊!! Sylv i World Cheese Award!!, roper Gro Hommo høyt. Hennes ost, den lysebrune geitosten, vant en sølv medalje i samme ostekategori som Barbro Stordalen under Oste-VM 2018. Sammen med sølvvinneren i superfinalen setter disse to budeiene virkelig Telemark på verdenskartet. Bak begge disse medaljene ligger det uhyre mye arbeid og samarbeid.

Nordbø gard & stulen i Hjartdal

BU-prisen 2018 i Telemark gikk til Olav og Lorimen Nordbø fra Nordbø gard & stule i Hjartdal. Gården er den eneste i Hjartdal kommune som har ei seter i drift med melkeproduksjon og foredling til rømme, smør, ost og prim etter gamle lokale oppskrifter.

Budeieveven og fjellandbruk

Hva er så suksesskriteriet for de 3 prisvinnerne? Fellesnevneren er hardt og utrettelig arbeid i egen bedrift, men også et godt samarbeid i Budeieveven. Dette er et nettverk for stølsdrift og melkeforedling i Telemark og Buskerud. Og her er alle de tre vinnerne aktiv med. Budeiene utveksler erfaringer og samarbeider om formidling og salg. Og det gir altså resultat!

Tine-meieri Haukeli i Vinje

13. november stakk den lokale osten Chevre Ramsløk fra Tine-meieriet i Haukeli av med sølvmedaljen i International Food Contest i Herning i Danmark, ei av verdens største meieriutstillinger. – Dette set me på meieriet på Haukeli stor pris på. Bak ligg det stor innsats i alle ledd. Dette bekrefter også at Tine sine produkt hevder seg godt i konkurranse med meieriprodukter fra våre naboland, sier meierisjef Hans Nesheim. Han er både glad og stolt på vegne av medarbeiderne i Haukeli. Den store utstillinga har med mat fra mange land, og hovedvekt ligger på meieriprodukt. Totalt deltok utstillere med om lag 1500 oster, smør og andre konsumprodukt.

Kontaktperson:
Bob Gottschal, tlf. 35 58 62 70 / 98 63 50 15, fmtebgo@fylkesmannen.no

Økouka Telemark 2018

ØKOUKA Telemark ble i 2018 gjennomført med 45 arrangementer i løpet av uke 39. Arrangementene var en god blanding av kurs for barn og voksne med ulike temaer, foredrag, hagevandringer, åpen økologisk gård, vinsmaking, matkurs og åpne gårdsbutikker og -landhandler samt markeder.

En av de mange aktørene under Økouka var bakeren Siv Svolsbru fra bakeriet "Ikke bare brød" i Porsgrunn. – Frokostarrangement ble en suksess, sier Siv. – Det er en overraskelse og frokosten treffer andre enn menigheten – folk er lamslått over at det smaker så godt.

Kurs for barn er også en veldig god måte å formidle på. Siv legger til: 
– På kurs i bakeriet er barn av de som allerede er opptatt av økologi og lokalproduserte bakervarer av høy kvalitet. Kurs for barn på en lørdag ville treffe flere som ikke er i «menigheten» og kunne man i tillegg tilby kurset til en rimelig penge/gratis hadde det vært helt fantastisk. Barn som kommer på kurs i bakeriet har foreldre med relativ god råd.

Ansvar for prosjektledelsen hadde Porsgrunn andelsgård SA. Prosjektlederen sørget for god markedsføring gjennom aktiv bruk av facebook, instagram og hjemmesider. Program for årets arrangement ble ikke gitt ut i papirform. Dette for å fange opp endringene som kom tett opp under selve arrangementet. I tillegg kom promotering på matmessen Mersmak i Skien og på Dyrsku’n i Seljord. Markedsføringen har sterk bidratt til en god og bred deltakelse fra butikker, bedrifter, lag og organisasjoner. Fylkesmannen støttet Økouka med kr 160.000,- fra UT-midlene, 46 prosent av totalkostnader. Det er lagt ned mye egeninnsats fra aktørene på årets Økouka. Årets Økouka har gitt mange ideer og innspill til neste års arrangement.

Kontaktperson:
Bob Gottschal, tlf. 35 58 62 70 / 98 63 50 15, fmtebgo@fylkesmannen.no

Klosterøya – med urbant landbruk som transformasjonsverktøy av nedlagt industritomt

Mulighetsstudien Urban dyrking på nedlagt industritomt – en mulighetsstudie om utvikling av grønn bydel på Klosterøya Øst er nå gjennomført og blir et viktig dokument i det videre arbeidet med transformasjonen av øya. Studien handler om hvordan urbant landbruk kan bidra til å utvikle et helhetlig konsept for bydelen, med vekt på bærekraft, inspirasjon, livskvalitet og trivsel.

Klosterøya ligger sentralt plassert i sentrum av Skien, omkranset av vann og fosser. I dag som en del av byens nye vannfront med boliger og næring. Fram til reformasjonen var øya mest kjent for   benediktinerklosteret Gimsøy og dets mangfoldige hager, i sin tid landets største nonnekloster. I nyere tid lå papirfabrikken Union Co på øya, seinere Norske Skog Union, nedlagt i 2006.

Nylig kjøpte eiendomsutvikler Steinar Moe Eiendom AS deler av øya, som til sammen utgjør 40 mål, på Klosterøya og Smieøya. I løpet av de tre neste årene skal det fraflyttede industriområder bli til urbane møtesteder, boliger og opplevelser. Nye byrom med folkepark, kunsttorg og en serie nyttehager langs kaifronten skal gi Skiens befolkning spennende rekreasjonsområder – en blågrønn bydel planlegges hvor urbane landbruksaktivitet vil spille en sentral rolle.

På nabotomten på Klosterøya har Telemark fylkeskommune åpnet en ny videregående skole med plass til 1200 elever. Folkeparken som planlegges vil fungere som skolens uteområde og skolen ønsker å tilrettelegge for urban dyrking både i parken og ellers slik at produksjon av mat innlemmes i læreplanen.

Den nye avdeling av Tyrilistiftelsen, Tyrili Sør, er også en sentral aktør på øya. De ønsker å involvere seg i det grønne, både med tanke på livsmestring og selvforsyning. Sammen med Spriten kunsthall, Århus Gård, øvrige næringsaktører, kommunen og framtidige beboere, inviteres alle inn til å skape et nytt bærekraftig nabolag og byrom. Prosjektet vil slik sett både bli en læringsarena for landbruksproduksjon og et virkemiddel for å koble by og land sammen, samtidig som det får en viktig sosial dimensjon der innbyggernes livskvalitet og trivsel har stor betydning.

Urbanspacelab ved landskapsarkitekt Laurie Vestøl er ansatt som leder for prosjektet og bidrar med mange års erfaring og klokskap. Fylkesmannen i Telemark har bidratt med midler til arbeidet, samt deltatt aktivt i prosjektarbeidet.  Detter er i tråd med Fylkesmannen i Telemark sin Strategiplan for bynært og urbant landbruk i Telemark gjeldende fra 2015 til og med 2018.

Kontaktperson:
Ellen Dagsrud, tlf. 35 58 62 63 / 90 12 60 02, fmteeld@fylkesmannen.no

Draumetilhøve for granborkbiller?

Det var masseutbrot av granborkbiller i Noreg på 1970 og -80-talet. Billene tok livet av svært mange tre, og samfunnet og skogeigarane leid store økonomiske tap.  Tørkesomrar var årsaka. Korleis er stoda i Telemark etter den tørre sommaren 2018?

I sørleg del av Telemark fekk mange tre knekt av toppen på grunn av mykje og tung snø i vinter. Det er særleg registrert mykje snøbrekk i høgdelaget 50-150 moh i Siljan kommune og i Oklungen i Porsgrunn kommune. Det er hovudsakleg gran- og lauvtre som er råka. Ein del av grana med toppbrekk har starta å tørke. I samband med det ser vi oppblomstring av granborkbilleførekomsten. Granborkbiller kan i visse høve drepe mange tre slik som under «billekrigen» i Noreg på 1970 og -80-talet.

Fritzöe Skoger er blant dei som er råka av mykje snøbrekk. Deira driftssjef for skogsdrift Christer Sandum, seier at der det er grunnlendt og lite fukt er det ein del klynger med gran som har tørka. Dessutan ser dei vesentleg meir nytørka gran i hogstkantar no enn dei har gjort dei siste åra. Hogst av areal med mykje toppbrekk starta i sommar og vil gå føre seg til godt utpå vinteren i 2019, seier Sandum.

Elles i Telemark ser det ut til å ikkje vere registrert særskilte problem med granborkbiller no. Skogansvarleg i Fyresdal kommune, Aslak Momrak-Haugan, fortel at dei ikkje har registrert nye område som har vore utsett for barkebilleangrep i sommar. Fleire område med barkbilleførekomstar er hogd.

Problemet ser ut til å vere mindre enn frykta, men effekten av den tørre og varme sommaren kan kanskje ikkje sjåast før neste sommar. Sommartemperaturen året før betyr mykje for talet på biller året etter. Sidan 1979 har det blitt samla inn granborkbiller kvart år i kommunane i Telemark og andre fylke for å kartlegge stoda.

Kontaktperson:
Liv Aakre, tlf. 35 58 62 58 / 47 68 94 56, fmtelaa@fylkesmannen.no.

Besøk av landbruksminister Bård Hoksrud

Sommeren 2018 har vært preget av tørt i skogen, høy skogbrannfare og mange skogbranner i store deler av landet. I Telemark førte vedvarende tørke, ekstrem varme og mangel på regn til høy skogbrannfare og stadig økende varsling om dette.

Landbruks- og matminister Bård Hoksrud ønsket nærmere orientering om skogbrannene og skogbrannberedskapen i Telemark med «Telemarksmodellen» som er utviklet og tatt i bruk. Brannvesenet i Skien kommune inviterte statsråden med følge til Skien brannstasjon for orienteringer om skogbrannberedskapen i Telemark, skognæringens erfaring fra skogbrannene i sommer, forsikringsselskapet Skogbrand med satsing på kompetanseheving for skogsentreprenører, Sivilforsvarets vurdering av skogbrannberedskapen og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) med orientering om forebyggende tiltak og nasjonal beredskap.

Operativt konsept for skogbrannslokking i Telemark

Etter orienteringene fra de ulike aktørene i skogbrannarbeidet og beredskapen i Telemark, gjennomførte Skien brannvesen demonstrasjon av organisering, utstyr og teknikker for slukking av skogbranner. Hogstmaskin og lassbærere ryddet branngate, eksempel på lokal magasinering av vann fra små bekker til slokking, bruk av mindre slanger for lettere bæring i felt, skogbrannhengere oppsatt med slokkingsutstyr og sivilforsvarets utstyr med bl.a. pumper, slanger, oppsamlingskar for olje fra oljevernberedskapen brukt til mobile vannbassenger o.a.

Høy skogbrannfare, lynnedslag og mange skogbranner

På grunn av værsituasjonen ble beredskap for skogbrann stadig høyere utover sommeren og det ble utvist stor aktsomhet blant næringsutøvere i skog og utmark og i nærheten av denne og blant alle som ferdes i naturen. Det ble registrert mer enn 100 skogbranner og branntilløp med behov for slokking i Telemark i sommer, de fleste antent av lynnedslag. Det var opp mot 20 branner samtidig der brannvesenet gjennomførte slokking. Brannvesenet i kommunene i Telemark var godt forberedt på denne situasjonen gjennom mange år med utvikling av skogbrannberedskapen og gjennomføring av årlige realistiske skogbrannøvelser. Siste øvelsen ble holdt på grensen mellom Notodden og Tinn så sent som 24. mai i år, kort tid før tørken og skogbrannfaren for alvor slo til.

Telemarksmodellen

Telemarksmodellen går i korthet ut på å ha operative interkommunale skogbranntropper, skogbrannfly med regelmessig overvåking, samarbeide med skognæringen og beredskapen hos Fylkesmannen og kunne tilby lederstøtte ved skogbranner av større omfang. Modellen har vært utprøvd med pilotprosjekt, avdekke kritiske faktorer, samarbeide mellom de kommunale brannvesenene og andre aktører i fylket, implementering av digitale kart, øvelser, opplæring og forebyggende tiltak.

Skogbranntropper

Skogbranntroppene i Telemark består av fire interkommunale tropper med trenede og aktive skogbrukere og skogsarbeidere med troppssjefer ansatt i brannvesenet. Det er nå i overkant av 100 personer satt opp i de fire interkommunale skogbranntroppene i Telemark.

Lederstøtte

Lederstøtte er også en viktig del av skogbrannberedskapen i Telemark. Lederstøtte dreier seg om et forberedt lederteam som kan støtte det lokale brannvesen i den enkelte kommune og bistå med ledelse og organisering så det lokale brannvesen i størst mulig grad kan fokusere på slokking og utnyttelse av sine lokale ressurser.

Skogsdrift og beredskap

Skognæringen er selv i høy beredskap ved å utstyre hogstlagene med slokkingsutstyr, vannbeholdere og vakthold i driftsområdet etter avsluttet arbeid for dagen. De flyttet skogsdriften til områder med høyere markfuktighet etterhvert som forholdene ble tørrere. Kommuner, skogeiere og andre satt opp plakater på ulike språk og folk utviste stor respekt for skogbrannfaren. 

Komptetanseløft og beredskapspakker for skogsentreprenører

Forsikringsselskapet Skogbrand deltar aktivt med kompetanseløft for skogsentreprenører og utviklet en beredskapspakke med brannriver, bøtter, dunker spesiallaget bl.a. i USA for slokking av skogbranner.

Sivilforsvaret

Sivilforsvaret utgjør en viktig innsatsfaktor ved større branner og kan stille med mannskap og utstyr på kort varsel. Sivilforsvaret kan også hente sine mannskaper fra andre deler av landet og sende dem der det er behov og være tilgjengelig på få timer. Kraftig vind kunne raskt ført til at arbeidet med å evakuere folk ville få høyeste prioritet med det til dels uvanlig høye antall branner samtidig.

Stormbranner – endring i klima

Stadig høyere sommertemperaturer og muligheter for mer intens tørke gjør et scenario med stormbranner mer aktuelt, tilsvarende som finner sted sørover i Europa. Dette inngår også som ledd i forberedelsene brannvesenene i kommunene i Telemark forbereder seg på. Bl.a. har Skien brannvesen gjennomført studietur til Spania og hatt forelesninger her i Telemark om dette temaet av brannsjefen i Catalonia.

Kontaktperson:
Per Kristoffersen, tlf. 35 58 62 57 / 95 97 15 40, fmtepkr@fylkesmannen.no.