Fylkesnytt fra Oslo og Akershus 2/2018

• Sikring av verdifull dyrka mark  
• Tørkesommeren og konsekvenser for forvaltningen
• Mobilisering i Asker og Bærum
• Forskning på urbant landbruk
• Kommunesamling – bærekraft i en endringstid
• Skogbruket– en viktig ressurs i landets tettest befolkede region

Sikring av verdifull dyrka mark  

Tapet av dyrka og dyrkbar jord i Akershus og Oslo i 2017 og 2016 var høyt. Fylkesmannen oppfordrer derfor kommunene til å følge opp regional plan for areal og transport og nasjonal jordvernstrategi.

Tapet av dyrka jord var høyere i 2016 og 2017 enn i foregående år. I 2018 har flere kommuner rullert sine kommuneplaner basert på føringer i nasjonal jordvernstrategi og regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus. Dette skal redusere tapet de neste årene.

Flere kommuner foreslår nå å ta ut byggeområder på dyrka jord fra kommuneplanen og tilbakeførearealene til landbruks- natur- og friluftsområde. Dette er svært gledelig og gir grunn til å håpe at tapet av svært verdifulle matjordressurser i større grad kan unngås.

Den regionale planen har mål for jordvern og retningslinjer om at utbyggingsområder som er i strid med nasjonale og regionale føringer skal vurderes på nytt. Retningslinjene omfatter også krav som skal sikre god tettstedutvikling omkring viktige kollektivknutepunkt og prioriterte tettsteder.

I de store kornområdene i Akershus rundt Oslo er det svært viktig at kommunene legger vekt på jordvern som et nasjonalt viktig samfunnshensyn og støtter opp om målet om økt matproduksjon gjennom arealplanlegging.

Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord til andre formål enn landbruk i Akershus og Oslo

I løpet av perioden 2005-2017 ble det omdisponert 6 817 dekar dyrka jord og 7 586 dekar dyrkbar jord i Akershus og Oslo. Dette tilsvarer 524 dekar dyrka jord og 584 dekar dyrkbar jord i gjennomsnitt per år.

• Les mer om tap av dyrka jord og statistikk for omdisponering hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus   

Tørkesommeren og konsekvenser for forvaltningen

Jordbruket i Oslo og Akershus har i likhet med mange andre fylker blitt hardt rammet av årets ekstreme varme og tørke. Avlingsnivået ligger for mange mellom 30 prosent og 60 prosent av et normalår. Dette genererer et stort antall søknader om erstatning for klimabetinget skade, særlig i kornproduksjonen. Akershus er det fylket i landet med størst kornareal til mat og fôr.

Forvaltningen i kommuner og hos Fylkesmannen har måtte omstille seg fra en situasjon med få eller ingen saker til en situasjon der de fleste av våre vel 1 900 jordbruksforetak vil søke om erstatning. Dette er en betydelig utfordring i forhold til kapasitet og kompetanse, både i kommunene og hos Fylkesmannen som har et veilednings- og oppfølgingsansvar overfor kommunene.  Alle tilgjengelige ressurser må brukes effektivt, og ekstra ressurser må hentes inn der det er mulig slik at søknadene kan behandles raskt uten at det går på bekostning av andre viktige oppgaver som også skal utføres. Først etter søknadsfristen 31. oktober vil vi ha en samlet oversikt over antall søknader fordelt på ulike kommuner og vekstgrupper.

Mobilisering i Asker og Bærum

I 2018 har Asker og Bærum kommune tatt grep for å mobilisere gårdbrukerne til flere næringsaktiviteter.  Vi har intervjuet jordbrukssjef Mary Tønder Vold i Bærum som forteller om hvordan de har jobbet sammen om mobiliseringen i disse to kommunene.

Hvorfor initierte dere til et mobiliseringsprosjekt?

Bakgrunnen for prosjektet er at vi ønsker flere aktive bønder og arbeidsplasser på gårdene.  Vi ønsker også enda mer samarbeid mellom bøndene, og at flere av innbyggerne i Asker og Bærum skal bli klar over hvilken viktig rolle landbruket i området har. Asker og Bærum er svært bynære kommuner med høyt innbyggertall. Dette gir et stort utbyggingspress på deler av landbruksarealene, og det er stort sett enkelt å få seg jobb utenfor gården. Dette gjør at fåtallet er avhengige av å videreutvikle gården sin og leve av den. Samtidig gir denne beliggenheten en unik mulighet til å utnytte et stort marked for produkter og tjenester fra landbruket.

Hvordan gikk dere frem?

I forkant av dette arbeidet hadde vi en spørreundersøkelse blant bøndene for å kartlegge hvem de er og hvordan de tenker om gården sin og veien videre. Her kom det frem at cirka 55 prosent ønsker å videreutvikle gården, og nesten 90 prosent ser for seg at ti år frem i tid er aktivitetsnivået som nå, eller enda større. Dette synes vi er veldig lovende tall.

Hva kan du si om gårdbrukerne i denne regionen?

Det er relativt høy gjennomsnittsalder på dem som eier gårdsbrukene – 30 prosent er 50-60 år og 45 prosent er over 60 år. Samtidig er det 22 prosent som har overtatt landbrukseiendommen de siste fem årene, og det er planer om generasjonsskifte på 20 prosent av eiendommene de neste fem årene. Dette betyr at det flere steder ikke er dagens eiere som kommer til å gjøre de store endringene på gården, men neste generasjon.

Hva har dere gjort videre?

Vi har arrangert møter med ulike tema, og her har det vært god oppslutning. Temaene har vært alt fra rene næringsutviklingskvelder med besøk av gode hjelpere og bønder i nærområdet som har lykkes med satsingen sin. Ellers har vi vært innom tema som klimasmart landbruk og robotlandbruk. Vi får tilbakemeldinger om at det er flere som har begynt å tenke på hva de kan gjøre på sin gård etter at vi startet med disse møtene.

Før jul i fjor arrangerte vi en idédugnad om hvilken type aktiviteter bøndene ønsker seg, og hvem som kunne tenke seg å bidra. Denne kvelden ble innledet med en bedre middag i koselige omgivelser ved Semsvannet, for å gjøre litt stas på dem som var med. Her ble det god stemning, livlige diskusjoner og mange gode ideer. Direkte resultat av denne kvelden er at et nettverk for hesteeiere har blitt startet, vi har gjennomført en kampanje i Budstikka der unge bønder i Asker og Bærum har blitt presentert, vi har laget en egen facebook-gruppe og vi har hatt et eget opplegg med mentorordning.

Kan du fortelle mer om mentorordningen?

Opplegget for mentorordningen var spennende å jobbe med, og det er berikende å møte så mange dyktige bønder og høre hva de ønsker å få til videre. Vi hadde samlet et knippe gode mentorer med ulik bakgrunn til å sitte i panelet. De påmeldte kom inn til panelet hver for seg, presenterte ideene sine og hva de trengte hjelp til. Deretter fikk de tilbakemeldinger samtidig som de ble henvist til andre gode hjelpere som kan følge dem opp enda mer.

Hvordan ble mobiliseringsprosjektet finansiert?

Til gjennomføringen har vi fått bevilget tilskudd fra Fylkesmannen, som også har bidratt med kompetanse til spørreundersøkelsen og mentorordningen. Denne hjelpen er vi takknemlige for, og det har vært en viktig drahjelp. Samarbeidet mellom Asker og Bærum og mellom landbruk og næring i kommunene har vært nyttig og lærerikt, og helt nødvendig for et godt resultat.

Forskning på urbant landbruk

Urbant landbruk har de senere årene blitt et stadig mer omtalt område av landbruket i Norge, som i resten av verden. I regjeringas Jeløya-plattform, under tema landbruk og mat, heter det bl.a. at regjeringen vil legge til rette for urbant landbruk. Fylkesmannen i Oslo og Akershus var tidlig ute med en analyse og rapport om muligheter knyttet til urbant landbruk (‘Urbant landbruk - Bærekraftig, synlig og verdsatt’ – 2014), og har hatt dette som eget satsingsområdet i Handlingsprogrammet for landbruksbasert næringsutvikling de senere årene for å legge til rette for utvikling av  ulike prosjekter med stor spennvidde. Vi har blant annet støttet Bybonden på Losæter, Gartneriet på Bygdø Kongsgård, Nabolagshager og BYBI – lokallaget for Oslos birøktere med utrednings- og tilretteleggingsmidler.  Det er behov for mer forskning knyttet til urbant landbruk, både innenfor urban gårdsdrift som næring og urban hagedyrking. Helse, integrering, miljø, sosialt samspill, jordvern og en klimavennlig byutvikling er viktige faktorer.

Fylkesmannen er for tiden representert i to pågående forskningsprosjekter.  Det ene er det treårige Cultivating Public Spaces i regi av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Prosjektet har til hensikt å undersøke og kartlegge hvordan urbant landbruk kan forbedre livskvaliteten i kompakte byer, og hvordan urbant landbruk systematisk kan integreres i urbane offentlige rom. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet.

• Les mer om prosjektet Cultivating Public Spaces hos NMBU og hos 
• Matmerk

Det andre prosjektet er Edible Cities Network (EdiCitNet), et femårig prosjekt, hvor flere europeiske byer deltar, sammen med byer i Afrika, og Mellom- og Sør-Amerika. Oslo er valgt ut som Front Runner City fra Norge. Norske partnere i prosjektet er NIBIO, OsloMET, Nabolagshager og Oslo kommune ved Bymiljøetaten. Dette innovasjons- og forskningsprosjektet er finansiert av EU-programmet Horizon 2020 og tar høyde for å kartlegge spiselige urbane løsninger i de utvalgte byene. Det handler om å skape innovative, naturbaserte løsninger på urbane utfordringer. Fylkesmannens landbruksavdeling er representert i prosjektets Advisory Board.

• Les mer om Edible Cities Network hos OsloMet 
• Les mer om prosjektet hos Nabolagshager
• Les rapporten Urbant landbruk - Bærekraftig, synlig og verdsatt – 2014

Kommunesamling – bærekraft i en endringstid

Fylkesmannen i Oslo og Akershus blir historie fra årsskiftet. Vi ønsket derfor å samle alle i vårt mangeårige nettverk med kommunene for siste gang på Hurdalssjøen hotell i oktober. Hensikten var å lære mer om framtidige muligheter og utfordringer for landbruket i den nye regionen. Rundt 60 personer fra kommunal og regional landbruksforvaltning deltok. Fylkesmannens oppdrag på landbruksområdet løses i nært samarbeid med kommunene, og vi er helt avhengig av dem for å nå våre mål. Deltakerne satte pris på samlingen, faglig og sosialt, og et par dagers avbrekk fra en svært travel høst for landbruksforvaltningen. Alle ser frem til å videreføre det gode samarbeidet og nettverket i et nytt og større embete.

• Les mer om samlinga og se presentasjonene hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus 

Skogbruket– en viktig ressurs i landets tettest befolkede region

Oslo og Akershus rangeres som landets 4. største skogfylke målt i aktivitet. Som produktivt skogareal ligger de to fylkene til sammen på 10. plass. Skogen er i tillegg et viktig friluftsområde for om lag 25 prosent av Norges befolkning.

Nøkkeltall om skogbruket

• 5 prosent av landets produktive skogareal - 3,3 millioner dekar
• 6 prosent av landets tilvekst
• 7 prosent av landets årlige avvirkning for salg - 800 000 m³
• 7 prosent av landets skogkulturinvesteringer (planting 6 prosent, ungskogpleie 8 prosent.)
• 8 prosent av landets samlede tømmerverdi, ca. 280 millioner kroner
• 2 800 km med skogsbilveger (8,5 m/hektar)
  under 2 prosent av nasjonale tilskudd i skogbruket

Skogen dekker om lag 71 prosent av landarealet i regionen, og er en betydelig ressurs for samfunnet. Den gir grunnlag for mange arbeidsplasser og en betydelig verdiskaping. I 2012 var det 150 sysselsatte i primærskogbruket. Skogarealene binder og lagrer karbon, leverer fornybart råstoff til industrien og fornybar energi. Verdiskaping i primærskogbruket er på 500 millioner kroner pr år. Fylkenes skog- og trenæring bidro i 2013 med en verdiskaping på nær 1,2 milliarder kroner.

Skogen i Oslo og Akershus gir, i tillegg til å være en økonomisk viktig del av primærnæringen, et viktig bidrag til folkehelse gjennom friluftsliv, naturopplevelse og idrett, og er levested for et stort antall plante- og dyrearter.

Veibygging

Det har over flere år vært økt fokus på skogsbilveibygging over hele landet. Viken skog har gjennomført en kartlegging av alle skogsbilveier i Akershus. Standarden på skogsbilveinettet i Oslo og Akershus er jevnt over dårlig.  Om lag halvparten av veiene er definert som ikke kjørbare, 16 prosent tilfredsstiller kravene til veiklasse 3-5. 

Veigradering	Antall veier	Sum kilometer	prosent av veier	prosent av km
A	306	406	15	16
B	736	1021	35	41
C	1056	1091	50	43
Sum	2098	2518	100	100

Tabell 1: Skogsbilveinettet i Akershus fordelt på tre veigraderinger etter kvalitet. A er veier som tilfredsstiller kravene til veiklasse 3-5, B er veier som trenger grøvre oppgradering og C er definert som ikke kjørbare. 

Vi har de siste årene fått større tilskuddsrammer til veibygging, noe som har resultert i en økning i aktivitet på ombygging. Tidligere ble det ikke gitt tilskudd til nybygging. Som følge av økte potter har vi fra og med 2016 også gitt tilskudd til nybygging. Fra og med 2017 er satsene økt for de prosjektene som benytter godkjent veiplanlegger.

Veianleggene blir derfor vesentlig dyrere enn tidligere, men veiene blir bedre. Gjennomsnittlig ombyggingskostnad for prosjekter som ble innvilget tilskudd i 2011 var 116 kroner per meter, mens det i 2017 var 385 kroner.

Trebruk – kampanje med filmer

Kampanjen "Byggeri i tre" i sosiale medier startet 13. juni. Hensikten er å spre informasjon og skape et bredt engasjement rundt bruken av tre i offentlige så vel som i private bygg. Kampanjen ble lansert av tredriverne i Oslofjordregionen, The Bioeconomy Region (bioeconomy.no) og Innovasjon Norge, i samarbeid med «Ordførere for tre» (www.byggmedtre.no). Fylkesmannen i Oslo og Akershus var tidlig involvert i prosjektet og har bidratt til finansieringen sammen med de andre fylkesmennene i Østlandsskogbruket. 

Sentralt i kampanjen er små filmer som gir eksempler på byggeri i tre og de fordelene dette gir.

• Film 1: Raskt og lønnsomt med tre 
• Film 2: En fremtid i tre
• Film 3: Tre som byggemateriale
• Film 4: Trebruk er bioøkonomi  
• Film 5: Unikt samarbeid om unikt byggemateriale   

Skogproduksjon

Sammen med næringen og fylkeskommunene har Fylkesmannen laget en Strategisk plan for skogbruket i Oslo og Akershus 2016-2019. Et av satsingsområdene er økt skogproduksjon. Det er et mål at det årlige plantetallet skal økes til 2,5 millioner.

Skogfondstatistikken viser at det i perioden 2011-2017 har vært en økning i plantetallet. I tillegg kommer  planting på store skogeiendommer som har fritak fra skogfondsordningen.

Skogfondregnskapet viser også at det har vært en økning i tilplantet areal. I 2013 var arealet 6 400 dekar, mens det i 2017 var 11 800 dekar. Det har også vært en klar tendens til økt plantetetthet de siste årene. 

Sammen med Viken skog SA har Fylkesmannen satt i gang et prosjekt (2017-2019) der målet er å øke ungskogpleiet areal med om lag 50 prosent fra et nivå rundt 20 000 dekar. I følge tall fra Viken skog har det allerede vært en økning i antall oppdrag og areal. Vi forventer at ungskogpleiet areal vil øke også i årene som kommer. Erfaringer fra tidligere prosjekter viser at økningen gjerne kommer mot slutten av prosjektperioden.

Oslomarka og hogstmeldinger

Skoglovas markaforskrift dekker 19 kommuner i 5 fylker i Oslomarkalovens virkeområde. I tillegg til Oslo, er 11 Akershuskommuner helt eller delvis innenfor forskriftens område. Skogeiere må levere «melding om foryngelseshogst i marka» minimum 3 uker før bestandet skal hogges. Meldingen er i praksis en søknad fordi søker ikke får hogge før tillatelse fra kommune/Fylkesmann er gitt.

Det er kommunene som behandler hogstmeldingene med unntak for kommuneskogene der Fylkesmannen er førsteinstans. I 2017 ble det behandlet 255 hogstmeldinger kommunalt, medregnet kommuner i Buskerud og Oppland.

I Oslo og Akershus er det flere kommuneskoger med jevn hogstaktivitet. Vi behandlet 68 hogstmeldinger fra kommuneskogene i 2017.

Fylkesmannen behandler klager på kommunale vedtak.  Naturvernorganisasjoner og enkelte andre med brukerinteresser knyttet til Oslomarka er tilkjent rettslig klageinteresse på kommunenes hogstvedtak. De fleste klagene kommer fra Naturvernforbundet i Oslo og Akershus.

I underkant av ti hogstmeldinger påklages hvert år. Hovedargumentene er påstått saksbehandlingsfeil med henvisning til naturmangfoldlovens §§ 8-10, krav om lukket hogst i stedet for flatehogst, og at eldre naturskogbestand ikke må hogges og hensyn til friluftslivet.
I en del bestand er det funnet rødlistearter som ikke var registrert i artsdatabanken da kommunen behandlet søknaden, og klagen begrunnes da med nye registreringer.

Oversikter så langt for 2018 viser at antall hogstmeldinger og klager ligger på samme nivå som foregående år.