Fra møkk til vekst

På den tiden utedoer var utbredt, ble møkka samlet opp og tilsatt kalk og torvstrø for å redusere lukt og lekkasje under transport ut av byene. Blandingen var et ettertraktet gjødsel i landbruket, og ble kalt pudrett. Selv jernbanen skal ha bygget egne sidespor for denne virksomheten rundt gamle Kristiania. I dag er prosessen ganske annerledes, men formålet er det samme; nyttiggjøring av avfall og forbedre jordkvaliteten på dyrket mark. De viktige næringsstoffene skal tilbake til jorda.

Når du i dag vasker hender eller trekker ned i do, starter avløpsvannet på en flere kilometerlang reise gjennom et underjordisk ledningsnett. Til slutt havner det på et renseanlegg hvor næringsstoffer og organisk materiale fjernes fra vannet. Det rensede vannet går tilbake til vann og vassdrag, mens reststoffene behandles videre. Produktet man sitter igjen med inneholder mye av næringsstoffene og det organiske materialet fra avløpsvannet – det er dette vi kaller avløpsslam.

Fjerner farer

Gjennom en rekke prosesser fjernes næringsstoffer og organisk materiale fra vannet. Smittestoffene og alle levende organismer drepes i varmebehandlingsprosesser. Etter slike prosesser er det marginal risiko for sykdomssmitte.

– Avløpsslammet samler opp ressurser som vi har kvittet oss med via avløpssystemet. Ved å hente de ut igjen og bruke de på nytt, hindrer vi at ressurser kommer på avveie. Avløpet reflekterer på en måte alle ting som skjer i samfunnet, derfor er det samtidig viktig at vi har strenge krav til slammet, slik at det ikke sprer smittestoffer og miljøgifter, sier Anne Bøen, seniorrådgiver i seksjon planter i Mattilsynet.

Trygt å dyrke mat der det er spredd avløpsslam

I følge SSB tilføres i dag rundt 60 prosent av avløpsslammet til jordbruksarealer. Det er jordbruksområder med korndyrking i Akershus, Østfold, Buskerud og Vestfold som mottar mesteparten av dette.

Produksjonsjorda er første ledd i matkjeden og en viktig del av grunnlaget for trygg mat. Gjødsel, kalk, dyrkingsmedier og jordforbedringsmidler, som avløpsslam, må derfor ha god kvalitet. Den som omsetter disse produktene har ansvar for produktets agronomiske egenskaper, men også at produktene er trygge å bruke.

I 2009 ble det for første gang i Norge foretatt en omfattende risikovurdering av avløpsslam som jordforbedringsmiddel. Risikovurderingen ble gjennomført av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), på oppdrag for Mattilsynet. VKM vurderte en rekke forurensende stoffer som kan finnes i avløpsslam. De konkluderte med at å spise matvarer som er dyrket i jord hvor det spredd avløpsslam, ikke utgjør noen økt helserisiko.

Behov for oppdatering av regelverket

Avløpsslam er altså en viktig ressurs, men det er likevel en del utfordringer med dagens bruk av avløpsslam. Det er særlig et problem at den tradisjonelle bruken tilbakefører langt mer fosfor til jordbruksarealene, enn det er behov for. For mye fosfor på jordbruksarealer kan føre til forurensing av vassdrag, og fosfor er på sikt ansett som en begrenset ressurs, som man ikke bør sløse med.

Det er interesse hos næringen for å lage produkter som bedre ivaretar denne typen hensyn, og det er et mål for myndighetene å legge til rette for bruken av organiske og avfallsbaserte gjødselprodukter, samtidig som hensyn til miljø, mattrygghet, produktkvalitet og plante-, dyre- og folkehelse ivaretas. Dette skal sikres gjennom regelverket i gjødselvareforskriften.

Dagens regelverket er fra 2003 og myndighetene har konkludert med at det er behov for en modernisering, for å åpne for innovasjon og verdiskaping basert på resirkulerte produkter. Mattilsynet, Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet er derfor i ferd med gjøre endringer. Tydelige og forutsigbare produktkrav vil kunne tilrettelegge for bedre ressursutnyttelse og økt bruk av organisk og avfallsbasert materiale som gjødsel. 

Regelverk kan stå i veien for utvikling

1.september 2018 kom de første endringene som muliggjør omsetning av andre typer avløpsslamprodukter. De nye bestemmelsene er tilpasset en ny generasjon avløpsslam, der man videreutvikler slammet og lager gjødselprodukter utviklet med tanke på behovet plantene har for næringsstoffer. Den viktigste endringen er at bruk av denne typen produkter ikke må meldes til kommunen før bruk. Det vil gjøre det enklere for de som ønsker å videreutvikle avløpsslam til gjødselprodukter av høy kvalitet, å konkurrere med andre tilbydere av gjødsel til jordbruket.

– Med bioøkonomi og sirkulær økonomi vokser det fram nye produkter, nye verdikjeder og nye behandlings- og produksjonsmetoder. Det er ikke alltid regelverket har fleksibilitet med tanke på disse endringene, dermed kan regelverk stå i veien for den utviklingen som skjer. I noen tilfeller er det riktig, men i andre tilfeller legger regelverket unødige hindere i veien. Avløpsslambasert gjødsel er et eksempel på en situasjon hvor regelverket sto i veien for utvikling, sier Bøen.

Regelverket for avløpsslam var laget med tanke på den tradisjonelle bruken av avløpsslam, der man bruker store mengder på en gang. Jorden tilføres da så mye næringsstoffer og organisk materiale at det blir en risiko for at man kan få lokal forurensning av vassdrag og brønner. Dette er grunnen til at bruk av avløpsslam må meldes til kommunen før bruk.

Innovasjon forplikter

Stadig nye råvarer tas inn i gjødselproduksjon, som for eksempel avfall og biprodukter fra annen produksjon. Dette er råvarer som kan inneholde miljøgifter og andre helse- og miljøskadelige stoffer, og som kan ha et betydelig fosforinnhold. I utviklingen av nye produkter er det derfor viktig å alltid vurdere om det følger med skadelige stoffer, og hvordan man kan redusere overskuddet av fosfor og andre næringsstoffer som tilføres landbruket.

– De nye produktene som regelverket åpner for, skal brukes i små, årlige mengder og tilfører ikke mer næringsstoffer enn det plantene trenger. Det brukes altså på samme måte som mineralgjødsel. Dermed blir risiko for forurensning mer på nivå med mineralgjødsel, enn med tradisjonell bruk av avløpsslam, sier Bøen.

På denne måte legges det til rette for god ressursutnyttelse, det åpnes for innovasjon og verdiskaping basert på resirkulerte produkter, samtidig som man tar vare på produksjonsjorda og miljøet.