Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Trøndelag 2/2018

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Trøndelag er ute med et nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om den største Nato-øvelsen på norsk jord i fredstid som vil påvirke trøndersk landbruk i stor grad.

Trident Juncture 2018

Den største Nato-øvelsen på norsk jord i fredstid vil påvirke trøndersk landbruk i stor grad. 

Fylkesmannens landbruksavdeling vektlegger tilstrekkelig informasjon til næringsutøvere i landbruket. Fylkesmannen er særlig opptatt av å sikre rett oppgjør ved skader, herunder ta høyde for varige skader spesielt på dyrka mark og bringe inn tilstrekkelig landbruksfaglig kompetanse i vurderingene.

Oberst Warø, HV12 orienterer i Rennebuhallen.
Oberst Warø, HV12 orienterer i Rennebuhallen. Foto: Ivar Stokkan/Fylkesmannen i Trøndelag

Sammen med kommunene skal Fylkesmannen sørge for god samhandling og kommunikasjon mellom landbruket og øvingsledelsen.  Fylkesmannen har ellers en koordinerende rolle i vårt totalforsvar, og har ansvar for samordningen av alt beredskapsarbeid i fylket.

Landbruksavdelingen har deltatt på en rekke folkemøter i de mest berørte kommuner. Særlig stor aktivitet vil vi få i deler av Orkdal, Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Melhus og Holtålen i Trøndelag.

Godt oppmøte i Storstoggo» på Røros.
Godt oppmøte i "Storstoggo" på Røros. Foto: Tor M. Solem/Fylkesmannen i Trøndelag

Som ledd i å sikre god kommunikasjon hadde Fylkesmannen et planleggingsmøte i april hvor forsvaret ved HV 12 og faglaga i landbruket deltok. På dette grunnlag ble det utarbeida et faktaark  som bl.a. ble utsendt til kommunene.

Kontaktpersoner
Tor Morten Solem, fmtltms@fylkesmannen.no
Ivar Stokkan, fmtlist@fylkesmannen.no.

Matglede for barn og unge i Trøndelag – Matriket Midt

Interessen er stor blant kommunene i Trøndelag for å innføre skolemåltid. Fylkesmannen i Trøndelag har mottatt mange søknader fra skoler som vil ta del i satsingen.

Skolemåltid er et av flere fokusområder for 0-24 samarbeidet i Trøndelag, og kommunene har i egne prosjektsøknader skissert hvordan de ønsker å jobbe med dette framover.  

Prosjekt skolemåltid startet som et initiativ i Berlin tidligere i år, under Internasjonale Grüne Woche, da Fylkesmannen i samarbeid med Oi! Trøndersk mat og drikke inviterte samarbeidsparter i fylke og kommuner til regionsamling for å diskutere lokal mat og matopplevelser i det nye Trøndelag. Initiativet ble fulgt opp med et arbeidsseminar i juni, for skoleeiere og skoler i Trøndelag, og senere Trønderfrokost i Erkebispegården, der kommuneledelse og sentrale politikere ble invitert med.

Fra Ung Restaurant.
Fra Ung Restaurant. Foto: Wil Lee-Wright/Oi! Trøndersk mat og drikke as.

Målet er å få på plass piloter som kan bidra til å utvikle bærekraftige modeller for skolemåltid i grunnskolene i Trøndelag. Satsingen er et samarbeid mellom Fylkesmannens tre fagavdelinger innen landbruk, oppvekst- og velferd og helse- og omsorg.

Landbruksdirektør Tore Bjørkli ser meget positivt på det store engasjementet fra kommunene for skolemåltidet, og mener satsingen er viktig også i et landbruksperspektiv.

– Gjennom satsingen «matglede for barn og unge i Trøndelag» vil vi kunne styrke barn og unges forhold til regionens mangfoldige matproduksjon. Mat er næring og gode smaksopplevelser, men mat er også kultur, historie og tradisjon, påpeker Bjørkli. 

– Skolemåltidet gir oss mulighet til å vise barn og unge hva matproduksjon innebærer, fra jord til bord, og at det er en sammenheng mellom kulturlandskapet vi omgir oss med og maten vi spiser, sier Bjørkli.

Det er mange gode grunner for å innføre skolemat. De viktigste handler om bedre læringsmiljø, sosial utjamning og forebyggende helsearbeid. I «matglede for barn og unge i Trøndelag» vil barn og unges medvirkning være sentralt. I tillegg oppfordres det til bred forankring av de kommunale prosjektene, tverrfaglighet og lokalt perspektiv.

Kontaktperson: Liv Gystad, fmtllgy@fylkesmannen.no.

Utvikling av samarbeidsregioner på landbruk 

Fylkesmannens landbruksavdeling besøker regionrådene i Trøndelag for å promotere betydning av kommunesamarbeid innenfor landbruket.  

Fra 1. januar 2019 etableres ett nytt regionråd i Trøndelag, Midt- Trøndersk regionråd med 12 kommuner. Regionrådet skal gjennom samhandling være en aktiv pådriver og bidra til positiv utvikling i den midtre delen av Trøndelag. Regionrådet skal arbeide strategisk med samfunnsutvikling i regionen.

Tilsvarende regionråd er etablert for Orkdalsregionen, Trøndelag Sør, Fosen og Namdalsregionen. Fylkesmannen besøker alle regionrådene for å presisere at jord- og skogbruk er et konkret og viktig utviklingsområde å ta tak i for regionene.

Samarbeid innenfor samarbeidsregionene gjør det mulig for kommunene å være en aktiv tilrettelegger for utvikling av landbruket. Det legger grunnlaget for kommunene som utviklingsarena. 

Orientering for Midt -Trøndelag regionråd
Orientering for Midt -Trøndelag regionråd. Foto: Aage Berg/Innherred Skognettverk

Trøndelag er i endring

Trøndelag er i endring med ny Fylkesmann og ny fylkeskommune fra 1/1-2018. Vi går fra 48 til 37 kommuner fra 2020, det er endringer i kommunesamarbeid og regionråd, og det er store samarbeidsbehov mellom kommunene.

Med sammenslåing av til det nye Trøndelagsfylket er det store forventninger til å få til noe mer. Ikke minst i forhold til landbrukets bidrag til det grønne skiftet og utvikling av bioøkonomien. Dette kan vi ikke lykkes med uten at kommunene i Trøndelag er en aktiv driver innenfor jord- og skogbruk.

Innenfor skogbruket i Trøndelag er det gjennom mange år bygd opp samarbeid mellom kommunene gjennom skognettverk. Samarbeidet gir kommunene mulighet til å være en driver og tilrettelegger i utviklingsarbeidet.  Vi oppnår økt aktivitet og utvikling mellom regional- og kommunal forvaltning og næring.

Effektiv bruk av virkemidlene

Trøndelag er et stort fylke med mange kommuner. Mulighetene og utfordringene for å drive landbruksproduksjon er svært forskjellige i Trøndelag og kontrastene er store.

Utvikling av samarbeidsregioner i Trøndelag kan være et godt verktøy for å tilpasse virkemiddelbruken til de muligheter og utfordringer regionene har på landbruksområdet.

Fra 2020 overføres forvalteransvaret for skogsvegmidlene fra Fylkesmannen til kommunene. 

Kontaktperson: Tor Morten Solem, fmtltms@fylkesmannen.no.

Erfaringsutveksling mellom skognettverk

I Trøndelag har skognæring, skogeierlag og forvaltning etablert seks lokale skognettverk som til sammen dekker hele det nye fylket. Skognettverkene har ansatt skogpådrivere for å øke aktiviteten i skogbruket. Fylkesmannen bidrar økonomisk til disse prosjektene og vi har nå vært med å legge til rette for erfaringsutveksling mellom skogpådriverne. Skognettverkene fra sør besøkte nylig skognettverkene i nord, og motsatt.

På den første studieturen fra sør til nord besøkte delegasjonen papirmassefabrikken MM Karton Follacell i Follafoss og Skogplanteskolen på Kvatninga. MM Karton Follacell vurderer nå investeringer opp mot 100 mill kroner for å øke produksjonen med 30 prosent. Skogplanter Midt Norge har investert og tatt i bruk priklerobot i sin nye driftsbygning. Samtidig har Skogfrøverket etablert landets første skogplanteforedlingssenter på Kvatninga. Aktørene samarbeider godt med Skogselskapet som eier anlegget på Kvatninga. Skognettverkene presenterte ulike arbeidsformer, organisering, prosjekter og resultater av arbeidet for hverandre.

Skogpådriver Morten Lien.
Skogpådriver Morten Lien fra Gauldalsnettverket fortalte om markberedning, da skogpådriver Bjørn Arve Øvereng fra Namdal Skognettverk var på besøk. Foto: Rune Saursaunet/Fylkesmannen i Trøndelag

På den andre studieturen fra nord til sør var utvidet foryngelseskontroll og markberedning tema. Kommunene i Gauldalsområdet har befart samtlige hogster over 50 kubikk og kartlagt status på foryngelse. De skogeierne som ikke har plantet følges så opp etter ordinære rutiner. Det har vært mye å ta tak i, men arbeidet resulterer i at skogeierne sørger for planting.

Markberedningsaktivteten varierer stort mellom kommunene i Trøndelag. Tradisjon, foryngelsesforhold og tilgang til entreprenører påvirker aktiviteten. På studieturen fikk deltakerne befare flere markberedte bestand fra ulike årganger og diskutert muligheter og begrensninger, driftsteknikk og kostnader forbundet med markberedning.

I Trøndelag jobbes det nå hardt for å utvikle skogpådriversatsinga videre. Fylkesmannen mener skogpådriverne er et viktig verktøy for å øke aktiviteten i skogbruket. Vi ser så gode resultater av arbeidet at det er påkrevd at satsingen med skogpådrivere videreføres.

Kontaktperson: Rune Saursaunet, fmtlrsa@fylkesmannen.no. 

Økouka Trøndelag 2018- en økologisk aktivitets uke

Økouka har vært en årlig aktivitetsuke i Trøndelag siden 2011 og hensikten er å inspirere folk til å ta i bruk mer økologiske produkt og spre kunnskap om økologisk produksjon.

Fylkesmannen i Trøndelag arranger Økouka i samarbeid med ulike organisasjoner som Norsk landbruksrådgiving, flere bedrifter og frivillige organisasjoner bl.a. Økologisk Nord-Trøndelag og Oikos Sør-Trøndelag. Økouka er sammen med Trøndersk Matfestival en del av Økologisk foregangsfylke kjøtt og melk sitt arbeid for økt forbruk.

Logo Økouka.

Åpningsarrangementet skal dette året være på Vold gård i Trondheim 29. september. Dette skal være en dag i økologiens tegn med aktiviteter og hygge for både barn og voksne, dyrking, matglede, livet i jorda, innsekter, fermetering og musikk.  Under Økouka vil det være arrangement fordelt på mange steder i Trøndelag, fra Magerøya i sørvest til Jøa i nord. Det arrangeres matkurs, bakekurs, gourmetkvelder, høsttakkefester, bokkaféer, kokkekurs for amatørkokker, ost og vinkveld, åpen dag, åpen gård, inspirasjonsvandring i grønnsakshager og flere. Program for årets Økouke kan du lese her. Du kan også lese om Økouka på egen Facebook-side.

Godt i gang med arbeidet med Utvalde kulturlandskap

Trøndelag har etter at ordninga kom fått heile sju område  som utvalde kulturlandskap. Vi er svært fornøgde med at vi fekk med alle dei områda vi prioriterte ved utvidinga. 

Fire nye område

Vi er no inne i prosess med å lage forvaltningsplan for dei nye områda. Her har vi lagt opp til stor hjelp frå kommunane og folket i områda. Vi har hatt grendemøte, møter med kommuneadministrasjon, politisk leiing og kommunestyre Vi syns det er svært viktig å ha med oss politisk leiing og administrasjon, særleg sidan ordninga etter planen skal overførast til kommunane frå 2017. Den lokale samarbeidsgruppa for kvart område vil vi helst at ordføraren skal leia.

Med fire nye område på to år er det mykje arbeid, men med god hjelp frå kommunane og lokale eldsjeler og ved at vi hos fylkesmannen har delt arbeidet på tre personar så har vi fått det til utan at det har gått så mykje ut over andre oppgåver som og må gjerast.

Ein del av utvald kulturlandskapsgjengen frå Trøndelag på samling på Leka Utvalde kulturlandskap
Ein del av utvald kulturlandskapsgjengen frå Trøndelag på samling på Leka Utvalde kulturlandskap. Foto: Kari Kolle /Fylkesmannen i Trøndelag

Vil læra av kvarandre

I juni hadde vi samling på Skei i Leka for alle utvalde kulturlandskap i Trøndelag. Her samlast over 30 personar frå alle områda til to dagar for fagforedrag, erfaringsutveksling og inspirasjon. Samlinga vart vellukka og det er alt bestemt at vi vil få til liknande samling neste år.

Vi hadde og ein  delegasjon på 13 personar på den nasjonale UKL-samlinga i Bodø i slutten av august, ei samling vi syns vart bra. Det er tydeleg at dette er ei satsing med stor velvilje frå høgste politisk nivå innom både landbruk og miljø. 

Kontaktperson:  Anders Mona, fmtlamo@fylkesmannen.no.

Avlingene i Trøndelag tok seg opp mot slutten av sesongen

Regnet i august satte fart i grasveksten igjen. Avlingene i fylket ble jevnt over bedre enn mange fryktet på forsommeren.

Det  kom betydelig mindre nedbør enn normalt i Trøndelag første del av vekstsesongen, og  nedbøren som kom var lokal. Dette ga store lokale variasjoner i vekst og avling innen den enkelte kommune og i Fylket. I sørdelen av Trøndelag, Oppdal, Rennebu og Røros, var det ekstremt tørt. Det kom etter hvert noe nedbør uti vekstsesongen, dette ga vekst også i de tørreste områdene. Enkelte av kystområdene var preget av en del overvintringsskader.

Første slåtten ble dårlig i store deler av fylket, men en andreslått og en god tredjeslått retter opp mye av dette. Jordtype har også vært avgjørende for avlingsmengden. NLR anbefaler at det er mulig å ta en tredjeslått fram til utgangen av september. Sandjord som kommer dårligst ut.

Avlingene i Trøndelag tok seg opp mot slutten av sesongen.
Avlingene i Trøndelag tok seg opp mot slutten av sesongen. Foto: Anstein Lyngstad/Fylkesmannen i Trøndelag

Høstinga av korn er så godt som ferdig og det meldes om avlinger opp mot et normalår. Men også for korn er det lokale forskjeller. Grønnsakproduksjonen er stort sett blitt berget ved hjelp av stor innsats med vatning. Det er meldt om noe avlingssvikt på gulrot, som normalt ikke vannes. Her har det vært problem med oppspiring.

Tidligpoteten har gitt normal avling, og graveprøver viser at avlingsmengde på  lagringspotet også blir bra. For jordbær og bringebær har det også stort sett vært en bra sesong. De fleste produsentene har vatningsanlegg.

Generelt bra honningproduksjon i fylket, men lokale variasjoner. Lyngtrekket på Flatanger var dårlig, mens det på Hitra var bra.

NLR informerer om at det er presset halm fra omtrent 70 prosent av kornarealet i fylket. Dette har gitt 0,8-0,9 halmballer på 250 kg tørr vare pr da.

Kontaktperson: Anstein Lyngstad, fmtlaly@fylkesmannen.no.