Jordbrukets krav

Forsell viser til at årets forhandlinger har et krevende bakteppe med ekstremværet i 2018, markeder i ubalanse og kostnadsvekst. 

– Tørken i 2018 satte norsk jordbruk i en historisk krisesituasjon, som har hatt, og fortsatt har, betydelige konsekvenser. I tillegg stagnerer etterspørselen for flere viktige jordbruksvarer, noe som bidrar til at flere markeder fortsatt er i ubalanse, kostnadsveksten er økende, mens produktivitetsveksten faller. Dette gjør at jordbrukets egen løfteevne til å øke inntektene gjennom økt salg til høyere priser er sterkt svekket, som forslaget om å øke prisene med kun 250 millioner kroner,  som finansierer bare 13 prosent av kravet, sier Leif Forsell.

– Det er derfor en klar svakhet ved kravet at det er en mangelfull sammenheng mellom jordbrukets inntektsambisjoner og sektorens egen evne til å realisere inntektsmuligheter. Jeg har også merket meg at jordbruket i år ikke har lagt inn noen beregningsmessig forutsetning om bedring av markedsbalansen, slik vi var enige om i fjor, fastslår Forsell.

– Det er i seg selv hverken ønskelig eller heldig å gjøre jordbruket mer avhengig av budsjettmidler. Selv om Norge er godt rustet til å møte framtida, vil vi få behov for sterkere prioriteringer i framtidige statsbudsjett. Det er økonomiske rammebetingelser og realiteter som også jordbruket må forholde seg til, sier statens forhandlingsleder.

Forsell sier det er naturlig og positivt at jordbruket i kravet prioriterer økonomien i kornproduksjon og grøntsektoren, og også kommer med en egen vekst- og innovasjonspakke. Samtidig sier han at i lys av den landbrukspolitiske debatten, er det likevel bemerkelsesverdig at jordbruket velger å "trylle bort" kostnadseffekten av økte kornpriser på kraftfôrprisen, ved å bruke budsjettmidler.

• Se jordbrukets krav hos Norges Bondelag

Staten vil etter planen legge fram sitt tilbud fredag den 7. mai. Forhandlingene skal være avsluttet før 17. mai.