Fylkesnytt fra Agder 1/2019

• Gode driftsforhold og høy aktivitet i skogbruket
• Arbeidet med fôrkrisen og erstatning for avlingssvikt
• Lokal mat og urbant landbruk i vinden 
• Stor interesse for fornybar energi på gården

Gode driftsforhold og høy aktivitet i skogbruket

Det har blitt en god start på årets avvirkningssesong med fine driftsforhold både i desember og januar. Manuell hogst, stammedrift med traktor og vinsj har igjen blitt et vanlig syn i Agderskogene.

I 2018 ble det satt ny avvirkningsrekord i Norge. I Agderfylkene var også hogsten på et høyt nivå. Det ble ny klar historisk bestenotering for Vest-Agder med 362 014 m³. I Aust-Agder må vi tilbake til det mest intensive året i barkbillekrigen, 1981, for å komme høyere enn de to siste årsresultatene. Den gangen lå hogsten på hele 535 336 m³ mot 430 570 m³ i 2018. Samlet når Agderfylkene nesten 793 000 m³. Alle tall er fra skogfondsregnskapet og gjelder industrivirke av gran, furu, bjørk og vedtømmer for salg. Uten ekstremvær med store snømengder og sommertørke med driftsstans kunne resultatet for 2018 blitt enda høyere.

Tømmerprisene fikk en betydelig økning også gjennom 2018. Gjennomsnittet steg med 45 kroner pr. kubikkmeter fra året før. Dette har resultert i en betydelig bedret lønnsomhet for næringa. Vi ser ny optimisme.

Et karakteristisk trekk ved denne optimismen er at skogeiers egeninnsats ved hjelp av en velprøvet driftsteknikk med helstammedrift, traktor og vinsj igjen er å se i skogbygdene. Det har vært spesielt framtredende nå ved inngangen til en ny vintersesong med gode forhold. Denne driftsmetoden står for et betydelig avvirkningsvolum i landsdelen. Anslagsvis ble det hogd ca. 80 000 m³ gjennom AT Skog i 2018. Det meste av volumet var i Agderfylkene. Vi forventer et høyere kvantum i år. Regionen har lange tradisjoner fra 60-, 70- og 80-tallet med manuell hogst og helstammedrift i kombinasjon med mobile kappeanlegg. Det var her helmekaniseringen kom sist i skogstrøkene av landet. Selv første halvdel av 1990-tallet hadde enkelte av de tunge skogkommunene opp mot 80 prosent av årskvantumet sitt med denne driftsformen. Innen årtusenskiftet var mekaniseringsgraden på Agder tilsvarende resten av landet. Nå er driftsformen i bruk igjen. Ikke som konkurrent, men som et viktig supplement i en periode avvirkningen går på høygir og all kapasitet er utnyttet.

Disse helstammedriftene med relativt lette traktorer og vinsj har sine skogskjøtselsmessige fordeler. En får tak i marginalkvanta og brattlendt skog som gir bedre og mere hensiktsmessig arrondering av hogstene. Størrelsen på driftene er langt mindre. Som en følge av at driftene er konsentrert til vinterhalvåret og at metoden generelt er skånsom mot underlaget, unngås både sporskader og kostnadene med dem. I tillegg er den ideell for å få tatt ut frøtrær til rett tid etter frøtrestillingshogster.

Vi håper lønnsomheten i skogbruket fortsetter å utvikle seg i positiv retning. Det vil gi bedre grunnlag for å opprettholde egeninnsats og driftsmetode.

Arbeidet med fôrkrisen og erstatning for avlingssvikt

I Agder-fylkene kom det inn til sammen 1036 søknader om erstatning for avlingssvikt, og det er nå utbetalt ca. 150 millioner kroner i erstatning. Utbetalingene har lagt på rundt 150 000 kroner i snitt per søker.

I juni tok Fylkesmannen i Agder initiativet til å samle landbruksnæringa til møter angående fôrkrisa. I løpet av sommeren/høsten 2018 møttes gruppen tre ganger på Fylkeshuset i Kristiansand. Det ble i etterkant av møtene lagt ut samsvarende informasjon på nettsidene til Fylkesmannen og organisasjonene. Felleskjøpet, NLR, Tine og Bondelaget var blant aktørene som var med på disse møtene. Vi ser at Fylkesmannen har hatt en viktig rolle som koordinatorer i den spesielle situasjonen vi hadde i sommer.

I avlingssviktordningen forbereder kommunene sakene, og Fylkesmannen gjør vedtak. I begynnelsen av august ble det dannet en gruppe på seks personer som skulle jobbe med avlingssvikt hos Fylkesmannen i Agder. Fem av oss skulle hovedsakelig behandle sakene som gjaldt «grovfôr med husdyr», og vi fordelte kommunene mellom oss. Én person ble satt til å kun arbeide med søknader innen salgsproduksjoner.

I månedsskiftet august/september samlet Fylkesmannen kommunene til informasjonsmøter, der vi bl.a. gjennomgikk erstatningsordningens regelverk, tabellene i søknadsskjema og utfylling av beitelogg. Saksbehandlerne hos Fylkesmannen har også hatt tett dialog med kommunene per e-post og telefon.

Frem til satsen for grovfôr ble endret i slutten av oktober, behandlet Fylkesmannen i Agder 131 forskuddssøknader og utbetalte ca. 15,6 millioner kroner. Da satsen ble endret, kunne vi begynne å sluttbehandle søknadene og satte inn støtet for å få ferdigbehandlet flest mulig søknader før jul. Før året var omme ble det behandlet 884 saker i Agder, og alle søknader i kategorien «grovfôr med husdyr», som hadde kommet inn til Fylkesmannen fra kommunene, var ferdigbehandlet.

Lokal mat og urbant landbruk i vinden

Forberedelsene til et nytt «Mat i sentrum» på torvet i Kristiansand er i full gang. Fjorårets arrangement, som samla mellom 10 000–15 000 mennesker, har gitt mersmak til så vel arrangører som deltakere. I år blir arrangementet lørdag 31. august.

Bondens marked blir på torvet sammen andre lokalmatprodusenter for å tilby sine varer til byens innbyggere. Elever ved Søgne videregående skole forbereder dyrking av grønnsaker som elever fra kokkelinja ved Tangen videregående skole skal tilberede smakfulle retter av.

Det jobbes videre med en avdeling der de besøkende skal få kunnskap om «fra jord til bord» der andelslandbruk, landbruksskolen og andre skal synliggjøre dette temaet. Wergelandsparken skal også tas i bruk, denne gangen til «landbruk mer enn mat», der blant andre Inn på tunet skal få presentere seg.

Fra landsdelen kan vi videre melde at REKO-ringen Kristiansand passerte 10 000 følgere på i januar. Dersom hver følger utgjør 2,5 munner som skal mettes, vet rundt 25 prosent av Kristiansands befolkning hva REKO-ringen er. Og bestilling av lokal mat via Facebook er tilgjengelig for svært mange. Det er i tillegg fire andre REKO-ringer på Agder i skrivende stund.

Siste lørdag i januar vart deltakere fra de fem andelslandbrukene samlet til erfaringsutveksling og planlegging for en ny sesong. Vi er flere som gleder oss til våren!

Stor interesse for fornybar energi på gården

Det var mange som ville på kurs og se på energiløsningene som er valgt på Tvedestrand og Åmli videregående skole, avdeling Holt. Deltagerne fikk se anlegg for flisfyring, solcelle og biogass.

I forbindelse bygging av nytt fjøs valgte skolen og eier fylkeskommunen fremtidsretta og innovative løsninger for energiforsyning til alle skolens bygg med både biogass, fliskjel og solceller med batterilagring av overskuddsstrøm. Dette er ikke bare et viktig skritt på fylkeskommunens vei mot lavutslippssamfunnet. Det er også en del av skolens undervisningsarena og ikke minst utstillingsvindu og arena for eksterne besøk og kurs.

Professor Rune Bakke ved Universitet i Sør-Øst Norge var første innleder på kurset, og han fortalte om prinsippene ved biogass og mulighetene dette gir for landbruket. I følge professoren er mulighetene mange. Biogass kan bli en viktig andel av fremtidens energimiks og et viktig bidrag til å redusere metanutslippene fra landbruket. Innledningen ble etterfulgt av en befaring av skolens biogassreaktor og systemene tilknyttet dette. Biogassen skal brukes til å varme skolens bygg.

Fliskjelen vil, i likhet med biogassen, bidra med oppvarming av vann og bygg på skolen. Geir Skjevrak fra Bygland varmesentral gikk gjennom utfordringene og hva man må tenke på ved planlegging av varmeanlegg. Logistikk, plassering av anlegg og fliskvalitet var noen av de aspektene som Skjevrak delte erfaringer om. Han sa også at man må ha et varmebehov av en viss størrelse for å velge fliskjel fremfor vedkjel.

Bjørn Jensen fra Nedig orienterte om skolens solstrømanlegg og hva man bør velge. Han poengterte at riktig dimensjonering av anlegget er viktig. Dagens strømpriser gjør det lite lønnsomt å selge strøm på spotmarkedet, man må bruke strømmen selv for å oppnå det beste økonomiske resultatet. Videre sa Jensen at prisene på batterier foreløpig er for dyre til at det økonomisk lønnsomt å investere i batterilagring, men at dette kan endre seg. 

Totalt var det mer enn 50 deltagere på kurset som ble arrangert 5. desember av Fylkesmannen i Agder i samarbeid med lokale bonde- og skogeierlag, Innovasjon Norge og fylkeskommunen.