Fylkesnytt fra Vestfold og Telemark 1/2019

• Foregangsfylke-satsingen i økologisk landbruk er avsluttet
• Bekymringsmelding: Tørkestresset skog etter sommeren 2018
• Hogst og skogsvegbygging i Telemark 2018
• Tre finalister fra Vestfold og Telemark deltok i konkurransen «Det Norske Måltid 2018»
• Flatbrødprodusent inn i selvbetjeningsbutikk
• Skjærgården gartneri dyrker mikrolivet i jorda
• Nytt lokalmatprodukt fra Vestfold

Foregangsfylke-satsingen i økologisk landbruk er avsluttet

Fylkesmannen i Vestfold har vært ansvarlig for Foregangsfylke økologiske grønnsaker og potet – produksjon og marked siden 2009. Fra 2014 fikk foregangsfylkene et nasjonalt ansvar. Vi har fulgt produktene gjennom verdikjedene ut til forbruker. Vårt prosjekt hadde følgende slagord: Kunnskap i produksjon - kommunikasjon i marked.

Flere av de nye grønnsakprodusentene er rekruttert gjennom foregangsfylkenes arbeid og etterspørselen etter norske økologiske landbruksprodukter er økende. Likevel oppgir mange grønnsak- og potetdyrkere at det er markedet som er mest utfordrende, ikke selve produksjonen.

Arealet av grønnsaker har i perioden 2009 til 2018 økt med ca. 700 daa. Tilsvarende har potetarealet gått noe ned. Selv om omsetningen av økologiske grønnsaker og poteter øker, skjer antakelig dette av andelen importert vare. Vi venter på en bedre statistikk over norsk og importert mat til dagligvaremarkedet. Lokalmatomsetningen i dagligvaremarkedet er i sterk vekst og en stor del av lokalmaten er økologisk. Det er derfor grunn til å være optimistisk til utviklingen av økologisk mat fremover. Økt kunnskap om sesongbasert produksjon i HoReCa, (hotell, restaurant og catering markedet) vil kunne øke forbruket av norske grønnsaker og poteter.

• Last ned Sesongkalender

Vi har samarbeidet med Norsk landbruksrådgiving med rådgiving og kompetanseheving i prosjektet. Vår modell har vært å samarbeide med lokal rådgivingsenhet slik at spisskompetanse blir overført. Det er også laget dyrkingsveiledninger og kursopplegg slik at kunnskapen deles www.nlr.no. Økologisk landbruk og foregangsfylkene har en viktig spydspissfunksjon og mye av utviklingen i øvrig grønnsak- og potetproduksjon skyldes nyskaping ledet av økologisk produksjon. Eksempler på dette er bruk av insektnett, bruk av falsk såbed, innstilling av radrenserutstyr og innføring av lukeroboter.

Nabosamarbeid med vekstskifte er avgjørende for å øke produksjonen av økologiske grønnsaker i Norge. Det er særlig samarbeid med økologiske melkeprodusenter og andre med eng i vekstskiftet, som vil gi fordeler innen agronomi generelt og plantevern spesielt. Vi har laget en kartløsning som kan være til hjelp for å se hvor de ulike planteproduksjonene er i Norge.

• Se kartene som viser arealer for produksjoner av økologisk korn, gras, poteter, grønnsaker, frukt og bær

NLR Økologisk har overtatt ansvaret for videreføring av rådgiverkompetansen på økologiske grønnsaker og potet. Debio Info har ansvaret for storhusholdning og det arbeides med oppfølgingen av Nasjonal strategi for økologisk landbruk, der flere av erfaringene fra foregangsfylke satsingen er skissert.

Kontaktperson:
Kari Mette Holm, tlf. 33372367 / 997 44 2016, fmvekmh@fylkesmannen.no.

Bekymringsmelding: Tørkestresset skog etter sommeren 2018

Fylkesmannen i Vestfold og Telemark har mottatt flere meldinger om produksjonsskog hvor tørkeskader etter sommeren blir mer og mer synlige. Skogsentreprenører som utfører hogstoppdrag for skogeierandelslagene erfarer at sunnheten i mange skogbestand er langt dårligere enn tidligere år. Skadene er tydelige spesielt i kantsoner mot tidligere hogstflater. Også i velskjøttede gode bestand som etter alderen ikke er hogstmodne, forekommer skader.

Skadene som meldes inn dreier seg både om misfargede trær og trær som tilsynelatende er grønne og friske, men hvor barken høyt oppe på stammen er i ferd med å falle av.

Fylkesmannen vil oppfordre skogeiere, kommuner og skogeierandelslag til å følge med på utviklingen utover våren og sommeren. Frykten er kraftig oppformering av barkbiller som følge av tørkestresset skog. Det siste vi ønsker oss er en ny barkbilleoppblomstring slik vi hadde på slutten av 1970-tallet. Som forebyggende tiltak, kan det bli nødvendig å øke hogstaktiviteten eller omprioritere avvirkningen til områder hvor tørkeskadene viser seg å være størst.

Kontaktperson:
Knut Ivar Løken, tlf. 33372358 / 916 74 286, fmvekil@fylkesmannen.no

Hogst og skogsvegbygging i Telemark 2018

Hogst

Driftsforholdene for tømmerhogst i 2018 var for Telemark preget av store snømengder om vinteren som raskt gikk over i tørke og skogbrannfare store deler av sommersesongen. Mye snø gav god bæreevne for skogsmaskiner i terrenget, men framkommelighet i dyp snø og felling av trær ble arbeidskrevende. Utover sommeren førte etter hvert ekstrem skogbrannfare til driftsstans for hogstmaskiner, evt. flytting til områder med tilstrekkelig markfuktighet for gjennomføring av skogsdrifter. Men til tross for utfordringer for skogbruket, ble det gjennomført hogst mengde på nivå med fjoråret.

Det ble hogd mer enn 0,7 millioner kubikkmeter tømmer i Telemark i 2018, nærmere bestemt 701 205 kubikk ifølge statistikk fra skogfondsregisteret. I denne hogsten er det tatt med hogst av gran, furu, bjørk og vedtømmer for salg.

Bruttoverdien av tømmerhogsten inkl. vedtømmer o.a. virke for salg o.a. er samlet på kr 265 millioner kroner. Tilsvarende verdi av tømmerhogsten for fjoråret var på 236 millioner kroner. Gjennomsnittlig virkespris for alt tømmersalg har økt med 42 kroner pr. kubikkmeter fra fjoråret, en økning på 12 prosent økning.

Skogsveier

Telemark har et omfattende skogsbilveinett på nærmere 5 000 km, og det er stor virksomhet med ombygging av dette skogsveinettet. I tillegg bygges jevnlig ut nye skogsbilveier for utbedring av avkjørselsforhold og leveringsforhold, samt enkelte skogsområder uten veidekning som tidligere er drevet med traktordrifter o.a. Det ble i 2018 bygd ferdig 11,6 km nye skogsbilveier og ombygd 25,6 km skogsbilveier.

Som for tømmerhogst, førte skogbrannfaren til at veibyggingen i mange tilfeller ble stoppet og utsatt til utover høsten på grunn av fare for gnister og antenning av skog. Men på tross av dette, har veibyggingen blitt gjennomført på et normalt nivå sammenlignet med de senere år. Økende mengde regnskyll og flom, intensivert tømmerbiltransport, helårs bruk av skogsveiene og behov for å bygge mest mulig vedlikeholdsfrie veier, har bidratt til fokus på byggekvaliteten.

Nye skogsbilveier
Nye skogsbilveier bygges nå i stor grad med sprengt fjell som forsterkingslag og bærelag og knust fjell til slitelag. Byggekostnad i 2018 var på 955 kroner pr. meter inkludert bruer. Kostnad for ferdig bygde nye skogsbilveier var på samlet 11,6 millioner kroner i 2018. Byggekostnaden pr meter har vært i utvikling de senere år på grunn av økt byggekvalitet med sprengt og knust fjell og i mindre grad bruk av naturgrus og stedegne masser.

Ombygde skogsbilveier
Skogsbilveinettet i Telemark er i mange områder rimelig godt utbygd og det ombygges årlig 4 -5 ganger mer skogsbilveier enn det bygges nye. Det ble ombygd 25,6 km skogsbilveier i 2018 til en kostnad på 9,5 millioner kroner. Ombygging av skogsbilveier skjer i økende grad ved utskifting av svake masser og forsterking av underbygning med blokk og stein fra sprengt fjell fra paller langs veitraseen og påkjøring av knust fjell til bære- og avretnings- og slitelag. Dette er som for nyanlegg av vesentlig betydning for å gi varige veier, med lave framtidige vedlikeholdskostnader og med høy motstandsdyktighet mot regn og flom.

Kontaktperson:
Per Kristoffersen, tlf: 35586257 / 959 71 540, fmtepkr@fylkesmannen.no

Tre finalister fra Vestfold og Telemark deltok i konkurransen «Det Norske Måltid 2018»

Vi er stolte av å kunne presentere de tre flotte finalistene våre som deltok i konkurransen Det Norske Måltid helga 11.-13. januar 2019. Som presentasjonene under viser, har produsentene også mange andre jern i ilden. Dessverre ble det ikke dratt hjem noen seier i denne runden, men vi gleder oss til å følge utviklingen hos produsentene i tida som kommer.

Flatbrødprodusent inn i selvbetjeningsbutikk

Flatbrødprodusenten Skreppa AS ble etablert i 2001 og driver den dag i dag aktivt med flere ansatte. Bedriften er spesielt kjent for sitt flatbrød som gjerne kalles Morgedalsbrau. Det er det grove melet og det gode smøret som gir flatbrødet den spesielle smaken. Og smaken skiller seg såpass ut at Morgedalsbrau ble nominert til finalen innen kategorien «Årets Bakst» i konkurransen til Det Norske Måltid 2019. Fra før har Skreppa AS har fått Telemarks BU-pris, Lokalmatprisen Telemark 2013 og Spesialitetmerket i 2010.

Salgssjef Inger Marie Bakås i Skreppa er nå også ansatt i Hegna Landhandel. Dette er en spesiell butikk fordi den er selvbetjent. Midt mellom Bø og Seljord langsmed RV36 ligger butikken i tilknytning til Hegna camping. Denne veien har stor trafikk og siden oppstart i midten av 2018, er det nå mange som stopper og handler her. Fra åpningsdagen har butikken hatt et system for legitimasjon og fingeravtrykk for aldersbetingende varer. Butikken er uprofilert og ligger inn under Norges Gruppen, men har en klar lokalmatprofil. Oster og pizzabunner fra Lega, brød fra Aasmundsen bakeri, eplesaft fra Epleblomsten, honning, bær og syltetøy fra Lien gård for å nevne noen. Og selvsagt Morgedalsbrau og tyttebærrømme fra Skreppa AS. Butikken har også flere produkter fra nettverket Eventyrsmak i Buskerud.

Og mer skal det bli. «Vi har også tanker og planer om å være et utstillingsvindu for lokalmatprodukter fra Telemark», sier Inger Marie Bakås. Så vi kan nok vente oss mer framover fra Skreppa AS og Hegna Landhandel. 

Kontaktperson:
Bob Gottschal, tlf. 35586270 / 986 35 015, fmtebgo@fylkesmannen.no

Skjærgården gartneri dyrker mikrolivet i jorda

Eiere og gartnere på Skjærgården er Kristin Stenersen og Bjørge Madsen. På Skjærgården er de svært opptatt av jordkvaliteten og er en foregangsbedrift i landbruket i å bruke mye tid og ressurser på å øke kvaliteten på matjorda. Det er mikrolivet som dyrkes og stelles for å få sterke og friske planter slik at behovet for kjemisk plantevern blir redusert. Metodene de bruker er kompostering av planteavfall sammen med husdyrgjødsel og utstrakt bruk av plantedekke/fangvekster. Skjærgården er også pionerer på bruk av biokull for karbonfangst. Kristin og Bjørge dyrker vårløk, Skjærgårdsløk, og urter på friland og prøver også ut nyere kulturer som spiselige blomster og meloner.  Skjærgårdsløk er tildelt Spesialitetstmerket. Produktene fra Skjærgården selges i dagligvarebutikker i hele landet.

Skjærgården gartneri er tidligere BU prisvinnere i Vestfold. De ble tildelt Menys Matskattstipend i 2016 og fikk Gartnerhallens Innovasjonspris i 2018.  I januar i år deltok de med timian i finalen av Det Norske Måltid i kategorien «Årets det grønne – naturell»

Kontaktperson:
Kari Mette Holm, tlf. 33372367 / 997 44 2016, fmvekmh@fylkesmannen.no

Nytt lokalmatprodukt fra Vestfold

Råstad Foods er en lokal bedrift i Vestfold drevet av Heidi Råstad. Heidi produserer kombucha, et fermentert produkt med basis i te som kan brukes som erstatning for annen leskedrikk. Kombucha inneholder snille bakterier som kan bidra til å holde tarmfloraen i balanse og forbedre immunforsvaret. Drikken tilbys i tre ulike smaker: Bringebær, ingefær og rabarbra/jordbær. Bringebærkombucha er laget på lokale bringebær i Vestfold. Råstad Kombucha har produksjonslokaler i Tønsberg og produktene selges i utvalgte butikker og spisesteder i hele landet. I årets finale av Det Norske Måltid deltok Heidi med Råstad Kombucha Bringebær i kategorien «Årets Godbit».

Kontaktperson:
Kari Mette Holm, tlf. 33372367 / 997 44 2016, fmvekmh@fylkesmannen.no.