En million kroner til Plantetraktatens fond

Norges årlige bidrag til Fondet for fordelsdeling tilsvarer 0,1 prosent av verdien av såvarer omsatt  i jordbruket i Norge. Norsk landbruk takker slik for innsatsen som utføres av bønder i utviklingsland i å ta vare på plantemangfoldet.

– Småbønder, spesielt kvinner i Afrika, er viktige forvaltere av vår genetiske rikdom, sier Olaug Bollestad. – Småbøndene trenger et mangfold av sorter og arter for å gi bedre avlinger når været blir uforutsigbart og nye plantesykdommer og andre skadegjørere dukker opp. Samtidig gir en mer mangfoldig produksjon bedre ernæring for bonden sjøl og hennes familie, sier landbruks- og matminister Bollestad. 

Genressurser er basisen for all matproduksjon, og bevares både i genbanker og i bondens åker. Gjennom Svalbard Globale frøhvelv tilbyr Norge sikkerhetslagring av frø fra all verdens genbanker. I tillegg støtter Norge aktivt Den internasjonale plantetraktaten og gir årlig et bidrag til Fondet for fordelsdeling.

Det er et internasjonalt ansvar å anerkjenne bønders bidrag til den genetiske rikdommen. Norge leder sammen med India en ekspertgruppe som ser på hvordan bønders rettigheter kan styrkes.

• Les mer om arbeidet 

Den internasjonale plantetraktaten har opprettet et multilateralt system for å sikre tilgang på bestemte vilkår til de unike variasjonene innen våre viktigste matplanter. Både obligatoriske og frivillige bidrag gis til Fondet for utbyttedeling, som finansierer prosjekt og tiltak som bevarer plantegenetiske ressurser blant bønder i utviklingsland. Plantetraktaten trådte i kraft i 2004, og den fjerde prosjektrunden med midler fra fondet for fordelsdeling pågår nå. Det neste partsmøtet under traktaten vil finne sted i Roma 11.-16.november i år. 

Betydningen av å øke biomangfold i matproduksjonen er også anerkjent i regjeringas handlingsplan for å bekjempe sult. Planen vil bl.a. styrke forvaltningen av genetiske diversitet av kulturplanter lokalt, nasjonalt og globalt; øke småskalaprodusenters kunnskap om og tilgang til større mangfold av sorter og arter; og styrke planteforedling lokalt og nasjonalt. Traktaten og Fondet for fordelsdeling er viktige for å få til dette. 

FNs bærekraftsmål  FNs 17 bærekraftsmål fram mot 2030 ble vedtatt av Høynivåforumet for bærekraftig utvikling som ble avholdt under FNs Generalforsamling i september 2015. Målene er universelle og gjelder for alle land, også Norge. Som ett av de første land skal Norge rapportere til FN om hvordan vi følger opp bærekraftsmålene. Landbruks- og matdepartementet har koordineringsansvaret for FNs bærekraftsmål nr 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk.