Fylkesnytt fra Innlandet 3/2019

• Støtte til forskning og faglig informasjon om beitebruk 
• Inspirasjonstur til Helgøya utvalgte kulturlandskap
• Innlandets første felles regionale bygdeutviklingsprogram
• Ett grønt skifte: Jordan på Flisa vil erstatte plast med bjørk! 
• Gjeninnføring av bjørk som industrielt råstoff i Norge 
• Regionsamlinger skog for kommuner i Innlandet 
• Innlandsskogbruket i tall

Støtte til forskning og faglig informasjon om beitebruk 

Futgraze

Forskningsprosjektet Mot ei framtid for utmarksbeitet (Futgraze) har fått støtte fra Fylkesmannen i Innlandet. Prosjektet ser nærmere på forvaltingen og bruken av beiteområdene som er blitt mer komplisert på grunn av strukturendringer i jordbruket, økt arealpress og kommersialisering av utmarka.

Prosjektet eies av NIBIO - Norsk Institutt for Bioøkonomi - og omfatter flere landsdeler. Formålet er å bidra til å redusere konfliktnivået mellom beitebrukerne så vel som mellom beitebruk og annen bruk av utmarka, for å sikre bedre utnytting av beiteressursene i den norske utmarka. Gjennom å studere ulike beiteområder med ulik organisering og ulik type eierskap vil prosjektet identifisere «beste praksis» og finne bedre og mulige alternative måter å organisere, drifte og forvalte beiteområder på.

Oppland og Hedmark er store beitefylker med mye sau og storfe på utmarksbeite. I Oppland er spesielt sauenæringa godt organisert. Oppslutningen om beitelaga er god, og vel 95 prosent av all sau som slippes på utmarksbeite tilhører et beitelag. Om lag 90 prosent av alle saueprodusenter i Oppland er medlem av et beitelag. Hedmark har også god oppslutning om beitelag. I Hedmark har det imidlertid vært en viss nedgang i antall sau på utmarksbeite i perioden 1995-2016. Nedgangen er størst i områder prioritert til rovvilt. Grue, Åsnes, Våler, Elverum og Trysil kommuner startet i 2016 et toårig prosjekt om sauekjøttproduksjon på innmark.

Dronevakt

Ruralis-prosjektet Dronevakt har fått bekreftelse på medfinansiering fra Fylkesmannen i Innlandet. Hovedfinansiering fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri er ikke avgjort ennå.

Prosjektets hovedmål er å vurdere potensialet for utvikling av et dronebasert system for sporing, beskyttelse og styring av sau på beite i norsk utmark. Utfordringene med tap av husdyr på utmarksbeite er betydelige.  Fylkesmannen ser det som viktig å kunne utvikle og ta i bruk ny teknologi/nye muligheter som en ser åpner seg.

Fagmøte om beiterett og gjerding

Årets beitesesong er så vidt begynt, og derfor er temaet beiterett og gjerding svært aktuelt akkurat nå. I hver beitesesong dukker det opp både spørsmål og uenighet om beiteretter og om gjerding. Fylkesmannen i Innlandet var medarrangør i et fagmøte om beiterett og gjerding i Nord-Fron kommune 5. juni. Over 60 personer møtte opp for å høre på foredragsholder advokat Anders Gustav Bjørnsen. Det var hovedsakelig husdyrbrukere som kom på møtet, men også noen hytteeiere møtte opp. Mange hadde spørsmål om temaet.

Kontakt:
Torgeir Onsrud, tlf.: 61266146 / 48267809, fmopton@fylkesmannen.no

Inspirasjonstur til Helgøya utvalgte kulturlandskap

I slutten av mai fikk det utvalgte kulturlandskapet Helgøya i Ringsaker besøk av fire grunneiere og en kommuneansatt fra Gran, som også er kandidat til å få et utvalgt kulturlandskap i 2020. Representantene fra Gran og fra Fylkesmannen og fylkeskommunen fikk møte to av de lokale gardbrukerne i arbeidsgruppa for UKL Helgøya og besøkte noen av de flotte besøksmålene på øya. Rundturen startet hos Erik Langseth på Raknerud, som har rensket opp en gammel gardsdam på et beiteområde like ved fylkesvegen. Dammen er et fint blikkfang og bidrar til variasjon og biologisk mangfold i jordbrukslandskapet. Så gikk ferden videre til Skafferiet på Hovinsholm der det ble servert en delikat lunsj basert på egne økologiske griser og rabarbra. Gründer og bygdeentusiast Charlotte Sveinsen fortalte om prosessen fram til det som har blitt et landskjent besøksmål. Ved oppstarten ble årsbudsjettet oppfylt allerede den første helga det var åpent, og siden har folk valfartet fra hele landet for å oppsøke bygdeidyllen på Helgøya.

Etter lunsj besøkte gruppa naturreservatet og turområdet i Bergevika, der store, gamle ovner for kalkbrenning er en av attraksjonene. Den kalkrike berggrunnen gir også en spesiell flora i dette området. Så gikk turen til Helgøya skole, der det ble tid til en liten vandring langs «biestien» med birøkter og initiativtaker John Erik Hansen som guide. Et tidligere skogsområde er ryddet og beites nå av ku deler av sommeren, og det har gitt en rik blomsterflora som også kommer biene til gode. Til slutt ble gruppa mottatt av Marianne Olssøn på Hovelsrud og fikk omvisning i den historiske hagen som er rekonstruert der. Her kan også andre få omvisning og handle i den lille gårdsbutikken som bl.a. selger produkter basert på hagens mange frukttrær og bærbusker.

Bakgrunnen for besøket er at det nasjonalt verdifulle kulturlandskapet Granavollen-Tingelstadhøgda-Røykenvika kan bli et utvalgt kulturlandskap i jordbruket fra 2020. Ei arbeidsgruppe med fem grunneiere og representanter fra kommunen, Fylkesmannen og fylkeskommunen har siden januar i år hatt møter for å avklare hvilke muligheter og utfordringer som ligger i å bli et utvalgt kulturlandskap. I høst skal Fylkesmannen på grunnlag av arbeidet i gruppa vurdere og eventuelt anbefale overfor de nasjonale direktoratene om området bør få en slik status. 

• Her kan du lese mer om Helgøya og prosessen i Gran.

Kontakt:
Stig Horsberg, tlf.: 61266150,  fmopsho@fylkesmannen.no og
Karoline Finstad Vold, tlf.: 65551230, fmhekfv@fylkesmennen.no

Innlandets første felles regionale bygdeutviklingsprogram

Innlandet har nå fått sitt første felles regionale bygdeutviklingsprogram. Programmet gir regionale føringer for en kvart milliard kroner årlig for jord- og skogbruket i Innlandet innen områdene næringsutvikling, miljø og klima.

Innlandet er landets største landbruksregion med så å si komplette verdikjeder innen jord- og skogbruk. Vi har grønn kunnskapsproduksjon på alle nivåer, et sterkt veiledningsapparat, landets ledende bioøkonomiklynge og en høy bevissthet om landbruket blant befolkningen og våre politikere. Vi har med andre ord alle forutsetninger for å nå vårt mål: «Innlandet skal ha et bærekraftig og attraktivt landbruk som bidrar til kvalitets-produksjon, vekst og utvikling i hele fylket.»

Programmet er utarbeidet i et bredt og godt samspill mellom Fylkesmannen, fylkeskommunene, Innovasjon Norge, bondelagene, bonde- og småbrukarlagene og skogeierorganisasjonene i Innlandet, som også har utgjort styringsgruppa.

Ett grønt skifte: Jordan på Flisa vil erstatte plast med bjørk!

Fredag den 21. juni ble det regionale bygdeutviklingsprogrammet presentert på Orklas fabrikk på Flisa. De fokuserer på økt bruk av lokal bjørk til sin produksjon. Fabrikken på Flisa produserer Jordan tannstikkere både for det norske marked og for eksport. Det er den eneste fabrikken i sitt slag i Norge, og sannsynligvis verdens største produsent av tannstikkere laget i tre. Råstoffet er nordisk bjørk som leveres både som plank og kloss. I alt mottar fabrikken nærmere 1 200 m³ trevirke i året. Dette kuttes og freses til vel en milliard tannstikkere som pakkes i en rekke forskjellige pakningsvarianter. Nå vurderes også å lage bl.a. Jordan tannbørster i det fantastiske og miljøvennlige råstoffet bjørk, og da med bjørk fra Innlandet! Orkla har en ambisjon om å erstatte alle produkter av plast med trebaserte produkter.

Gjeninnføring av bjørk som industrielt råstoff i Norge

I samarbeid med bl.a. Fylkesmannen i Innlandet og Ringsaker kommuner søker Mjøsen Skog om et prosjekt som ser på mulighetene bjørka har som et industrielt råstoff i en grønn framtid. Med som industrielle partnere er Orkla Home & Personal Care og Norwegian Wood Cluster.

Opp gjennom årene er det plantet betydelige mengder bjørk for å erstatte gran på arealer som har stor risiko for råte. Grunnlent og kalkrik mark rundt Mjøsa er spesielt utsatt for råte på gran. Derfor er det i disse områdene etablert mange bestand av bjørk. I mellomtiden er all industri som utnytter bjørk i et visst omfang i Norge lagt ned. Det har medført at virke av bjørk blir omsatt som mindreverdig massevirke eller til brensel. Et ubetydelig kvantum blir i tillegg eksportert til Finland eller i containere til Kina. Bjørk er imidlertid et lyst og flott treslag som ofte er brukt til interiør og gulv. Bjørk har også gode egenskaper i forhold til liming. I tillegg har bjørk flere andre industrielle muligheter. Blant annet til emballasje og til konservering av mat. Betulin kan utvinnes fra neveren til bjørka og utnyttes i blant annet legemiddelindustrien. Mulighetene er store, og markedet bør absolutt være til stede. Målsettingen i dette prosjektet er å motivere industrien til å satse slik at vi kan utnytte disse fantastiske mulighetene. Dessuten må råstoffet som fortsatt står i skogen behandles slik at dette blir et attraktivt råstoff framover. Her er det skogeierne selv som må gjøre en innsats. Prosjektet vil gjennomføres i samarbeid med Orkla Home & Personal Care som er landets største leverandør av ulike helseprodukter. Bjørk er det treslaget som egner seg best for slik anvendelse.

• Regionalt bygdeutviklingsprogram for Innlandet 2019-2022 

Kontakt:
Kjell Joar Rognstad, tlf.: 62551205 / 91156717, fmopkjr@fylkesmannen.no og
Torfinn Kringlebotn, tlf.: 62551221 / 90983308, fmhetkr@fylkesmannen.no

Regionsamlinger skog for kommuner i Innlandet

Sammenslåing av Hedmark og Oppland har flere konsekvenser. Vi har fått flere kolleger, men også en betydelig større geografi og et større antall kommuner å samarbeide med. På skogssiden hos Fylkesmannen, både i Hedmark og Oppland, har vi tradisjon for å arrangere regionsamlinger.

Årets «roadtrip» med seks regionsamlinger (i Glåmdalen, Østerdalen, Mjøsregionen, Land/Hadeland, Gudbrandsdalen og Valdres) hadde et todelt program. Først en sekvens inne hvor vi gjennomgikk nyheter i fagsystemet ØKS, overføring av tilskuddsmidler (skogsveger) til kommunene, vernskogforskrift og forvaltningskontroller.

Etter lunsj fortsatte vi fagprogrammet ute, og med ny standard for plantetelling og vurderinger av ungskogpleie vs forhåndsrydding som tema.

Etter ønske fra både offentlig skogforvaltning og næringa har Skogkurs utarbeidet en metode for beregning av plantetetthet ved kontroll av foryngelsesfelt. Etter at FM hadde praktisert metoden i forbindelse med klagesaker var den naturlig å diskutere ute i felt.

Et notat laget av FM i samarbeid med næringa, som beskriver skillene mellom ungskogpleie, forhåndsrydding og tynning ble også prøvd ut i alle regioner. Dette var grunnlag for gode faglige diskusjoner og tilbakemeldinger. Notatet vil bli malen for hvordan Innlandet skal forstå og praktisere retningslinjer og lovverk omkring dette til tider utfordrende temaet.

Felles for alle samlingene var god deltagelse. Kompetansen er stor og diskusjonene var gode, med litt lokalt tilsnitt, som det skal være. Vertskommunene stilte med gode møtelokaler, servering og gode felt for befaring.

• Ny, felles norm for skogbruket i Innlandet: Metode for beregning av plantetetthet ved kontroll av foryngelsesfelt
• Skogfond og tilskudd | Hva skiller ungskogpleie, forhåndsrydding og tynning?

Kontakt: 
Fredrik Haug, tlf.: 62551213 / 90725012 fmhefha@fylkesmannen.no og Dagfinn Haget, tlf.: 62551214 / 91681945, fmhedha@fylkesmannen.no

Innlandsskogbruket i tall

Skogbruk er tema i de to første rapportene i den nye rapportserien for Fylkesmannen i Innlandet: 1/19 "Hedmarksskogbruket i tall 2018" og 2/19 "Skogbruket i Oppland 2018"  inneholder viktig og omfattende statistikk over de ulike tiltakene i skogbruket basert på skogfondregnskapet. Dette omfavner det meste av skogbruksaktiviteten i Hedmark og Oppland. Det er også gjort analyser av skogbrukets aktiviteter i året som gikk, innen temaer som tømmeromsetning, verdiskaping, trebruk, bioøkonomi, skogkulturaktivitet, skogbruksplanlegging, skogsvegbygging, miljøtiltak, rentemidler og skogfond.

Fylkesmannen fører regnskap over skogfondmidlene og rentemidlene av skogfondet. Skogeierens skogfond skal brukes til tiltak som stimulerer til aktiv bruk av skogressursene og til etablering og oppbygging av kvalitetsskog. Derfor er det også viktig å føre statistikk over aktiviteten i skogbruket, for å se utvikling og trender. Vi har bl.a. kunne dokumentere at skogeierne utfører tettere og mer planting! Klimatilskudd til tettere planting, som ble innført i 2016, har bidratt til å øke plantetettheten fra 179 planter per dekar i 2015 til 200 planter per dekar i 2018. Ifølge skogfondregnskapet ble det utbetalt til sammen 91,6 millioner kroner til skogkulturtiltak i 2018. Dette er en nedgang på 9 prosent fra 2017, men 45 prosent mer enn for 5 år siden (2013).

Les mer om den omfattende skogstatistikken i rapportene:

• Hedmarksskogbruket i tall
• Skogbruket i Oppland 2018

Kontakt:
Torfinn Kringlebotn, tlf.: 62551221 / 90983308, fmhetkr@fylkesmannen.no