Fylkesnytt fra Trøndelag 2/2019

• Trøndelag får eget matgledekorps
• Fornøyde kommuner etter kurs om prisvurdering av landbrukseiendom
• Ei verktøykasse for skogeierveiledning og kompetanseutvikling i skogbruket
• Midler til utvikling av det trønderske landbruket
• Stort oppmøte på frokostmøte om Tarvas framtid

Trøndelag får eget matgledekorps

Av: Torill Ellingsen, Fylkesmannen i Trøndelag

Trøndelag er det neste fylket som får prøve ut ordningen matgledekorps. Målet er å heve kompetanse og bevissthet om betydningen av god mat og måltidsglede for den eldre befolkningen i fylket.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad kom til Trøndelag med en ekstra overraskelse i bagasjen. Trøndelag får et eget matgledekorps. De skal hjelpe institusjoner til å bli bedre på måltider og servere god mat til sine beboere. Hun berømmet Trøndelag som er en viktig matregion som har mye kortreist mat. Dette gir fordeler som kan omsette i måltidsglede for eldre i fylket.  

- Det ser ut til å være et stort gap mellom det helsemyndighetene anbefaler og det mattilbudet som mange eldre får, sier fylkeslege Jan Vaage. Derfor er vi glad for at trønderske kommuner nå får ekstra drahjelp i form av et matgledekorps.

Besøk av Matgledekorpset er et tilbud til kommuner som ønsker å ha mat og måltidsglede i fokus. Korpsmedlemmene har bred kompetanse og gir tips, råd og inspirasjon på ulike områder. Fylkesmannen i Trøndelag har ansvar for prosjektet, som starter til høsten. Ordningen med matgledekorps er tidligere prøvd ut i Hedmark og Oppland med gode erfaringer.

Stor interesse fra hele fylket

Det er Landbruks- og matdepartementet som har tatt initiativet til inspirasjonsdagene om mat for eldre. Sammen med Fylkesmannen i Trøndelag arrangerte de inspirasjonsdag i Trondheim 28. mai. Over 100 deltakere innenfor helse- og omsorgssektoren, kommuner og politikere deltok på inspirasjonsdagen.
I løpet av dagen ble det gitt råd om ernæring, tips om å gi mer måltidsglede, regjeringens arbeid med matomsorg for eldre, og lokale eksempler om gode mattilbud for eldre.

- Vi bor i en sterk matregion og derfor er det naturlig at den eldre befolkningen skal få ta del i gode smaksopplevelser og måltidsopplevelser selv om de bor i institusjon, sier Tore Bjørkli, landbruksdirektør. 

Måltidsglede for barn og eldre

Fylkesmannen i Trøndelag satser på prosjektet «Måltidsglede for barn og unge» gjennom å utvikle en bærekraftig modell for skolemåltid for alle grunnskoleelevene. Men i år skal vi også få kommunene oppmerksom på mat og måltidsglede for den eldre befolkningen.

-God mat og ikke minst gode måltider er grunnlaget for god helse, trivsel og livskvalitet. Og det skal ikke være dårligere når du bor i institusjon, understreker fylkeslege Jan Vaage.

Stortingsmeldingen «Leve hele livet» har som mål å skape et mer aldersvennlig Norge. Kvalitetsreformen skal finne nye løsninger på utfordringer knyttet til blant annet mat og måltider, aktivitet, helsehjelp og sammenheng i tjenestene.

Kontaktpersoner:
Liv Gystad , Fylkesmannen i Trøndelag, epost: fmtllgy@fylkesmannen.no

Fornøyde kommuner etter kurs om prisvurdering av landbrukseiendom

Ved erverv av landbrukseiendom må man søke kommunen om å få konsesjon. Konsesjonsloven § 9 og 9 a oppstiller en del hensyn det særlig skal legges vekt på i denne vurderingen. Ett av disse er om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. For å kunne svare på det må man sette en verdi på eiendommens enkelte deler, enten det er dyrkajorda, skogen, bygningene eller eventuelle andre rettigheter som ligger til gården.

Ansvaret for denne utregninga ligger til kommunene som konsesjonsmyndighet. Jobben som skal gjøres kan i enkelte tilfeller bli ganske omfattende og krevende. Landbruksforvaltninga i kommunene har, med bakgrunn i dette, hatt et ønske om kompetanseheving på dette fagområdet. Dette for å stå bedre rustet til å foreta denne prisvurderingen. Fylkesmannen i Trøndelag arrangerte derfor kurs for kommunene i verdsetting etter konsesjonsloven. Interessen fra landbruksforvaltninga i kommunene var stor. Mellom 45 og 50 deltakere var med fordelt på kursstedene Snåsa og Orkanger. I alt var 35 av fylkets totalt 48 kommuner representert.

Jostein Vasseljen fra Norsk Landbrukstaksering SA var faglig ansvarlig for kurset. Tema var regelverket i konsesjonsloven med tilhørende forskrifter og rundskriv. Han viste til konkrete eksempler ang prisutviklingen i Trøndelag, samt viste til erfaring fra egen praksis. Responsen fra deltagerne i etterkant var vært svært positiv.

Kontaktperson:
Magnhild Melandsø, Fylkesmannen i Trøndelag, epost: fmtlmme@fylkesmannen.no

Ei verktøykasse for skogeierveiledning og kompetanseutvikling i skogbruket

Gjennom tre prosjektperioder har Lensa- nettverkene utvikla verktøykassa for skogeierveiledning og kompetanseutvikling i skogbruket. Skogpådriverne har vært universalverktøyet i dette arbeidet.

I 2018 ble det treårige Lensa- prosjektet -« Økt verdiskaping gjennom utvikling av skogeierveiledning» avslutta. Samtidig kan vi se tilbake på en vellykka Lensa satsing gjennom tre prosjektperioder som har bidratt til å utvikle verktøykassa for et aktivt skogbruk. 

Fem skognettverk og 29 kommuner har deltatt i dette samarbeidet som starta opp med første prosjektperiode i 2009. Samtlige kommuner i tidligere Sør-Trøndelag, to kommuner i tidligere Nord-Trøndelag og fire kommuner i Møre- og Romsdal. Nettverkene har hatt tilgang på skogpådrivere.

Fylkestinget i tidligere Sør-Trøndelag ba i 2008 om et eget prosjekt for oppfølging av «Melding om Kystskogbruket». Utgangspunktet var at industrien i Trøndelag trengte mer lokalt virke. Samtidig konkluderte Bygdeforsknings skogeierundersøkelse i Trøndelag med at avstanden mellom det skogeierne trenger og det som tilbys av kontakt og veiledning øker. Det var også behov for aktive grep med utgangspunkt i den kraftige nedbyggingen av offentlig veiledningsapparat. 

Ved bruk av pådriverordninga har samarbeidet mellom kommunene, Skogkurs og aktive skogeierlag gitt svært gode resultater 

• Det er gjennomført 429 kurs gjennom Aktivt skogbruk (varighet: 4- 53 timer). 2180 skogeiere har deltatt på disse kursene.

• Det er utvikla et skogmentorkurs i samarbeid (se nettside Skogkurs). 64 skogmentorer er kursa i Lensa sitt dekningsområde. Målgruppen er nye skogeiere og inaktive skogeiere.

• Det er utvikla kursopplegg for nye skogeiere som først ble gjennomført i Melhus kommune i 2018 med 34 deltakere.

• Det utarbeida kursopplegg (se nettside Skogkurs) og gjennomført kurs for entreprenører i markberedning. Regionen har fått tilgang til Aktivt skogbruk instruktør med tilleggsutdanning innen markberedning.

• Det er gjennomført utvida tilstandsregistrering i 700 plantefelt i 18 kommuner. Et grunnlag for aktiv oppfølging i forhold til skogeierne.

• Skogbruksplanlegging omfatter 2.3 millioner dekar produktivt skogareal. Innsatsen til nettverkene og skogpådriverne har vært avgjørende for dette resultatet. Skogbruksplanene blir i fortsettelsen aktivt fulgt opp i kommunene gjennom hele skogbruksplanperioden. Planene blir brukt som et verktøy for analyser for effektiv bruk av tilskuddsmidler i de enkelte nettverk.

• Interesse og aktivitet i forhold til skogsvegbygging har økt betydelig. Det er utarbeida veiledningsmateriell og opplegg for å øke interessen ytterligere.

• Det er gjennomført et stort antall skogdager og skogkvelder i samarbeid mellom aktørene.

• Siden høsten 2011 har 142 elever gjennomføre kurs for 10 klasse ved Støren ungdomsskole gjennom Aktivt skogbruk. Tilsvarende opplegg gjennomføres nå i Halsa, Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal kommuner.

• I alt 70 ulike personer har tatt sin turn i styringsgruppene i de fem nettverkene fra 2009-18.

Har dette ført til mere tømmer til industrien ?

• Avvirkningen er fordoblet gjennom de tre prosjektperiodene i Lensa sitt dekningsområde

Et framtidsretta opplegg tilpassa et Trøndelag i endring
Lensa har gjennom pådriverordninga gjort det mulig for kommunene og den kommunale skogforvaltninga å gjennomføre viktige utviklingstiltak for skogbruket lokalt , noe som gir gode resultat mht. skoglig aktivitet. Tiltakene er svært konkrete og er formålseffektive i forhold til å utvikle samarbeidet over kommunegrensene innenfor fem nettverk og 29 kommuner.

Prosjektet har gjennom samhandling med Innherred skognettverk og Namdal skognettverk i tidligere Nord-Trøndelag lagt grunnlag for en videreføring gjennom en ny satsing- «Aktivitetsfremmende skogpådriving og vegplanlegging i en grønn framtid» fra 2019. Gjennom denne satsingen tar vi et felles grep for tilrettelegging av skogproduksjonen som grunnlag for verdiskaping og klimabidrag i ett samla trøndelagsfylke, og hvor kommunene i Trøndelag er en viktig driver.

En viktig del av dette arbeidet var innsalg overfor kommunene for kommunal forankring og medfinansiering i videre satsing. Det er gjennomført innlegg på regionrådsmøter i 2018 i Midt-Trøndelag regionråd,

Fosen regionråd, regionrådet for Orkdalsregionen ,regionrådet for Trøndelag Sør og Namdal regionråd. Det er gjennomført oppfølgingsmøter med regionrådslederne.

Utvikling av kommunesamarbeidet gjennom pådriverarbeidet har lagt et godt grunnlag for effektiv bruk av tilskuddsmidler til skogbruket i Trøndelag, tilpassa regionenes ulike utfordringer og muligheter. Fra 2020 er NMSK midler både til skogkultur og vegbygging delegert kommunene fra Fylkesmannen.

Midler til utvikling av det trønderske landbruket

I 2018 var det stor etterspørsel etter midler for å utvikle landbruket i Trøndelag, og dette fortsetter i år. 102 gårdsbruk fikk i fjor tilsagn om til sammen 81,3 mill. kroner i tilskudd for å utløse investeringer i driftsbygninger til en samlet verdi av ca kroner 445 mill.  I tillegg har Fylkesmannen gitt tilsagn til 65 utviklingsprosjekter fra utrednings- og tilretteleggingsmidlene (UTL-midler) på til sammen kroner 8,8 mill. Samlet verdi av disse prosjektene er budsjettert til 77 mill. kroner.

Stor økning i investeringene i melkeproduksjon
Det er spesielt melkeproduksjon som er prioritert i forhold til investeringsvirkemidlene til tradisjonelt landbruk, med 65 av 102 tilsagn. Videre er det gitt 29 tilsagn til storfekjøttproduksjon, noe som også er i tråd med fylkets føringer for bruken av midlene fra Regionalt næringsprogram. Tilsagnene innen melkeproduksjon utløser betydelige investeringer. Samlet er investeringene verdsatt til om lag 340 mill. kroner i 2018. Dette er en økning på hele 36 prosent sammenlignet med 2017.

De siste årene har det vært stort fokus på prioritering av små og mellomstore bruk. Dette har satt fart på investeringsplanene på disse brukene. Størsteparten av bevilgningene til melkeproduksjon, nærmere 60 prosent av samla tilskudd, har gått til små og mellomstore bruk.

Innen de grovfôrbaserte produksjonene er det grunn til å anta at en stor andel av investeringsprosjektene mottar noe investeringsstøtte. Dette er imidlertid ikke tilfellet for de kraftfôrbaserte produksjonene. Det gjøres investeringer innenfor disse produksjonene uavhengig av tilskudd, noe som medfører at samla investeringer i jordbruket er høyere enn disse tallene gir uttrykk for.

Landbruksbaserte næringer
Innovasjon Norge har gitt hele 54 tilsagn om til sammen kroner 15,5 mill. til landbruksbaserte næringer. Her er det et stort mangfold av prosjekter som mottar støtte, men et flertall av sakene ligger innenfor kategoriene «Matspesialiteter og landbruksbasert reiseliv». Dette er svært positivt med tanke på å stadfeste og videreutvikle Trøndelag som mat og reiselivsdestinasjon nummer én. Det er også flere søknader innenfor satsingsområdet «Inn på tunet».

Midler til utrednings- og tilretteleggingstiltak
UTL-midlene er framforhandlet av partene i jordbruksforhandlingene og forvaltes av Fylkesmannen i samråd med faglagene i landbruket. Det ble fra Fylkesmannen i Trøndelag gitt tilsagn om nesten 8,8 mill. kroner i UTL-midler i 2018, fordelt på hele 65 prosjekter. Den samla verdien av disse prosjektene er budsjettert til hele 77 mill. kroner. Andelen midler fra oss blir dermed 11 – 12 prosent. Totalt var vi omsøkt for drøyt 14,7 mill. kroner. Midlene representerer et viktig bidrag til å sikre nødvendig fornying og styrking av landbruksnæringa i fylket.

Det er en naturlig sammenheng mellom UTL-midlene og midlene til investeringer. UTL-midlene representerer grunninvesteringer i utviklingen av landbruket og landbruksbasert næringsutvikling. Landbruksnæringa består av mange og små aktører. UTL-midlene gjør det mulig å få i gang større programmessige satsinger for og med næringsaktørene, f.eks. innovasjonsprogrammet Landbruk 21 Trøndelag og Grønn forskning i Midt-Norge. Samtidig gir midlene mulighet for mindre prosjekter i regi organisasjoner i landbruket og kommuner. Bruk av UTL-midlene sikrer «startkapital» for mobilisering, kompetanseoppbygging og utviklingsarbeid for bygde- og landbruksnæringa.

De synlige resultatene kommer når det søkes midler til investeringer og bedriftsutvikling. Disse prosjektene resulterer i nye og oppgraderte fjøs og andre bygninger tilknyttet matproduksjon og bidrar til nye arbeidsplasser innenfor bygdenæringer, f.eks. innenfor reiseliv og Inn på tunet. Vi er heldige i Trøndelag som har mange aktører som ønsker å bidra til å utvikle landbruket. Samtidig er de villig til å legge både egenkapital og arbeidsinnsats inn i prosjektene, i tillegg til at andre aktører, både privat og offentlig, er med og finansierer. Det viser at utrednings- og tilretteleggingsmidlene har stor utløsende effekt.

I årsrapporten for bruken av bygdeutviklingsmidlene i Trøndelag 2018 finner man en opplisting og kort omtale av alle prosjektene som ble sluttrapportert i 2018. Dette gir et godt innblikk i mangfoldet av prosjekter. 

2019 og fremover – store behov og optimisme
For inneværende år opplever Fylkesmannen fortsatt stor etterspørsel etter UTL-midlene. Vi er for 2019 tildelt kroner 7 510 000. Etter første søknadsfrist har vi mottatt totalt 49 søknader med omsøkt beløp på drøyt 12 mill. kroner. Søknadene blir drøftet med faglagene før Fylkesmannen fatter vedtak. De aller fleste søknader er ferdigbehandlet, og hele 5,7 mill. kroner er tildelt ulike utviklingsprosjekter. Det er ny søknadsfrist den 15. september for de resterende midlene. 2019 er det siste året Fylkesmannen forvalter disse midlene. Fra 2020 er forvaltningen flyttet til fylkeskommunen.

Innovasjon Norge kan også rapportere om fortsatt bra inngang av søknader fra gårdbrukere i hele Trøndelag. Hittil i år er allerede over 60 prosent av tildelt ramme disponert. Dette har sammenheng med at det er flere prioriterte produksjoner som kan søke om støtte sammenlignet med de senere årene. Frem til i fjor gikk det meste av investeringsstøtten til melk og ammekuproduksjon. For 2019 er det i tillegg mulig å støtte korntørker, potet- og grønnsakslager, ombygging av driftsbygninger for sau-, svin- og eggproduksjon samt bygging av gjødselkummer for husdyrgjødsel. Det er også god spredning på søknadene, det er hittil i år gitt støtte til tiltak i 36 kommuner i Trøndelag. Det er likevel de største landbrukskommunene som topper lista, Verdal, Steinkjer, Indre Fosen, Inderøy og Oppdal.

Fortsatt er det ombygging av båsfjøs i melkeproduksjon som har den høyeste prioriteten for investeringsstøtte. Av 80 søknader som har fått tilskudd er 50 melkeprodusenter, og 32 befinner seg i kategorien små- og mellomstore bruk, med 0-30 årskyr i omfang.

Ifølge tall fra TINE er det fortsatt godt over 800 båsfjøs i daglig drift i Trøndelag, trolig mange flere hvis vi tar med båsfjøs i bruk til ammekuproduksjon. Disse kan ikke brukes om 15 år. Noen av disse vil avvikle, men vi arbeider for at de fleste skal fornye driftsapparatet og fortsatt gi arbeid med basis i lokal ressursutnytting. Antallet som må gjøre tiltak på grunn av endring av regelverk er høyt, og vil kreve et målretta arbeid fra forvaltning, virkemiddelaktører, faglag og produsentlag.

Gjennomsnitt støtteprosent ligger på 19 prosent i 2018. Maksimalt kan det utmåles 35 prosent tilskudd. For å få størst mulig effekt av midlene, må det prioriteres strengt. I alle saker gjøres det en vurdering av hvor mye støtte som er nødvendig for at utbyggingen skal kunne gjennomføres innenfor forsvarlige økonomiske rammer. Tilskudd er ingen rettighet, men skal bidra til risikoavlastning i krevende investeringsprosjekter. Dersom alle skulle få maksimal støtte, hadde kun halvparten så mange bruk kunne motta støtte til risikoavlastning per år.

De gode søknadstallene viser at det både er optimisme og investeringsvilje blant trønderske bønder, noe vi synes er meget positivt. Det sier også noe om at det er store behov for oppgradering og videreutvikling, og dette omfatter ikke kun de grovfôrbaserte produksjonene. Vi ser også en positiv trend med mange unge søkere. Det lover bra for fremtida i trøndersk landbruk!

Kontaktperson:
Pål Martin Daling, Fylkesmannen i Trøndelag, epost fmtlpmd@fylkesmannen.no

Stort oppmøte på frokostmøte om Tarvas framtid

Tarva, er ei øygruppe i Frohavet, rik på krigsminner, kystlynghei og etter hvert en god del truende sitkagran. Her er kun en håndfull fastboende, men desto flere fritidsbeboere.

I år feirer Tarva 10 år som “utvalgt kulturlandskap”. Det ble markert med frokostmøte på Tarva skole i begynnelsen av april. Stort oppmøte og positivt engasjement lover godt for Tarva, Frohavets Havaii, i årene framover. 

Kulturlandskapet på Tarva er preget av lang tids bruk. Her har det vært kontinuerlig helårs beitebruk i flere hunder år, og fram til i dag blir lyngheiene skjøtta med lyngbrenning sånn at beiteressursen fornyes. og naturtypen blir ivaretatt. Skjøtselen av landskapet har også bidratt til at kulturminnene på Tarva i dag fremstår som godt ivaretatt med nasjonal verdi.

Framover blir det like viktig å forvalte for å bevare, men det må skje samarbeid med fastboende som hører til på Tarva. Fritidsbeboere kan også være en vært viktig ressurs.

I april arrangerte derfor Tarva Velforening, Ørland kommune, Fylkesmannen i Trøndelag og Trøndelag Fylkeskommune et frokostmøte om Tarvas framtid. Over 50 personer møtte opp for å få å komme med innspill og å diskutere Tarvas framtid.

Håvar Lund innledet om «suksessfaktorer på en liten plass» Han er musiker, komponist og etablerer på Fleinvær utafor Bodø. Et tankevekkende foredrag som viser at man kan få til mye bare man tenker litt utradisjonelt! Bassklarinetten var med og foredraget hadde tonefølge av bla Petter Dass og Elias Blix. Noe som kledde et frokostmøte på Frohavets Hawaii! Vi fikk også høre refleksjoner fra fritidsbeboere og velforeningen.

Vi avsluttet med en kafedialog hvor vi inviterte fastboende og hyttefolk til å diskutere «Hvordan tror du det er på Tarva om 20 år? Hva kan vi tilby tilreisende til Tarva? Hvordan kan fastboende og fritidsbeboere samarbeide?”

Hvem sa at frokostmøter var en urban trend? Innspill fra kafedialogen er nå sendt ut til alle venner av Tarva, og blir fulgt videre opp i nært samarbeid med Tarva velforening.

Kontaktperson:
Eva D. Alstad, Fylkesmannen i Trøndelag,  epost: fmtleal@fylkesmannen.no