Utredning av forbud mot bruk av utenlandske treslag

• Les mer hos Landbruksdirektoratet 

– Jeg har sett frem til å motta denne rapporten. Det er av stor betydning at vi nå har fått en felles og omforent konklusjon fra de to direktoratene. Det er et godt grunnlag for det videre arbeidet på dette området, for Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

Planting av utenlandske treslag er først og fremst aktuelt på områder hvor det allerede finnes slike treslag etter utplantingene fra 1950-tallet og fremover. De tidligere utplantingene begynner å bli hogstmodne, og aktuelle for ny tilplanting.

Strengt regulert utsetting

FNs Naturpanel (IPBES) la nylig frem en utredning som viser at fremmede arter globalt er en av de store truslene mot naturmangfoldet. Spredning av utenlandske treslag er en uønsket og negativ påvirkningsfaktor i norsk natur.

I perioden fra 1950-1990 ble det reist 2,9 millioner dekar skog i Norge. 800 000 dekar ble plantet med utenlandske treslag som sitka- og lutzgran, vrifuru og ulike lerkearter. Treslagene er i hovedsak benyttet i skogreisingsområdene langs kysten fra Agder til Troms, og noe vrifuru i høyereliggende områder på Østlandet.

Motivasjonen for å benytte utenlandske treslag er at de produserer bedre enn norske treslag og kan gi grunnlag for regningsvarende skogbruk på flere arealer.

Forskrift om utsetting av utenlandske treslag trådte i kraft i 2012 og regulerer bruken av utenlandske treslag. I dag er plantingen liten. I 2018 ble det gitt tillatelse til å plante ut 108 dekar av slike treslag, mens det i toppårene i skogreisingsperioden ble plantet opp mot 25 000 dekar i året av sitkagran alene.

Erfaringene med forskriften er at det kommer få søknader om utplanting på nye arealer, og fremtidig utplanting ventes derfor i all hovedsak at vil foregå på arealer som allerede er påvirket av utenlandske treslag.

Ikke forbud mot enkelte treslag

Flere av treslagene som er vurdert i utredningen er klassifisert med høy eller svært høy økologisk risiko i Artsdatabankens oversikt over fremmede arter.

Direktoratet har likevel ikke funnet grunnlag for å peke ut bestemte treslag med en så betydelig risiko at de mener at et forbud er nødvendig.

Direktoratene mener at kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av utenlandske treslag fortsatt bør bedres.

Økt oversikt over hvor det finnes verdifulle naturtyper vil bedre muligheten for å unngå konflikt med slike. Mer detaljerte kart over dagens utbredelse av utenlandske treslag, og en mer planmessig overvåkning av utviklingen knyttet til spredning, vil også gjøre forvaltningen bedre.