Fylkesnytt fra Oslo og Viken 2/2019
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 27.03.2019
Fylkesmannen i Oslo og Viken er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om den nye landbruksavdelingen i Oslo og Viken.
- Den nye landbruksavdelingen i Oslo og Viken
- Regionalt miljøprogram er på plass i Oslo og Viken
- Kornkammer under press
- Stor aktivitet i Viken-skogbruket
- Engasjerte bønder ønsker å utvikle reiselivstilbud på gården
- Innspill til høring - forslag til endringer i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen
Den nye landbruksavdelingen i Oslo og Viken
Fra 1. januar ble Fylkesmannen i Oslo og Viken opprettet. Den sammenslåtte landbruksavdelingen består av 45 engasjerte fagfolk som skal jobbe for landbruket og bøndene i Buskerud, Østfold, Akershus og Oslo.
– Vi gleder oss til å bli bedre kjent i hele dette nye området vårt. Fra Hemsedal til Halden, fra villrein til villsvin. Vårt område rommer alt, sier landbruksdirektør Nina Glomsrud Saxrud.
Tre organisasjoner og kulturer som tross felles oppdrag er ganske ulike, har blitt en felles landbruksavdeling. De ansatte i landbruksavdelingen sitter stort sett der de satt før jul, på kontorer i Drammen, Moss og Oslo. Vi har organisert oss i tre seksjoner; «Jordbruk og mat» med kontorsted Drammen, «Skog og arealforvaltning» også med kontorsted Drammen og «Tilskudd og kontroll» med kontorsted i Moss. I tillegg har vi etablert flere faggrupper på tvers, også med Klima- og miljøvernavdelingen.
Vår jobb og vårt oppdrag handler kort sagt om å bidra til å gjennomføre den nasjonale landbrukspolitikken i vår region. Oppdraget vårt får vi fra Landbruks- og matdepartementet og Landbruksdirektoratet.
Vi skal blant annet sørge for at tilskuddskroner og avlingsskadeerstatning blir utbetalt, og at det er rett beløp til rett bonde. Vi skal jobbe for miljø- og klimatiltak i landbruket. Vi skal jobbe for skogbruket, for kulturlandskapet, og for økt matproduksjon. Vi skal bidra til næringsutvikling både i volumproduksjon, men også i nye næringer. Vi skal gi råd og bistand til kommunale landbrukskontor og arbeide for å begrense nedbygging av matjorda vår.
Vi er i gang med reorganisering av møtearenaer og møteplasser. De første fagsamlingene for kommunal landbruksforvaltning er gjennomført, og vi planlegger kurs for nytilsatte i kommunene for å forberede dem på hverdagen i kommunal landbruksforvaltning.
Landbruksavdelingen i Oslo og Viken har Facebooksiden «Viken-bonden» hvor målgruppen er bønder i vår region. Der legger vi ut informasjon om alt fra ulike søknadsfrister og ordninger, regelverk, aktuelle fagsamlinger og kurs og informasjon om nye og pågående prosjekter i landbruket. Kommunene mottar ukentlige, digitale informasjonsbrev med aktuelle saker fra de ulike fagområdene i avdelingen.
Kontaktperson: Nina Glomsrud Saxrud
Regionalt miljøprogram er på plass i Oslo og Viken
Fylkesmannen har fått på plass nytt Regionalt miljøprogram for Oslo og Viken. Det nye regionale miljøprogrammet består av en lang rekke ulike tilskuddsordninger som skal ta vare på kulturlandskapet, og som skal redusere forurensing fra landbruket. Det er knyttet diverse vilkår og krav til de ulike ordningene. Det nye miljøprogrammet skal gjelde for perioden 2019 – 2022. Programmet avløser de gamle miljøprogrammene som gjaldt innenfor fylkene Buskerud, Oslo/Akershus og Østfold fram til og med 2018. Det er i 2019 satt av drøyt 100 millioner kroner samlet til disse ordningene i Oslo og Viken. Det er landbruksforetak som kan søke om tilskudd dersom de gjør en ekstra miljøinnsats ut over det som følger av annet lov- og regelverk, på de arealer de driver jordbruksproduksjon på.
Fylkesmannen arbeider nå for å få stor oppslutning blant landbruksforetakene for å redusere forurensningen fra landbruket, og å ta vare på kulturlandskapet i Oslo og Viken.
Fylkesmannen gjennomførte tre kommunesamlinger i månedsskifte februar/mars hvor det nye miljøprogrammet til kommunene i Oslo og Viken ble presentert. Kommunene gjør nå ulike informasjonsarbeid mot sine landbruksforetak, slik at miljøprogrammet blir kjent, og slik at landbruksforetakene kan gjøre nødvendige tiltak i driften sin for å bedre landbrukets miljøinnsats.
Fylkesmannen har også laget en kortfattet «Før våronna»-brosjyre som er rettet direkte mot landbruksforetakene for å få ytterligere oppmerksomhet rundt det nye programmet.
Kontaktpersoner:
Karoline Fjeldstad, Kari Rime Engmark og
Per Rønneberg Hauge
Kornkammer under press
Oslo og Viken har hele 47 prosent av de norske kornproduksjonsarealet. I gode år høstes store deler av det norske matkornet her. Områdene har god jord og gunstig klima, men arealene er under press.
Økt nasjonal matproduksjon som følge av befolkningsøkningen står sentralt i landbruks- og matpolitikken. Viken-fylkene har i nasjonal målestokk det beste klimaet og det beste jordsmonnet, og må derfor ta et særlig ansvar for å øke matproduksjonen.
Matjord er en ikke-fornybar ressurs og det er viktig at kommunene gjennom forvaltningen av plan- og bygningsloven og jordloven sikrer jordressursene for framtidige generasjoner. Det nasjonale målet for jordvern er å redusere den årlige omdisponering av dyrka jord til under 4000 dekar innen 2020. Viktig, ny infrastruktur som jernbane, hovedveier og gang- og sykkelveier vil beslaglegge store arealer dyrka jord i årene som kommer. I matproduksjonsfylkene i Viken vil Fylkesmannen derfor oppfordre kommunene til å følge en svært streng praksis, og ha en «nullvisjon» for omdisponering til andre formål.
Arealeffektivitet i byggeområdene bidrar til å bevare Viken-kommunenes verdifulle jordressurser, kulturlandskap, kulturmiljøer og frilufts- og naturområder. Kommunene utfordres særlig til effektiv arealutnyttelse i eksisterende byggeområder gjennom omforming og fortetting. Fylkesmannen vektlegger dette ved vurdering av kommunale planer, i samsvar med nasjonale føringer.
Kontaktpersoner: Kjersti Stenrød og Anette Søraas
Stor aktivitet i Viken-skogbruket
Skogbruket i Buskerud, Oslo, Akershus og Østfold har hatt stor aktivitet i 2018. Det ble avvirket mer tømmer enn i foregående år og plantet flere planter. Ungskogpleieaktiviteten var derimot lavere enn foregående år.
Behov for foryngelse
Ungskogpleie er viktig for å sikre framtidsskog med høy kvalitet. Selv om det var relativt liten aktivitet med ungskogpleie i Oslo og Viken i 2018, ligger vi på et generelt høyt nivå når vi ser på arealet som ble ryddet. Fjoråret var ett krevende år for entreprenørene som jobbet med ungskogpleie. Tørkesommeren førte til høy skogbrannfare, og i de mest utsatte områdene ble det innført restriksjoner på skogsarbeid i de tørreste periodene. Det varme været gjorde det også krevende å arbeide effek
tivt. Målet for 2019 er å øke ungskogpleieaktiviteten i Oslo og Viken.
Skogfond for framtiden
Skogfond skal gi skogeieren et bedre grunnlag for langsiktige investeringer. Når skogeieren selger tømmer og biobrensel, blir en del av salgssummen satt av i et fond som skogeieren kan bruke til langsiktige investeringer. Hver skogeiendom har egen skogfondskonto som er knyttet til eiendommen. Nivået på innestående skogfondsmidler i fylkene er historisk høyt og er samlet sett på over 550 millioner kroner.
Kontaktpersoner:
Ole Anton Ødegården, Kari Bjørnø Vangen og Anne Behn
Engasjerte bønder ønsker å utvikle reiselivstilbud på gården
I år arrangerer Fylkesmannen i Oslo og Viken modulkurs for bønder som ønsker å starte opp eller videreutvikle reiselivstilbud på gården sin. Målet er å bidra til at flere bønder realiserer planer om å drive næringsvirksomhet innenfor reiseliv. Kurset «Reiselivstilbud på gård» er tredelt, og første del ble avholdt på Kringler Gjestegård 4. – 5. mars.
Det var totalt 23 deltakere fra 18 foretak som møtte opp til fagsamling. Deltakerne kom fra hele Oslo og Viken-regionen; fra Hol i Buskerud til Halden i Østfold. Kurset startet med at hver deltaker fikk presentere seg og gården sin, og hva slags type reiselivstilbud de hadde/ønsket å få til. Det var stor variasjon, - som gårdsbutikk med lokalmat og -drikke, overnatting, besøksgård, festivaler, teater, aktiviteter knyttet til dyra på gården, stølsturisme, selskapslokaler, yoga og klatrepark, – for å nevne noe.
Foredragsholderne på fagsamlingen presenterte ulike innfallsvinkler til det å være aktør i reiselivet, - som trender og etterspørsel i markedet, hvordan man skal markedsføre seg overfor aktuelle kundegrupper, og hva man må passe på ved bruk av utmark og vernede naturområder. To reiselivsbedrifter var også på plass for å dele erfaringer og kunnskap med kursdeltakerne.
Kringler Gjestegård er, med utgangspunkt i en vakker tømmerlåve fra 1800-tallet, bygget opp til en moderne konferanse og gjestegård. De har stort fokus på mat og kortreiste råvarer, og produserer mye av maten de serverer selv. Kokken Thomas Pedersen ga tilhørerne et inspirerende innblikk i sin lidenskap for kortreist mat og råvarer av høy kvalitet. Han serverte oss smaksprøver under presentasjonen, noe vi visste å sette pris på! Engasjerte deltakere, god mat og mye prat gjorde fagsamlingen til en fin opplevelse.
Vi hos Fylkesmannen har god erfaring fra tidligere år med at bedriftene møtes flere ganger over tid, parallelt med at de jobber med utvikling av egne planer. De neste modulene i dette kurset er en tredagers studietur til Värmland i juni, og en samling i november hvor hovedtemaet er veien videre.
Kontaktpersoner: Kjersti Grøndahl, Anita Panman og Gunn Mari Strømeng
Innspill til høring - forslag til endringer i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen
Fylkesmannen har ansvar for husdyrkonsesjonsordningen. Denne ordningen har som formål å legge til rette for spredning av svine- og fjørfeproduksjonen på flere enheter ved å regulere produksjonsomfanget hos den enkelte produsent. Ingen produsenter kan produsere et større antall svin eller fjørfe enn det som er bestemt. Samarbeid om konsesjonsregulert produksjon eller felles eierinteresser kan også være i strid med loven, og Fylkesmannen i Oslo og Viken bruker store ressurser på forvaltning på dette området. Vi ser et behov for endringer i regelverket som regulerer svine- og fjørfeproduksjonen. Vi ønsker oss et regelverk som imøtekommer lovens formål på en rettferdig måte, og som er lett å forstå og forvalte. Fylkesmannen mener at omsetningen av smågris må reguleres hvis det er ønskelig å redusere tilførselen av smågris til markedet.
Kontaktperson: Torbjørn Kristiansen