Fylkesnytt fra Troms og Finnmark 1/2019

• Unge bønder i Finnmark har tro på framtida
• Jordbank – nytt verktøy gir bedre oversikt over ledig jordbruksareal
• Ut på vidda-tjenester godt mottatt hos reindriftsfamiliene
• Vil kartlegge furu i nord
• Nytt liv i gamle fjøs

Unge bønder i Finnmark har tro på framtida

40 entusiastiske unge bønder fra Finnmark møtte opp på Ung Bonde-samlingen i Karasjok 26. februar. Her fikk de inspirerende foredrag hvor den røde tråden var motivasjon og muligheter.

Samlinga for unge bønder ble holdt i forkant av fagsamlinga for hele finnmarkslandbruket som samla totalt 80 deltagere. Målet med Ung Bonde-samlingen var å gi informasjon og kunnskap, men også å etablere nettverk for nyetablerte bønder som er på vei inn i næringen. Arrangementene var et samarbeid mellom Nortura SA, Felleskjøpet Agri SA, Tine SA, Finnmark Bondelag og Fylkesmannens landbruksavdeling i Troms og Finnmark.

Rolf Ingar Eggum fra Kvæfjord kommune holdt et engasjerende foredrag om prosessen fra idè til byggestart, hvorpå de to unge bøndene Hanne Harila og Britt Mari Andersen fortalte om sine erfaringer fra fjøsbygging på sine gårdsbruk. Første dag av arrangementet ble avrundet med et forrykende motivasjonsforedrag av Roger Finjord, hvor han balanserte fint mellom humor og alvor i en og en halv time, og publikum var engasjert til siste slutt.

Neste dag var det samvirkets tilbud til unge og nye bønder som var fokus, samt aktuelt fra Fylkesmannens landbruksavdeling hvor landbruksdirektør Berit Nergård Nyre blant annet fortalte om sammenslåingen av fylkesmannsembetene. Vidar Aastrøm fra NLR – HMS (Norsk landbruksrådgivning) hadde et interessant foredrag om unge bønders psykiske helse.

Fagsamlingen begynte neste dag, og mange av de unge ble med videre. Til sammen var det hele 80 deltakere på fagsamlingen. Her hadde Siri Helle et interessant innlegg «Matmakt og kjedemakt- kven bestem kva vi skal ete?» Ettermiddagen gikk til to parallelle foredrag om småfe og storfe. Torsdag ble det holdt et avlivingskurs som er obligatorisk for de som skal ta kompetansebevis for transport av levende dyr.

Jordbank – nytt verktøy gir bedre oversikt over ledig jordbruksareal

Fylkesmannen i Troms og Finnmark har utarbeidet et nytt verktøy i forvaltningen av jordbruksarealet i fylkene. Jordbanken er et kart som viser de arealer som mottar produksjonstilskudd (PT) og de arealer som ikke mottar PT. Kartet skal gjøre det lettere for bønder og forvaltning å få oversikt over ledig jordbruksareal som kan tas i bruk.

Mange bønder i Troms og Finnmark har for lite jordareal til å dekke forbehovet for sin besetning, eller de mangler forgrunnlag for å utvide drifta. Samtidig er det en god del areal som ligger brakk og ikke høstes. Jordbanken vil gjøre det lettere å koble de eiendommene som har behov for mer areal med de ledige jordressursene.

Utarbeidelse av jordbanken er initiert av Matjordprosjektet i Finnmark samtidig som det er et av tiltakene i handlingsplanen til Matjordprogrammet i Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark.

Om kartløsninga

Måten vi har fått dette til er å kombinere flere kilder. AR5 og matrikkelkart kombineres og danner grunnlaget. Så «vaskes» kartet mot oversikt over landbrukseiendommer, leide eiendommer og søkere til PT.

Kartet er nå i en testfase der pilotkommuner skal kvalitetssikre innholdet. Vi har som mål om å få lagt ut kartet på tromsatlas.no, i løpet av våren. Samtidig håper vi at det utarbeides en nasjonal kartløsning etter hvert.

Ut på vidda-tjenester godt mottatt hos reindriftsfamiliene

Prosjekt Ut på vidda, er et nasjonalt prosjekt som hjelper reindrifts-familier i gang med lærings- og omsorgstjenester. Dette er reindriftas svar på Inn på tunet - lærings- og omsorgstjenester på gårdsbruk.

Prosjektet ble startet i 2016 etter initiativ fra Mat- og landbruksdepartementet i samarbeid med Norske Reindriftssamers Landsforbund. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Sametinget er også med.

Reindriftsfamiliene driver først og fremst med kjøtt- og skinnproduksjon. En del driver med turisme i tillegg. Nå kommer også lærings- og omsorgstjenester som en ny mulighet.

Mange av kommunenes innbyggere har aldri vært i nærkontakt med det samiske, med reindriften og samene. Vi trenger mer kunnskap og vi trenger flere møteplasser for å øke forståelse og kontakt mellom folk. Dette er en viktig dimensjon i «Ut på vidda-tjenestene». I dag har vi 22 reindriftsfamilier som har etablert tilbud til kommuner. 

Mange brukere

Prognoser fra SSB tyder på en lav befolkningsvekst og en aldrende befolkning i de fleste kommunene, spesielt i nord. Kommuner får utfordringer når det gjelder å gi gode tilbud til barn og unge, og voksne med behov for tilrettelagt undervisning, aktiviteter og omsorg. Dette krever at kommuner og stat ser etter nye muligheter, alternative løsninger og lokale ressurser. Ut på vidda har i så måte helt unike ressurser å by på.

Ikke alle barn og unge finner seg til rette i den ordinære skolen. For disse kan slike alternative, pedagogiske ressurser i lokalsamfunnet utgjøre en stor forskjell. For voksne og eldre som trenger litt ekstra omsorg, aktiviteter og sosialt fellesskap kan tilbudene bidra til å dempe ensomhet, bedre helsa og øke trivselen.

«Ut på vidda- tilbudene» handler i liten grad om å være med reinflokken, men om å bli kjent med samisk kultur, tradisjon, historie, duodji, naturen og reindriften. Reindriftsfamiliene har mye å by på og gode ressurser i sin siida.

Opplæringskurs for etablerere

Prosjekt Ut på vidda har utviklet en godkjenningsordning i form av et 40 timers kvalitetssikringskurs på temaene førstehjelp, HMS, mathygiene, smittevern og samisk kulturformidling. Nå har de første 12 etablererne gjennomført kurset som gikk i Alta i januar/februar. Deltakerne kom fra Røros, Hattfjelldal, Nordkjosbotn, Karasjok, Alta, Lakselv, Tana, Kongsvik og Kautokeino. En god geografisk spredning.

Formålet med kurset er å gi etablerere, kjøpere og brukere trygghet for at sikkerheten er godt ivaretatt for drift av denne type tjenester. En av de praktiske oppgavene i kurset var å lage mat uten spor. Deltakerne skulle tilberede den samiske tradisjonsretten Bidos. I lavvoen finnes ikke kjøkken, men det er likevel fullt mulig å lage mat på en trygg måte. Dette, og hvordan man kan velge å bruke naturlige materialer som brennes på bålet etterpå, var blant temaene. Bruk av plast skal unngås.

Bruke hverandre

Nils Henrik Sara er reineier og eier Sami Siida sammen med sin store familie. De har drevet turistnæring i mange år og investerer nå flere millioner i nytt anlegg. Familien tar også imot barnehager og skoleklasser. Han var vertskap for kursdeltakerne i prosjekt «Ut på vidda». Han peker på hvor viktig det er å bruke hverandre i arbeidet med «Ut på vidda», dele erfaringer og kunnskap.

• Les mer og se video om Ut på vidda-tilbudet hos Fylkesmannen i Troms og Finnmark

Vil kartlegge furu i nord

Det er kjent at furu som vokser langt nord er lettere og svakere enn furu som vokser i sør. Tidligere utførte styrketester har vist at trelast fra furu i Finnmark ikke holder kravene til konstruksjonsvirke fordi andelen sommerved er for lav. Stemmer dette fortsatt i dagens skoger som har vært skjøttet intensivt?  Dette vil forskere og forvaltning nå studere nærmere.

Fylkesmannen i Troms og Finnmark, Finnmarkseiendommen, Statskog Troms og Nibio fikk i 2018 midler fra Regionalt forskningsfond, såkalt kvalifiseringsstøtte. Midlene er brukt til å planlegge et hovedprosjekt der vi vil kartlegge tretekniske egenskaper til furu i Troms og Finnmark.

Tidligere tester som er utført på dette området er gjort på uskjøttet naturskog som antagelig har vokst meget sakte. Etter 1945 er det drevet et aktivt bestandsskogbruk med skjøtsel av kulturskogen som har gitt bedre vekst. Har denne skogen bedre styrke enn naturskog? Dersom mer av den lokale skogen kan foredles til styrkegodkjent trelast vil det være viktig for framtidig næringsutvikling fra skogbruket i Troms og Finnmark. Bedre kunnskap om materialegenskapene til furu vil ha betydning for verdiskapingen og riktig bruk av råstoffet fra hele regionen. 

10.-11 oktober 2018 var prosjektgruppa samlet til en workshop på Svanhovd i Pasvik. I løpet av dagene ble det diskutert tidligere arbeid på området og det ble planlagt hvordan et hovedprosjekt skal kunne gi oss svar på hvor god kvaliteten er på dagens skogressurser. Det ble også gjort en befaring med prøvetaking av trær. Norsk Institutt for Bioøkonomi har laget en rapport fra befaringen som viser variasjon i årringbredde mellom kulturskog og naturskog. Det er denne variasjonen vi i hovedprosjektet skal studere nærmere, for å avklare om endringer i vekst påvirker styrkeegenskapene i furuskog i Troms og Finnmark.   

For mer informasjon kan fylkesskogmester Helge Molvig, tlf 78 95 05 82 kontaktes. 

Nytt liv i gamle fjøs

I dag er mange gamle fjøs, sommerfjøs og andre landbruksbygg ute av drift.  Kan vi gjøre en innsats for å ta vare på det nordnorske kulturlandskapet ved å ta vare på de gamle bygningene og kanskje gi dem ny bruk? Dette var temaet for et inspirasjonsseminar i Tromsø 28. februar. Interessen for seminaret var stor. 100 deltok på seminaret i Tromsø og enda flere fulgte møtet via videooverføring.

Erik Lillebråten fra Norsk Kulturarv og Simen Bjørgen fra Norsk Kulturminnefond snakka om bevaring gjennom bruk.  Vi fikk også høre historien til Loviktunet i Nordland, Skardalen i Kåfjord og Krogstadtunet i Sørreisa. Alle gode eksempler på bevaring gjennom bruk.

Det er laget en informasjonsfolder for deg som ønsker å ta vare på eldre bygg. Folderen gir en oversikt over hvor man søke pengestøtte. Den har og råd og tips for istandsetting og bruk av eldre bygninger.