Fylkesnytt fra Trøndelag 1/2019

• Honnør til Fylkestinget i Trøndelag! 
• Da Michelin kom til Trøndelag 
• Regionalt skog- og klimaprogram for Trøndelag
• Slutt for foregangsfylke melk og kjøtt – men Trøndelag er best på økologisk
• Mat på Mære 2019 – med SMAK som hovedtema 

Honnør til Fylkestinget i Trøndelag!

Av: Anne Berit Lein, Fylkesmannen i Trøndelag

Fylkesmannen gir honnør til Fylkestinget i Trøndelag og Trøndelag fylkeskommune som har satt i gang arbeidet med en Regional plan for arealbruk, og som utarbeider en regional jordvernstrategi som en del av denne planen. Dette blir én av de første fylkes(del)planene i nye Trøndelag.

Siden sammenslåingen av Trøndelagsfylkene har det vært et bredt politisk engasjement i fylkesutvalget og fylkestinget for å lage en regional jordvernstrategi. En regional jordvernstrategi vil nå utarbeides som en del av Regional plan for arealbruk.

Trøndelag har omdisponert mye dyrka jord de senere årene. Etter en stor nedgang fra tidligere år, omdisponerte kommunene i Trøndelag også i 2017 hele 21 prosent av omdisponert dyrka jord i Norge (851 dekar). Til sammenligning har Trøndelag 16,3 prosent av jordbruksarealet i drift i Norge og kun 8,7 prosent av Norges befolkning.

Det spesielle i Trøndelag i 2017 var at hele 56 prosent av omdisponert dyrka jord var til boligformål. Det var kommunene Melhus, Trondheim, Ørland og Bjugn som omdisponerte mest areal til bolig dette året (407 dekar). 20 prosent var til næringsformål. Mye av dette kommer fra reguleringsplaner i tråd med overordnede planer vedtatt før Nasjonal jordvernstrategi ble vedtatt i 2015. 

Planprogrammet for Regional plan for arealbruk har nettopp vært på høring. Sentralt i arbeidet er at planen skal være både bærekraftig og differensiert. Det legges opp til en åpen og involverende prosess, der både regional stat og kommunene skal inngå i mange ulike arbeidsgrupper. Et kunnskapsgrunnlag om Matjord og jordvern i Trøndelag er allerede utarbeidet.

– Vi ser at det særlig er samferdsel som blir den store utfordringen for jordvernet framover. I tillegg til at jordvernet må få stor betydning i de store samferdsels-prosessene, må kommunene, i tråd med Nasjonal jordvernstrategi, bli enda strengere på bolig, næring og fritid, sier Tore Bjørkli, landbruksdirektør i Trøndelag og tilføyer:

– Jeg vil gi honnør til Fylkestinget i Trøndelag som ønsker å lage en regional jordvernstrategi for Trøndelag som en del av Regional plan for arealbruk. Nå gjelder det for kommunene å følge opp. Mange kommuner gjør en god jobb i å ivareta dyrka jorda, men det er fortsatt en del som omdisponerer for mye dyrka jord til bolig, næring og fritid. Det må fattes beslutninger lokalt som bidrar til at Trøndelag ikke fortsetter å være en versting. Regional plan for arealbruk må rette fokuset på god by- og tettstedsutvikling gjennom fortetting, transformasjon, og ved å bygge tett, både innover, oppover og nedover. Nå må Trøndelag vise at vi er et stort fylke mht matproduksjon nasjonalt og at vi tar matjorda og jordvernet på alvor, avslutter landbruksdirektør Tore Bjørkli.

Da Michelin kom til Trøndelag

Av: Torill Ellingsen, Fylkesmannen i Trøndelag

Da Michelin guide Nordic delte ut stjerner til restaurantene Credo og Fagn i Trondheim stod jubelen i taket i hele landsdelen.

På laget har restaurantene produsenter fra hele Trøndelag. Kua Drople på Fannremgården er en av stjernene på matlaget som nå er med og løfter fram trøndersk tradisjonsmat og landbruksnæringen i fylket.

Kua Drople er stjerna på det seks-kuer store stjernelaget til Jon Fredrik Skauge på Fannremsgården. – Michelin-stjernene og den første Michelin pris for bærekraft som Heidi Bjerkan ved Credo fikk, er helt klart en døråpner for meg og den videre driften av Fannremsgården. Og formidlingsaspektet rundt driften er like viktig som selve produksjonen, sier Skauge. Han er utdannet historiker og er levende opptatt av trøndersk tradisjonsmat, håndverket og gamle husdyrraser. 

Strategisk jobb

I flere tiår har landbruksnæring, forvaltningen og produsenter jobbet langsiktig for å skape nye produkter, løfte tradisjonsmat, finne nye markeder og koble turisme og lokalmat. Som første region i Norden fikk Trøndelag eget matmanifest i 2011. Dette har siden blitt signert av 93 aktører. Matmanifestet skal øke bevisstheten om matproduksjonen i fylket, og fremme stolthet og matglede 

Fylkesmannen i Trøndelag sin rolle har vært å være pådriver, tilrettelegge for ny næringsutvikling og bidratt til nettverksbygging i næringa.
– Bakgrunnen for suksessen med tradisjonsmat er strategisk arbeid over år og kompetanseheving og nettverksbygging mellom store og små aktører. Etablering av O! Trøndersk mat og drikke, Trøndersk matfestival og Bondens marked er eksempler på den strategiske jobben næring, forvaltning og organisasjoner har gjort sammen, forteller landbruksdirektør Tore Bjørkli.

Starten på eventyret

Jon Fredrik Skauge flyttet tilbake til heimgården i 2008, men det var ikke før i 2013 han startet melkeproduksjon med rasen Sidet Trønderfe. Han har fått god hjelp fra sitt lokale landbrukskontor og næringshagen. Dessuten har Skauge også fått anerkjennelse i lokalmiljøet for arbeidet sitt.

– Med min bakgrunn og forretningside så var ikke jeg den typiske bonden. Men styrken er jo at både gården og jeg med min bakgrunn er ressurser som brukes i arbeidet med å utvikle Fannremsgården videre, sier Skauge. Han er også blitt valgt til leder for bondelaget i Orkdal.

Sterk og mangfoldig matregion

Trøndelag er et fylke med både volumlandbruk og småskalaprodusenter. De 6 største oppdrettskommuner finner du her og 23 prosent av all landbruksproduksjon skjer i Trøndelag. Fylket har 200 mindre matprodusenter som omsetter for over 800 millioner kroner. Samtidig er det sterke merkevarer som kommer fra regionen der lokalutviklet ost, fisk og sjømat og grønnsaker produseres. De trønderske råvarene har vært viktige for at to Michelin-stjerner landet i Trøndelag. Det snakkes om at det er fortjent, men også om at dette gir uante muligheter for Trøndelag som matdestinasjon og tilreisende matturister.

– Vi ser at lokalmatsatsinga har gitt økt verdiskaping i landbruket og hevet statusen til den trønderske bonden, sier Tore Bjørkli. Han roser også det trønderske kokkemiljøet for at de har satset på trønderske lokalmat-produkter. – Men uten et unikt samarbeid mellom store og små bruk, samtidig med at vi har en sterk landbruksnæring i hele Trøndelag hadde vi ikke fått til dette løftet, sier landbruksdirektøren.

To restauranter i Michelin-divisjonen gir ekstra fart og et enormt viktig løft for matrevolusjonen som har pågått i Trondheim og Trøndelag de siste årene.

• Lenke til videoen Stjernene i fjøset her

Regionalt skog- og klimaprogram for Trøndelag

Av: Arne Rannem, Fylkesmannen i Trøndelag

Fylkesmannen i Trøndelag har utarbeidet Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) for perioden 2019-2021.

Føringer for utarbeidelse av RSK er gitt i brev fra Landbruks- og matdepartementet og i september 2017 og det framgår der at RSK skal omfatte ordningene for tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer og tilskudd til skogsvegbygging og til drift i vanskelig terreng og annet. Programmet bør inneholde en kortfattet beskrivelse av status og regionale utfordringer på disse områdene og hvordan virkemidlene skal prioriteres brukt. Programmet skal bygge opp under et aktivt og bærekraftig skogbruk, for økt verdiskaping og klimabidrag, slik det går fram av Meld. St. 6 (2016-2017) Verdier i vekst- Konkurransedyktig skog- og trenæring.

Regionalt Bygdeutviklingsprogram (2018-2022) er førende for de mer fagspesifikke underprogrammene; Regionalt skog og klimaprogram, Regionalt miljøprogram og Regionalt næringsprogram.

I Regionalt Bygdeutviklingsprogram er det en målsetting om et aktivt skogbruk som fremmer en skogtilstand som gir grunnlag for økt karbonlager og økt råstoffuttak, og danner basis for økt verdiskaping og bidrag til utvikling av bioøkonomien.

Fylkesmannen i Trøndelag har valgt å utvide omfanget av RSK slik at programmet omfatter status, utfordringer og virkemidler i hele primærskogbruket, og en aktiv bruk og oppbygging av skogressursen. RSK legger til grunn alt produktivt skogareal i fylket. Dette er 10,2 millioner dekar eks. vern hvor det kan drives et skogbruk som gir grunnlag for økt karbonlager og økt råstoffuttak, en viktig premiss for skogens- og skogbrukets bidrag til verdiskaping og klimamål.

Skogbruket i Trøndelag har gode forutsetninger for å være en sterk bidragsyter i utvikling av bioøkonomien. Dette krever imidlertid at skogressursene ivaretas på en god og langsiktig måte og at vi ivaretar vårt ansvar i forhold til klima- og miljøutfordringene. Disse tre aspektene er helt grunnleggende i RSK. Uten disse er skogbruket ikke troverdig.

I arbeidet med RSK har det vært viktig å få fram utfordringsbildet for det trønderske skogbruket. Det er en stor styrke at skognæringa og skogforvaltninga i all hovedsak er enige i utfordringsbildet. RSK 2019-2021 er utarbeidet med bred involvering. Fagråd for skogbruk har i to omganger vært bidragsytere i prosessen når det gjelder definering av utfordringer og innsatsområdene. I tillegg var programmet grundig berørt på fagsamling skogbruk høsten 2018. Her deltok 70 personer fra kommunene, skognettverkene og representanter for næringa og skogeierne. De involverte har gitt sin oppslutning om Fylkesmannens tilnærming til arbeidet med Regionalt skog- og klimaprogram.

En aktiv oppfølging av utfordringene representerer mulighetsrommet og gir grunnlag for et godt omdømme i samfunnet.

RSK definerer 3 ulike innsatsområder for å møte skogbrukes utfordringer:

1. Framtidig virkesproduksjon, karbonopptak og -lagring.
2. Tilgang på hogstmoden skog på kort sikt.
3.  Skogbrukes omdømme.

For hvert innsatsområde er det definert målsettinger og strategier for å nå disse målene i programperioden.

Konkrete tiltak har ikke vært i fokus ved utarbeidelsen av RSK. Programmet inneholder derfor ingen uttømmende liste over tiltak men gir eksempler på tiltak som vil være nødvendige å iverksette. Tiltak som oppfølging av RSK vil kategoriseres i tre grupper: Utvikling av verktøy, kunnskapsoppbygging og bruk av virkemidler.

Markberedning i Trøndelag

Lensa Gauldalsnettverket har i samarbeid med Skogkurs utarbeidet en veileder for utførelse av markberedning.

Veilederen er ment som hjelp for maskinførere og entreprenører som utfører arbeidet, og inkluderer plantestandarden som benyttes i denne regionen.

Innenfor Lensa Gauldalsnettverket samarbeider kommunene Melhus, Midtre Gauldal, Holtålen, Røros, Oppdal og Rennebu om å øke aktiviteten i skogbruket. Nettverket har tatt et særlig ansvar for å øke kompetansen om markberedning. Et viktig tiltak for å sikre gode betingelser for ny skog etter hogst.

Samarbeidet med Skogkurs om markberedning er bare ett av flere eksempler på samarbeid mellom skognettverkene og Skogkurs. Et annet eksempel er skogmentorordningen som ble utvikla i et samarbeid med Lensa Orkla skogforum. Alt som utvikles i samarbeidet tas i bruk, forsterkes og videreutvikles i de øvrige skognettverkene regionen.

Skognettverk med pådriverordning er derfor et viktig verktøy for å få slike ting til å skje.

Slutt for foregangsfylke melk og kjøtt – men Trøndelag er best på økologisk

Av: Anstein Lyngstad, fylkesmannen i Trøndelag

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt i Trøndelag ble starta i 2010, og har vart helt framt til 2019. Prosjektet har vært et samarbeid mellom Fylkesmannen, NLR Trøndelag, Tine, Trøndelag Fylkeskommunen, Økologisk Norge i Trøndelag og landbruksnæringa i fylket. NLR har hatt prosjektledelsen.

Prosjektet ble avslutta med en vellykka nasjonal økomelk-konferanse på Hell 6.-7. februar. 120 gårdbrukere, rådgivere og andre interesserte deltok. Det ble presentert resultater fra prosjektet og aktuelle faginnlegg om økologisk melkeproduksjon. Konferansen er nærmere omtalt på www.nlr.no. På konferansen kom det fram at det er fullt mulig å drive økologisk og samtidig oppnå god avdrått og høgt avlingsnivå og lønnsomhet som konkurrerer godt med konvensjonell produksjon. Det som også kom fram er at økobønder kjennetegnes ved spesielt stor interesse for agronomi og husdyrhold, noe som ofte bidrar til gode resultater. Det er stor variasjon mellom bruk i begge grupper, så her er det mange som har potensiale å jobbe med. De frammøtte hadde fokus på utvikling av drifta og hvordan man kan bli blant de beste. Det ble satt fokus på viktige faktorer for å lykkes med drifta bl.a. kalvestell og dyrehelse. Jordlivet og god jordkultur med oppbygging av humus i jorda var også et viktig tema. Dette styrker produksjonsevnen, gir jorda bedre bufferevne f.eks. i tørkeår og bidrar også til å binde karbon i jord. Slik kan økologisk landbruk også være klimasmart.

Prosjektet har gitt viktige bidrag til at Trøndelag stadig er best i landet når det gjelder økologisk landbruk med 7 prosent andel økologisk av jordbruksarealet i fylket. 35 prosent av den økologiske melkeproduksjonen i Norge foregår i Trøndelag.

Prosjektet har jobbet med 5 satsingsområder: 

1. Produsentretta aktivitet, 
2. Kompetanseutvikling,
3. Kompetanseoverføring
4. Mer økologisk melk i Rørosregionen og
5. Omsetning og marked.

Prosjektet har også bidratt til god samhandling mellom ulike kompetansetilbydere i et felles løft for å styrke økologisk melkeproduksjon.

Mat på Mære 2019 – med SMAK som hovedtema 

Av: Kari Kolle, Fylkesmannen i Trøndelag

Hvordan skal man «forstå» smak? Hvordan kan vi spore det tilbake til råvarenes opprinnelse, med den smaken og historien det enkelte produkt har?

Hvilken metode kan man jobbe etter for å sette ord på smaken i et produkt,  og på den måten bruke det som verktøy for å justere ingrediensene slik at man etter hvert får fram den tiltenkte smaken?

Dette var tema som stod sentralt på fagdagene under Mat på Mære 2019. Arrangementet var rettet mot lokalmatprodusenter og serveringsbedrifter med lokalmatfokus. Seminardelen av arrangementet foregikk i Steinkjer rådhus og samlet 145 deltagere. Dette var bedrifter fra hele landet, men flest fra Trøndelag. I tillegg deltok bedrifter fra Jämtland og Höga Küsten i øst.

Seminaret startet med at vi fikk et innblikk i smakens verden fra en av de fremste på smak- og lukt i Champagne. Richard Juhlin er kjent for sin oppsiktsvekkende treffsikkerhet på blindprøver av champagne og reiser verden rundt for nettopp å kunne bidra til å beskrive smaken til dette produktet. Her til lands er han mest kjent fra TV-serien «Nesevis» i 2012 der han dro landet rundt sammen med kokk Christopher Sjuve for å smake på råvarer fra ulike deler av landet. Under Mat på Mære ble Trønderske råvarer plukket fram for å gjøre smakstesting i fellesskap. Dette var et av innleggene som skulle gi litt mer kunnskap om terroir-begrepet. Dette ble så satt i sammenheng med innlegg om jordsmonn og forskning på sammenhengen mellom fjellbeite i Budalen og kvalitet i rømme. 

Mat på Mære har som hovedformål å bygge kunnskap gjennom erfaring. Dermed fikk alle de 145 delta i et spennende smaks-show og smaksteste, beskrive og sette ord på smaker for så å prøve å lete fram til det unike. Ved å smake på tre tilnærmet like produkter fra tre ulike produsenter, skulle man teste seg fram til ord for å beskrive og vurdere smaken i blindtest, og deretter vurdere det opp mot opprinnelsen i etterkant. Det var Lene Waldenstrøm fra NTNU, institutt for bioteknologi og matvitenskap som stod for den metodiske delen, der alle seminardeltagerne fikk tilgang til internettverktøy, og resultatet ble i dette tilfelle en ordsky. Richard kommenterte til slutt dette ut fra sitt profesjonelle ståsted. Kommentarene fra forsamlingen var ganske entydig; interessant, spennende, lærerikt.

Under kursdelen de to påfølgende dagene fikk deltagerne spisse sin kunnskap innenfor foredling av kjøtt, ysting, fermentering og baking.