FN-toppmøte om mat og matsikkerhet planlegges i 2021

Toppmøtet blir et resultat av at sult og underernæring igjen øker globalt etter flere år med markert tilbakegang. Mer enn 820  millioner mennesker og til sammen 11 prosent av verdens befolkning er i dag rammet av sult. Økningen av sultne og underernærte mennesker er størst i Afrika. Konflikt, klimaendringer og økonomisk stagnasjon og tilbakegang er viktige årsaker til den negative utviklingen.

Matsikkerhet - en felles forpliktelse
-Dette er nedslående tall. Verdens land må nå gå sammen om et krafttak for å utrydde sult i verden, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad. Jeg støtter derfor FNs initiativ om et toppmøte for å snu den negative utviklingen. Matsikkerhet er en felles forpliktelse for hele verdenssamfunnet, der Norge må ta ansvar, sier Bollestad.

Regjeringen har allerede startet arbeidet og la i juni fram handlingsplanen "Mat, mennesker og miljø", som er signert av 7 statsråder. Handlingsplanen innebærer en styrking av norsk innsats for økt bærekraftig matproduksjon, god ernæring og jobb- og verdiskaping i u-land.

- Regjeringens handlingsplan kommer i rett tid. Norge vil gjennom planen støtte opp om den globale dugnaden FN i dag har tatt initiativ gjennom det planlagte toppmøtet. For regjeringen vil dette arbeidet ha høy prioritet framover, sier Bollestad.

Negativ utvikling
For tredje år på rad har fem sentrale FN-organisasjoner – FAO, IFAD, UNICEF, WFP og WHO – utarbeidet en felles rapport om global status for matsikkerhet og ernæring. Rapporten peker blant annet på at overvekt og fedme fortsetter å øke i alle regioner og da spesielt blant barn. Andre viktige funn i rapporten er:

• Barnedødeligheten og under- og feilernæring hos barn viser en negativ utvikling. 149 millioner barn er fortsatt underutviklet ('stunted').
• Overvekt og fedme fortsetter å øke i alle regioner, ikke minst blant barn.
• Ujevn økonomisk utvikling etter finanskrisen i 2008-09 undergraver i betydelig grad tiltak mot sult og under- og feilernæring. Sult har økt i mange land hvor økonomien har gått ned og/eller ikke tatt seg opp etter finanskrisen for 10 år siden. Økonomisk tilbakegang har særlig negativ påvirkning på matsikkerhet og ernæring i samfunn der det er store sosiale forskjeller.
• Økonomiske og sosiale politiske tiltak er kritisk viktige for å trygge matsikkerhet og ernæring i et kortsiktig perspektiv. I et mer langsiktig perspektiv vil det være avgjørende med tiltak som bidrar til en mer mangfoldig økonomi som gjør landene mindre avhengig av råvarehandel, og som videre bekjemper fattigdom og bidrar til mer egalitære samfunn.