Historisk arkiv

Regulering av griseproduksjon

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Landbruks- og matdepartementet har i dag fastsatt regler for hvor mange avlspurker en bonde som driver med gris kan slakte per år.

– Jeg er fornøyd med at vi får nye regler for hvor mange avlspurker den enkelte bonde kan slakte per år. Formålet med regelendringene er å regulere produksjonsomfanget hos den enkelte bonde. Ved å legge slike begrensninger på hvor mange dyr den enkelte kan ha, legger vi til rette for landbruk over hele landet, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad

En avlspurke har hatt minst ett kull med grisunger. Grensene vil gjelde i tillegg til den eksisterende reguleringen om maksimalt 105 innsatte avlspurker til enhver tid.

Husdyrkonsesjonsloven

Lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen (husdyrkonsesjonsloven) er en strukturlov med formål å legge til rette for spredning av svine- og fjørfeproduksjonen på flere enheter ved å regulere produksjonsomfanget hos den enkelte produsent.

Produksjonsomfanget reguleres enten ved å sette grenser for hvor mange dyr som kan omsettes og slaktes per år (2100 slaktegriser), eller hvor mange dyr produsenten kan ha innsatt til enhver tid (105 purker).

Nå blir det også innført grenser for antall utrangerte avlspurker.

Forslag til regulering ble sendt på høring 18. desember 2018. Etter å ha vurdert innkomne høringsinnspill har departementet fastsatt følgende grenser for antall utrangerte avlspurker per år, gjeldende fra 1. januar 2020:

  • Bruksbesetninger: 150 avlspurker
  • Nav i purkering: 1010 avlspurker
  • Foredlingsbesetning: 438 avlspurker
  • Formeringsbesetning: 220 avlspurker

Produsenter som dokumenterer et høyere antall utrangerte avlspurker i 2017 eller 2018 vil få midlertidig konsesjon i fem år.

Et høyt antall utrangerte avlspurker per år omtales gjerne som "engangspurkeproduksjon". Det vil si at avlspurka kun får ett kull grisunger før den slaktes. Et purketall på 105 vil gi om lag 4 000 grisunger, mens engangspurkeproduksjon kan gi opp mot 12 000 grisunger per produsent per år. Det vil si at produksjon med engangspurker gir et vesentlig større produksjonsomfang per bruk.