Landbruks- og matministeren på Krafttak mot matsvinn

– Jeg vil invitere matbransjen til møte for å se på hvordan vi kan øke innsatsen ytterligere for å få redusert matsvinnet sammen, sa landbruks- og matminister Olaug Bollestad da hun deltok på "Krafttak mot matsvinn" denne uka i Oslo. 

Ifølge den siste FN-rapporten om bruk av land, bidrar matsvinn til mellom 8 og 10% av de totale menneskeskapte klimagassutslippene mellom 2010-2016.  -Vi kaster for mye mat, sier matministeren. I tillegg til at det er et etisk problem å kaste mat, medfører det en stor klima og miljøutfordring. Arbeidet med matsvinn er derfor en helt sentral brikke i arbeidet med klimakrisen.

Forstørr bilde

Bransjeavtalen om redusert matsvinn

Politikere fra fem departementer undertegnet bransjeavtalen om redusert matsvinn i 2017 sammen med representanter fra 12 organisasjoner fra hele matbransjen. Målet med avtalen er å halvere matsvinnet innen 2030, i tråd med FNs bærekraftsmål 12.3.

– Bransjeavtalen er et fantastisk rammeverk som vi må sørge for at alle som jobber med mat tar del i, og at vi leverer resultater som monner inn mot 2030, sier Olaug Bollestad. -Vi jobber mer strukturert med dette i Norge enn i andre land og har bidratt med mye kunnskap om metoder, definisjoner og datagrunnlag til Norden og EU. Alle forutsetninger for å lykkes er på plass.

Intensjonsavtale om reduserte klimagassutslipp

Rett før sommeren inngikk regjeringen og jordbruket en intensjonsavtale om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket.  Landbruks- og matministeren viser til at regjeringens mål om å halvere matsvinnet innen 2030 er et viktig tiltak i denne avtalen.

– Jordbrukets organisasjoner er blant de organisasjonene som har undertegnet bransjeavtalen mot matsvinn, sier Bollestad og næringen arbeider aktivt for å redusere matsvinnet i sin del av verdikjeden.

Statistikk for matsvinn

Som en oppfølging av bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn, ble det til årets jordbruksoppgjør levert en rapport av en arbeidsgruppe om hvordan jordbrukssektoren best kan utvikle statistikk for matsvinn.

• Les rapporten Utvikling av matsvinnstatistikk i jordbrukssektoren (pdf)

I årets jordbruksoppgjøret ble satt av 1 mill. kroner til oppfølging av arbeidet med statistikk for matsvinn i jordbruket. Ved å ha en bedre statistikk for matsvinnet i jordbruket, vil det også være enklere å målrette tiltakene. Allerede nå ser man at frukt- og grøntsektoren peker seg ut som områder det er behov for å jobbe videre med, både når det gjelder statistikk og tiltak. 

Kvalitetsstandarder for frukt og grønt

Bransjens kvalitetsstandarder for frukt og grønt bidrar til at mye frukt og grønnsaker som har feil størrelse, fasong og farge ikke kommer frem til butikken og forbrukerne.

– Tørken i fjor gjorde at bransjen endret kravene sine og tok inn krokete gulrøtter og solbrent løk butikkene, sier landbruks- og matministeren. – Jeg håper bransjen fortsetter å ta inn slike varer.

– Samtidig er det viktig at forbrukerne er bevisste og kjøper disse produktene, sier Olaug Bollestad. - Det hjelper ikke å ta de inn i butikken hvis forbrukerne ikke vil ha dem bare fordi størrelsen er feil eller gulrota er krokete. 

Forbrukerne står for over halvparten av matsvinnet i Norge

Forbrukerne står for over halvparten av matsvinnet i Norge, og hver forbruker kaster i overkant av 43 kilo mat per år.

– Noe av det viktigste vi forbrukere kan gjøre for å unngå å kaste mat, er å se, lukte og smake på matvarer som har passert best før-dato, men som "ofte er gode etter" som det står på den supplerende holdbarhetsmerkingen. Det å spise opp maten som blir produsert og laget er noe av det beste vi kan gjøre for å bidra til en grønnere og mer bærekraftig verden sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.