Nasjonal jordvernpris til Randaberg kommune

Jordvernprisen skal bidra til å øke oppmerksomheten om jordvernet og få fram gode ideer og eksempler på tiltak, planer og strategier for å ta vare på dyrka mark. Målgruppen for prisen er fylkeskommuner og kommuner som tar aktive grep i regionale planer og i kommune- og reguleringsplaner.

Randaberg kommune har jobbet systematisk i sin planlegging for å redusere omdisponeringen av dyrka jord. I kommunens visjon "Den grønne landsbyen" framheves dyrka jord som noe positivt ved å knytte det til Randaberg sin identitet som en levende landsby, og til natur- og friluftsliv i et rikt kulturlandskap.

– Randaberg kommune ligger lavt når det gjelder omdisponering av dyrka jord, og har mye lavere tall enn de fleste andre kommuner på Jæren. Det er spesielt imponerende med tanke på at stort sett hele Jæren er pressområde, med befolkningsøkning, høy befolkningstetthet og høy aktivitet rundt de store byene, sa landbruks- og matminister Olaug Bollestad ved tildelingen av den nasjonale jordvernprisen.

Forstørr bilde

Hard konkurranse

Juryen var enstemmig i avgjørelsen om at Randaberg kommune skulle få prisen, i hard konkurranse med åtte andre kandidater.

Juryen sin begrunnelse er:

Randaberg kommune tildeles den nasjonale jordvernprisen 2019 for sitt arbeide med jordvern, særlig med bakgrunn i den relativt lave omdisponeringen av dyrka jord de siste årene sammenlignet med andre vekstkommuner, bl.a. på Jæren. Juryen viser til at Randaberg kommune har en beliggenhet i et sentralt pressområde og med viktige samferdselsprosjekt, men likevel har klart å redusere nedbyggingen av dyrka jord. Gjennom god kommuneplanlegging, involverende prosesser og oppfølging av planene, inspirerer og motiverer Randaberg kommune andre kommuner, og framstår som et godt eksempel for dem. Juryen legger vekt på at kommunen lenge har hatt stor oppmerksomhet på jordvernet og landbruksnæringen, og at de når sine mål ved å styre veksten, fokusere på effektiv arealutnytting og redusert transportarbeid, og ved å alminneliggjøre jordvernet gjennom kommunens visjon om «Den grønne landsbyen». Juryen legger også vekt på at kommunen er lojal mot regional plan, og at kommunen har flyttet en langsiktig grense i revidert kommuneplan, slik at ca. 400 dekar fulldyrka jord er tatt ut som aktuell byggegrunn. 

Juryen har bestått av:

• Olaug Bollestad, landbruks- og matminister
• Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde og Småbrukarlag
• Frøydis Haugen, nestleder i Norges Bondelag
• Anne Karine Halvorsen Thorén, Norske landskapsarkitekters forening
• Aleksander Øren Heen, for KS

Regjeringen har lagt frem en nasjonal jordvernstrategi som Stortinget behandlet første gang i desember 2015. Stortinget fastsatte et mål om at den årlige omdisponeringa av dyrka jord må være under 4000 dekar, og ba regjeringen om at målet nås gradvis innen 2020. Regjeringen oppdaterte jordvernstrategien i 2018, og følger den opp, mellom annet ved å utrede et krav om å tinglyse opsjonsavtaler som gjelder dyrka og dyrkbar jord.

• Se nasjonal jordvernstrategi 

Tallene fra kommunene (KOSTRA) viser at omdisponeringen av dyrka jord var på 3 561 dekar i 2018, godt under det vedtatt jordvernmålet på 4 000 dekar som Stortinget har vedtatt. Dette er også en betydelig nedgang fra 2017, da omdisponeringen av dyrka jord var på ca. 3 900 dekar.

• Les saken Nedbygging av dyrka jord er godt under det nasjonale målet