Norsk sortsutvikling i potet 100 år
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 19.08.2020
Norsk sortsforedling i potet feirer hundreårsjubileum i år. I løpet av disse hundre årene er det godkjent 26 potetsorter i Norge. I tillegg er potetens fallhøyde i pakkeriene redusert med 90 prosent.
Moderne norsk sortsutvikling i potet startet i 1920. I løpet av de siste 100 årene er det godkjent 26 norskutviklede potetsorter. Åspotet var den første norske potetsorten som ble godkjent. Hassel og Nansen, som ble godkjent i 2018, er de siste godkjente norske sortene. Potetsorter som er resistente mot sykdom og tilpasset norske dyrkingsforhold var, og er, en viktig forutsetning for potetdyrking i Norge.
Mindre støtskader på poteten
Før i tiden var støtskader er en stor utfordringer i potetproduksjonen, men i dag er dette problemet nesten borte. Når nye pakkerier har blitt tegnet og satt opp, har man redusert fallhøyden til poteten med 90 prosent. I tillegg blir det brukt støtdempende materialer som potene faller ned på.
Norsk sortsutvikling i potet
Åspotet var den første sorten som ble godkje
nt etter at moderne sortsutvikling startet, og ble godkjent i 1932. Sorten var resistent mot potetkreft og var sterkere mot tørråte og flatskurv enn andre sorter som var i markedet på den tiden. Det var assistent og senere professor A.P.Lunden som var initiativtager og leder av norsk sortsutvikling på potet fra 1920 frem til han gikk av med pensjon i 1964. Til og med 1997 var utviklingen av nye norske potetsorter en del av forskningsaktiviteten på Norges Landbrukshøgskole (nå NMBU).
Tromøypoteten, en gammel landsort, mener man er av de første potetsortene som ble dyrket i Norge. Hvilke sorter som ble dyrket utover det, er man usikker på. Noen sorter som ble dyrket på 1800 tallet var med i avlingsforsøk i begynnelsen av 1900. Magnum Bonum er nok den mest kjente sorten ved forrige århundreskifte. Den var sterkere mot tørråte enn andre sorter. De ulike rasene av tørråte endret seg og etter noen år var Magnum Bonum også mottagelig.
I 1998 ble programmet formelt sett overført til Planteforsk (nå NIBIO). Staten, ved Landbruks- og Matdepartementet, har alltid hatt et høyt engasjement og bidratt økonomisk til sortsutvikling av potet i Norge. Dette har vedvart også etter at all norsk sortsutvikling på planter ble samlet i Graminor i 2002. Graminor har i dag ansvar for utviklingen potetsorter egnet for norske vekstforhold.