Fylkesnytt fra Innlandet 3/2020

• Norges første «fossilfrie seterdrift» etablert
• Rekordoppslutning om blomsterstriper
• Biovalley – Norges grønne motor
• Matgledekorpset Innlandet inspirerer til innovasjon i offentlig sektor
• Teknologien på full fart inn i Innlandslandbruket
• Tilskudd til skogbrukstiltak i Innlandet
• Norwegian Wood Cluster er tatt opp som Arena-klynge

Norges første «fossilfrie seterdrift» etablert

Hanne Østgaard Tingstad og Erling Tingstad har virkelig tatt «Det grønne skiftet» opp til setra. Seterbrukerne har i tett samarbeid med selskapet Eneri+ investert i et effektiv og topp moderne solcelleanlegg med tilhørende batterienheter og energistyringssystem. Stille og grønn energi har driftet mjølkeanlegg, kjøling og strømbehov på setra sommeren 2020.

Tilgang på energi er svært viktig i det moderne seterholdet. Moderne mjølkemaskiner og krav til kontinuerlig kjøling av mjølka krever tilgang på stabil strøm. I området rundt Sætersjøen i Os kommune er det fire aktive seterbrukere med mjølkeproduksjon på setrene. Dette området er en del av det utvalgte kulturlandskapet Vangrøftdalen og Kjurrudalen.  Området er valgt ut på grunn av seterlandskapet med tilhørende kulturlandskap, seterbebyggelse og aktiv seterbruk med mjølkeproduksjon og dyr på beite. Det har gjennom lengre tid vært jobbet med å få tilført strøm (gjennom nett) til dette området, men dette viser seg å være relativt kostnadskrevende og seterbrukerne har ikke funnet det økonomisk forsvarlig å foreta denne investeringen. Dette har ført til at én av seterbrukerne har valgt å tenke alternativt, en «off-grid»- løsning basert på solcelleenergi.

Vi er inne i det «grønne skiftet», og tiltak for å redusere utslipp, tenke klima og bærekraft er viktige. Dette er også styrende for den offentlige virkemiddelbruken. Fylkesmannen i Innlandet har derfor gjennom ordningen «Utvalgte kulturlandskap» valgt å støtte dette prosjektet økonomisk.

Østgaard Tingstad har gjennom samarbeid med Energi+ m.fl. etablert et pioneranlegg for solcelleenergi på setra. Energi fra solcellene har driftet mjølke- og kjøleanlegget i sommer, samt dekket det øvrige energibehovet på setra. Behov for energi på setra er størst den perioden det faktisk er mulig å produsere nok energi fra solceller. Tilhørende anlegget er det også investert i relativt store «batteripakker» og et energistyringssystem. Dette for å lagre, stabilisere og styre strømtilgangen. Dette lagrings-/styringssystemet vil bli fraktet til hjemgården og benyttet i solcelleanlegget der utenom setersesongen.

Fylkesmannen i Innlandet har også, gjennom Fjellandbrukssatsingen, bevilget midler til Norges Vel for at de skal dokumentere prosessen med etablering av anlegget, følge prosjektet underveis med registreringer av produksjon, forbruk, back-up behov, beregne kostnader og lønnsomhet m.m. Dette skal formidles til alle interesserte brukere via nyhetsbrev, sosiale medier, work-shops, fagdager og seminarer. 

Kontakt:
Jorunn Stubsjøen, tlf. 62 55 12 06, fmhejst@fylkesmannen.no.

Rekordoppslutning om blomsterstriper

Det har vært en overveldende oppslutning om ordningen for tilrettelegging for pollinerende insekter i 2020. Bønder i Innlandet sådde i sommer totalt 360 km med blomsterstriper, tilsvarende strekningen fra Oslo til Hjerkinn!

Interessen for tilsåing av blomsterstriper har økt enormt fra oppstartsåret 2019, da vel 50 bønder søkte på tilskudd for 55 km gjennom tilskuddsordningen i regionalt miljøprogram (RMP). I år har 145 foretak søkt på tiltaket i RMP og sådd hele 360 km. Stripene i Innlandet utgjør om lag 30 prosent av det som ble sådd i hele landet.

Tilskuddsordning for miljøtiltak

Innlandet er ett av flere fylker som har tatt denne tilskuddsordningen inn i sitt regionale mijøprogram. Tiltaket kalles soner for pollinerende insekter i RMP-ordningen. Det gis tilskudd for å så og skjøtte slike striper på jordbruksareal. Bønder som vil bruke ei stripe av jordet sitt for å legge til rette for pollinerende insekter kan slik få kompensert dette. For å få tilskudd må bredde på stripen være minimum to meter og stripene må ha pollinatorvennlige blomster gjennom vekstsesongen. Tilsvarende ordning har også fylkene Oslo, Viken, Agder, Rogaland, Vestfold og Telemark og Vestland.

• Les mer om tilskuddsordningen på nettsida til Fylkesmannen

Konflikt med kantslåtten

Det har i sommer vært noen uheldige episoder med slått av etablerte blomsterstriper langs offentlige veier. Fylkesmannen har vært i dialog med fylkeskommunen om dette, og vi er enige om noen råd som vi vil formidle til de som ønsker å etablere blomsterstriper neste år; Du bør vurdere nøye om du ønsker å etablere tiltaket langs offentlig vei, særlig hvis det kan være vanskelig for entrepenøren å se grensa mellom jordet og veigrøfta. Veikantene langs disse veiene slås av veieier en til to ganger i sesongen, avhengig av hvor kraftig vegetasjonen er, eller ser ut til å bli. Langs åkre er praksisen at de slår helt frem til der åkerveksten begynner. Dette som et bidrag mot ugrasspredning fra veikanter og inn på dyrka mark. Om vegetasjonen i veigrøfta ansees å ha eller få kraftigvoksende vegetasjon, så slås den første gang på forsommeren og gjerne før blomstringen har begynt. Det er viktig å være klar over at blomsterstripene kan bli slått, om man velger å legge tiltaket langs offentlige veier. Det kan være mer hensiktsmessig å legge tiltaket f.eks. omkring åkerholmer, mellom teig-grenser eller parallelt med trerekker eller alléer, fremfor offentlige veier

Frøblandinger

Fylkesmannen har bidratt i arbeidet med sammensetning av frøblandinger med pollinatorvennlige vekster. Det er dessverre ikke mye norsk frø tilgjengelig på markedet. Vi har også gitt midler til prosjekt for innsamling av frø fra ville planter til oppformering. Norsk institutt for bioøkonomi, avdeling Landvik, jobber med dette. Målet er å lage regionale, mest mulig stedegne frøblandinger. Det vil forhåpentlig være frøblandinger tilpasset Innlandet i salg fra 2022.

Kontakt:
Karoline Finstad Vold, 62 55 12 30, fmhekfv@fylkesmannen.no.

Biovalley – Norges grønne motor

Biovalley er et offentlig initiativ fra Innlandet fylkeskommune og Fylkesmannen i Innlandet, som skal være en overbygging og drivkraft for å fremme de biobaserte næringene, klyngene og kompetansemiljøene i Innlandet, gjennom felles kommunikasjons- og næringspolitisk arbeid. Tidligere ordfører i Lillehammer, Espen Granberg Johnsen er ansatt som prosjektleder.

Enkelt fortalt har vi i Innlandet sagt at bioøkonomi å tjene penger på alt som gror – på en bærekraftig måte. Enten det er trærne vi skal bygge hjemmene våre av eller åkrene vi dyrker for å få mat på bordet. Norge har de beste forutsetningene for å lykkes i bioøkonomien. Vi har tilgang på kunnskap, kapital, teknologi og fornybare ressurser i hav, skog og jord i verdensklasse. Ifølge en rapport fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) kan verdiskapingen fra de grønne næringene vokse fra 250 til 750 milliarder kroner i 2040. Til sammenligning var eksportverdien på olje og gass i 2019 på ca. 460 milliarder.

Innlandet har de naturgitte forutsetningene for å være kraftsenteret for bioøkonomi. Der datateknologi har Silicon Valley, har vår region alle forutsetninger for å fylle rollen som et nasjonalt og internasjonalt Biovalley. I Innlandet finner du de rikeste forekomstene av naturresurser i kombinasjon med et verdensledende kompetanse- og forskermiljø.

• Les mer på www.biovalley.no og https://www.facebook.com/biovalleyinnlandet  

Kontakt: Espen Granberg Johnsen, 951 36 894, espen.granberg.johnsen@innlandetfylke.no
og Torfinn Kringlebotn, 909 83 308, fmhetkr@fylkesmannen.no

Matgledekorpset Innlandet inspirerer til innovasjon i offentlig sektor

Å sørge for at tjenestene til de eldre i Innlandet har god kvalitet, er en del av oppdraget til Fylkesmannen i en normal situasjon. Allerede før koronaen endret hverdagen vår, tok Fylkesmannen i Innlandet innovative grep for å utføre deler av embetsoppdraget sitt.

Matgledekorpset i Innlandet er landets første pilotkorps for bedre mat og måltid. Med stort engasjement og solid fagbakgrunn innen mat, måltidsglede, restaurant, organisasjon og ledelse, har korpset siden oppstarten høsten 2018 besøkt 11 kommuner – de fleste to eller tre ganger. I tillegg har 25 kommuner deltatt på kurs med korpset. Gjennom en toårsperiode har vi nådd ut til 36 av 46 kommuner i Innlandet. Vi har møtt over 400 fagarbeidere fra mat- og helse.

I høst har Matgledekorpset arrangert fire lunsjwebinarer basert på erfaringer fra besøkene. Lunsjwebinarene ble godt mottatt av målgruppa og viste seg å være en fin måte å fortsette dialogen med fagarbeidere ute i kommunene på.

Et viktig grunnlag for arbeidet er Landbruks- og matdepartementet sin plan om å bygge Matnasjonen Norge og stortingsmeldingen «Leve hele livet», som regjeringen la fram i 2018 for å skape et mer aldersvennlig Norge.

Med små endringer og effektive grep kan det bli enda bedre

Matgledekorpset har blitt svært godt mottatt av kommuneledelse og fagarbeidere på kjøkken og helse. - Vi har møtt mange dyktige fagfolk som hver dag gjør sitt aller beste for at måltidene skal bli dagens høydepunkt, sier korpsdirigent Turid Windjusveen Olsen hos Fylkesmannen i Innlandet.

Korpsets arbeid handler om å bidra til økt forståelse av hvordan mat og måltidsglede kan gi bedre helse og mer trivsel. Det gir råd om hvordan institusjoner kan redusere matsvinnet, lage mer mat fra grunnen og bruke mer lokale råvarer. Korpset er også opptatt av at matserveringen blir tilpasset beboernes egne ønsker og behov.

– Vi har sett endringer på alle steder vi har besøkt, fortsetter Windjusveen Olsen. Dette handler om økt kunnskap og kompetanse, bedre samhandling mellom avdelinger, etater og kommunal ledelse, men også praktiske endringer som f. eks. innkjøp av heve-/senkebord tilpasset rullestolbrukere.

Økt forståelse fra ordfører og rådmann om betydningen av lokale råvarer på sykehjem og at mat og måltider er mer enn «fôr», har bidratt til å endre kommunal matpolitikk.

De gode erfaringene fra Matgledekorpset i Innlandet har vært et viktig grunnlag for at Landbruks- og matdepartementet har opprettet nye matgledekorps, først en pilot i Trøndelag og i 2020 tre nye korps: I Oslo og Viken, Rogaland og Vestfold og Telemark. Målet er å rulle ut Matgledekorps over hele landet.

Fylkesmannens oppdrag – i en ny tid

Arbeidsmetodikken til Matgledekorpset handler bl.a. om å bringe sammen ledere på ulike nivåer og fagarbeidere fra ulike områder, eksempelvis helse og kjøkken. Inspirasjon, motivasjon og søkelys på muligheter basert på tung faglig kunnskap, har gitt konkrete endringer og varige positive resultater. Erfaringene og arbeidsmetodikken til Matgledekorpset er allerede videreført til Inspirasjonskorpset som kriseledelsen hos Fylkesmannen i Innlandet etablerte våren 2020 som et mykt beredskapstiltak under koronapandemien. 

Mange av de over 80.000 personene som er 65 år eller eldre i Innlandet har fått hverdagen endret på grunn av pandemien. Målet med Inspirasjonskorpset er å fremme helse og trivsel for denne aldersgruppen og å inspirere kommuneansatte og frivilligheten gjennom faglig påfyll og møteplasser.

Arbeidsmetodikken fra Matgledekorpset er også vurdert overført til andre arbeidsområder hos Fylkesmannen i Innlandet.  - Vår erfaring er at vi gjennom å arbeide på denne måten bidrar til god kommunedialog og kvalitetssikring i tjenestene, sier Windjusveen Olsen.

• Video: Inspirasjonskorpset på besøk på Gran Film: Lene Hovi

Kontakt:
Turid Windjusveen Olsen, tlf. 62 55 12 48, fmhetwo@fylkesmannen.no, Gro Opsahl Fallingen, tlf. 62 55 13 56, fmhegof@fylkesmannen.no og Guri Grønolen, tlf. 61 26 61 38, fmopggr@fylkesmannen.no

Teknologien på full fart inn i Innlandslandbruket

Nofence-teknologien med digital inngjerding har vært prøvd ut i Innlandet i sommer. Dette har fungert meget godt både på storfe og sau. Teknologien er også utprøvd på mjølkeku som beiter i utmark ved setra. Fylkesmannen i Innlandet og kommunene har bevilget tilskudd til investering i den digitale løsningen gjennom ordningen «Tilskudd til tiltak i beiteområder».

Teknologien består i at dyrene blir utstyrt med klaver med digital teknologi. Lydvarsling og strøm markerer yttergrensen for beiteområdet. Nofence-teknologien er i år blitt benyttet i flere besetninger i Innlandet. Brukerne som har investert i denne teknologien i sommer er svært fornøyde – de har kontroll med dyrene og kan styre dyrene dit beite er godt og vekk fra uønskede områder.

Driftige nordøsterdøler

Steinar Østgård i Erlien Grunneierlag i Tolga har gjennom flere år jobbet med å få på plass inngjerding av et større utmarksbeiteområde. Sperregjerde skulle bidra til at flere dyr kunne bruke et utmarks-beiteområde som har svært god beitekvalitet. Sperregjerdeprosjektet ble imidlertid svært omfattende, kostnadskrevende og vanskelig å få gjennomført for de få beitebrukerne som var igjen i området. Fylkesmannen i Innlandet har bevilget tilskudd til investering i sperregjerdet, og sammen med kommunen ble det i år gitt muligheter for at dette tilskuddet kunne omdisponeres til innkjøp av Nofence-klaver på storfe. Mjølkeprodusent Åsmund Nyvoll er også med på prosjektet og disse to beitebrukerne har i sommer hatt 16 storfe med Nofence-klaver i dette området.

Før dyrene ble sluppet på utmarksbeite gjennomgikk de en «opplæringsfase» på innmark. Dyrene fikk her erfaring med hvordan teknologien fungerer. Lydvarsling og strøm markerer yttergrensen for beiteområdet, og dette ble raskt akseptert og lært av dyrene. Beitebrukerne er svært godt fornøyde. De kan følge med på dyrenes posisjon og bevegelser via mobiltelefonen, og her kan en også flytte yttergrensene for beiteområdet. Nå er det slutt med å måtte dra til nabobygda for å hente hjem storfe på rømmen.

Silje Morønning Bækken og Vegard Bækken i Os har også investert i Nofence-klaver, og 55 voksne sauer med lam som beiter i området øst for Os sentrum går med Nofence-klaver. Tidligere år var det store utfordringer knyttet til at sauen kom ned i Os sentrum og oppholdt seg ved kommunehuset og idrettsanlegget m.m. I år styrer brukerne beitedyrene opp mot Hummelfjell der det er svært godt beite. Her får dyrene gå i fred og brukerne har god kontroll og kan styre videre beitebruk utover i sesongen.

Bonde Øistein Aasen med mjølkeproduksjon på setra har prøvd Nofence-teknologien i sommer. Dette har gitt mjølkebonden en helt ny hverdag.  Nå har han hatt full kontroll på dyra, samtidig som dyrene får utnyttet de gode utmarksbeiteressursene til produksjon av mjølk. 

• Se video av mjølkekua til Øistein Aasen.

Alle brukerne er svært godt fornøyd med teknologien, men er spent på varigheten av klavene. Levetiden til klavene/elektronikken vil ha svært stor innvirkning på investeringskostnadene knyttet til denne teknologien. Det er stor interesse for teknologi på beitedyr blant bøndene i Innlandet. Dette gjelder først og fremt teknologi som angir posisjonen til dyra (radiobjeller), og omtrent alle beitelag har noen dyr med radiobjeller. Det er i år stor interesse også for teknologi der en kan styre beitedyrene (Nofence). Av rammen til ordningen «Tilskudd til tiltak i beiteområder» bevilges 20prosent-30prosent til investeringer i teknologi.

Kontakt: Jorunn Stubsjøen, tlf. 62 55 12 06, fmhejst@fylkesmannen.no

Tilskudd til skogbrukstiltak i Innlandet

Innlandet er et stort og variert skogfylke med ca. 25 prosent av det produktive skogarealet og ca. 40 prosent av hogstaktiviteten i landet. Fylket strekker seg fra de tunge skogstrøkene i sør, Glåmdalen og Hadeland/Landområdene til de mer marginale fjellskogområdene i nord-nordvest med store vernskogarealer og mindre bestokning og mer begrensa virkesressurser på arealene. For Fylkesmannen i Innlandet er det et mål å legge til rette for et aktivt skogbruk i hele fylket og at virkemidlene til dette brukes aktivt for å oppnå dette. Det gjelder både for de midlene som Fylkesmannen forvalter, de som kommer med sentrale rammer frå staten og de kommunene forvalter. 2020 har vært et spesielt år, først med den store usikkerheten for om utenlandsk arbeidskraft kunne komme til vårsesongen, senere med et ekstra tilskudd for å holde oppe aktiviteten i skogbruket gjennom året, selv om virkeslageret av massevirke ble stort gjennom hele sommeren og høsten. Fylkesmannen er imponert over hvordan skogeierne skogbrukets næringsaktører og kommunene har stått på, tilpasset seg og brukt virkemidlene, slik at skogbruket har holdt aktiviteten på et høyt nivå gjennom året. Det vises også gjennom denne korte oversikten over de ulike virkemiddelordningene:

Driftstilskudd til å opprettholde hogstaktivitet i skogbruket har truffet godt i Innlandet

Den ekstraordinære tilskuddsordningen ble innført for å avhjelpe en vanskelig situasjon for skogsentreprenørene og trådde i kraft 9. juni i år. Innlandet ble tildelt 10,69 millioner kr av en nasjonal ramme på 50 millioner kr. Det er pr. 2.12 bevilget 8,26 millioner kr til rundt 200 søknader. Det fordeler seg på 1,4 millioner kr i tilskudd til tynning, 6,4 millioner kr til drifter med høy kostnad og 0,4 millioner kr i ekstra tilskudd til taubanedrifter.  Frist for å søke tilskudd og anmode om utbetaling av tilskudd var den 30.11. Særlig tilskuddet til drifter med høy driftskostnad har gitt stor respons, mens tilskudd til tynning nok kom inn på en mindre gunstig tid på året for tynning. Høy etterspørsel etter sagtømmer etter sommerferien førte også til at det bli mindre fokus på dette tilskuddet enn forventet.

Ordningen er videreført til 1. mars i revidert statsbudsjett. Det tilføres ikke friske midler, så det er kun en forlengelse av fristen for anmodning om utbetaling og forskriftens varighet.

Rekordhøyhøy skogkulturaktivitet i 2020

Ved inngangen til årets skogkultursesong var det nok mange som var spente på hva smittevernstiltakene ville gjøre med tilgangen til arbeidskraft. Alt tyder på at dette må ha gått veldig bra, for tallene fra skogfondsregnskapet viser at det har vært stor skogkulturaktivitet i Innlandet, og skogkulturtilskuddene har virkelig gått unna. I den opprinnelige tildelingen fikk Innlandet tildelt 21,5 millioner kroner til skogkultur og miljøtiltak. Senere har vi fått en tildeling på ytterligere 4,2 millioner Til tross for at Innlandet virkelig viser nøysomhet da de fastsetter tilskuddsnivået så blir pengesekken likevel for liten. Til tross for den ekstra tildelingen av tilskudd så viste deg seg at vi har behov for ytterligere ca. 2 millioner Dermed blir det noen skogeiere som ikke får overført skogkulturtilskuddet før i 2021. Men at behovet for tilskudd er stort er jo bare et tegn på at aktiviteten i Innlandsskogbruket er høy!

Mange skogeiere sto for skogplantinga selv

Plantetilskuddet til vårplanting var et ekstraordinært tilskudd i 2020. Dette var et nasjonalt tiltak for å sikre arbeidskraft til vårplantinga. Andelslagene fikk sine tilskudd direkte fra Landbruksdirektoratet. Der plantearbeidet derimot ble utført av skogeier eller av lokale entreprenører engasjert av skogeier ble tilskuddet utbetalt til skogeiers skogfondkonto. Tilskuddet var fastsatt til 1,30 kr/plante. I Innlandet fikk skogeierne utbetalt til sammen nesten 4 millioner kroner i plantetilskudd til vårplanting. Dette vil si at skogeiere og lokale «småentreprenører» plantet litt over 3 millioner planter i årets vårplanting. Her kan vi vel trygt si at skogeierne var med på å ta ansvar i ei vanskelig og utfordrende tid!

Innlandet tar 2/3 av klimamidlene i skogbruket

Det er en nasjonal målsetting om å sikre et skogbruk som gir økt CO₂-fangst. Som en del av dette er det etablert tilskuddsordninger til tettere plantinger, og til gjødsling av skog. Begge disse tilskuddsordningene er nå godt etablert. I år har det på nasjonalt nivå vært ca. 24,5 millioner kroner til disposisjon til disse tilskuddsordningene. Skogbruket i Innlandet har tatt godt for seg av denne potten, og ifølge skogfondregnskapet har ca. 15,7 millioner kroner blitt tildelt til skogeiere i Innlandet (11,3 millioner til tettere planting og 4,4 millioner til gjødsling). Dette vil si hele 64 prosent av den nasjonale potten!

Tilskuddsmidlene til vegbygging og drift blir brukt opp

Innlandet tildeles en samlet tilskuddsramme til investering i skogsbilveger og driftstilskudd. Disponible midler for 2020 var 19, 6 millioner kr etter at det var trukket inn midler til ekstra plantetilskudd og det var tilbakeført noen midler fra prosjekt som ikke ble gjennomført i 2019. I 2020 ble også kommunene igjen gitt ansvaret for å forvaltetilskuddsmidlene til vei og drift. Fylkesmannen tildelte midlene til kommunene etter budsjett og tiltaksplaner i tråd med statlige retningslinjer. Med mange kommuner, gir dette små bevilgninger til enkelt kommuner og gjør at det krever godt samarbeid regionvis om dette skal fungere om det skal bli tilskudd til dels tunge og store investeringsprosjekter. Erfaringen er nok at det hadde vært bedre om dette tilskuddet var forvaltet samlet for et større geografisk område, siden tilskuddsbehovet varierer så mye, avhengig av om det settes i verk store veiprosjekt. Likevel har kommunene i hovedsak klart å samarbeide regionalt og klart å tildele midlene til gode tiltak både for drift med taubane og til veiprosjekter, selv om mye har stått ufordelt helt til det siste. Fortsatt er det 3,6 millioner kr som ikke er tildelt noe prosjekt, men kommunene melder de har prosjekt som midlene skal tildeles i inneværende år. Det er nå bevilget 18,9 millioner kr til vegprosjekter og 1,3 millioner kr til taubanedrifter.

Signalene er at alle midlene blir bundet opp i år. Mye vil bli brukt i prosjekter som kommer i 2021.  Spesielt begynner bruregistreringsprosjektene som har gått å merkes og det er begynt å komme flere søknader om tilskudd til bruer som ikke hadde tilfredsstillende standard og bæreevne, selv om aktiviteten ut fra tilstandsregistreringen både på bruer spesielt og av skogsveinettet i tidligere år viser at byggeaktiviteten burde vært større. 

Innlandet har tatt vel imot tilskudd til miljøtiltak i skog

Også i 2020 ble det øremerket 8 millioner kroner i en nasjonal ramme til å ivareta og videreutvikle miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skog. Fra Innlandet ble det i år utbetalt om lag 1,1 millioner kroner til miljøtiltak i skog, hovedsakelig til langsiktig bevaring av nøkkelbiotoper. Det kom inn 28 søknader i ordningen. En forutsetning for tilskudd er en tiårig avtale mellom skogeier og kommune om bevaring av omsøkte miljøverdier.

Kontakt: Carl Olav Holen, 61 26 61 55, caoho@fylkesmannen.no

Norwegian Wood Cluster er tatt opp som Arena-klynge

I november ble det offentliggjort at Norwegian Wood Cluster (NWC) har blitt en del av Arena-programmet i Innovasjon Norge, Norwegian Innovation Clusters. Norwegian Wood Cluster er et utvidet samarbeid i verdikjeden skog, industri og bygg som skal utvikles til en internasjonalt ledende næringsklynge for industrielt, bærekraftig trebyggeri. Sterke næringsklynger er et av tiltakene det satses på i realiseringen av bioøkonomistrategien i Innlandet.

Arena-programmet er en anerkjennelse av klyngens arbeid og potensialet til medlemmene. Gjennom programmet vil klyngen få et årlig tilskudd til Innovasjonsdrift, samt faglig oppfølging, og oppkobling på ulike miljøer og muligheter i norsk næringsliv. NWC blir nå en del av en eksklusiv gruppe klynger som har denne støtten fra Innovasjon Norge.

NWC har jobbet godt med å kvalifisere seg til å bli en del av Arena-programmet. Det er etablert egne faggrupper, de har rekruttert stadig flere medlemsbedrifter og det er generelt en høy aktivitet i klyngen.

– Dette har vi jobba for lenge, og det er stas at vi nå får denne anerkjennelsen for jobben vi gjør, og det vi som klynge ønsker å skape for våre medlemmer og for samfunnet. Dette beviser at klyngen, og medlemmene, har et stort potensial og kan stå i front i utviklingen av nye norske og bærekraftige arbeidsplasser. Dette er et viktig moment for hvordan vi skal skape morgendagens løsninger og fremme trenæringen i Innlandet, landet og verden for øvrig, sier klyngeleder Knut Skinnes.

• Les mer om www.NWCluster.no.

Klyngeleder: Knut Skinnes, 970 43 004, knut.skinnes@NWCluster.no

Kontakt: Kjell Joar Rognstad, 911 56 717, fmopkjr@fylkesmannen.no.